Statsforvalteren i Nordland slutter seg til at en grundig kartlegging av barnets behov er viktig for at barnevernet skal kunne gi nødvendig hjelp. Vi vurderer at innføring av ordningen med tverrfaglig helsekartlegging er viktig for i større grad å sikre tilstrekkelige opplysninger om barns somatiske og psykiske helseutfordringer i saker der barnevernet har besluttet å plassere barn utenfor hjemmet.
Departementet vurderer at det er behov for et statlig andrelinjetilbud for helsekartlegging i tilfeller hvor barnevernstjenesten beslutter at et barn bør flyttes ut av hjemmet, og foreslår at tilbudet legges til Bufetat. Statsforvalteren i Nordland vurderer at det ikke er hensiktsmessig at ansvaret for kartleggingen legges til Bufetat. Av hensyn til geografi og infrastruktur vil være mer hensiktsmessig å legge tilbudet til BUP-systemet, som allerede er godt utbygd og i større grad tilgjengelig enn Bufetats tilbud i vårt fylke. I tillegg erfarer vi at det er store utfordringer med å rekruttere psykologer, leger og psykiatere generelt i Nordland, og spesielt utfordrende når det gjelder stillinger som ikke har tilknytning til spesialisthelsetjenesten. Dersom departementet likevel velger å legge kartleggingsteamene til Bufetat, mener vi det vil være en fordel at helsepersonellet er ansatt i helsetjenesten.
Departementet foreslår at tilbud om helsekartlegging avgrenses til tilfeller hvor barnevernstjenesten har tatt beslutning om at det skal fremmes sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering, eller der det foreligger samtykke til plassering utenfor hjemmet. Det vises til at barneverntjenesten også på et senere tidspunkt kan be om helsekartlegging. Statsforvalteren er enige i at kartleggingen vil ha en verdi for å kartlegge barnets behov på daværende tidspunkt og kunne gi et bedre grunnlag for å velge riktig tiltak enn tilfellet er i mange saker i dag. Samtidig vurderer vi at å gjennomføre kartleggingen i en situasjon der barnet er i en sårbar fase med usikkerhet knyttet til fremtidig omsorgssituasjon vil påvirke utfallet av kartleggingen og rapporten. Vi mener derfor at barneverntjenesten bør få anledning til å anmode om at det gjennomføres en ny kartlegging når barnets situasjon er mer stabil. Dette for å få et bedre bilde av barnets utfordringer, noe som kan styrke oppfølgingen og danne grunnlag for evaluering av om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelige eller må justeres.
Departementet foreslår at Bufetats oppgave lovfestes som en kan -bestemmelse og at avgjørelsen om hvorvidt en helsekartlegging skal tilbys, vil bero på en skjønnsmessig vurdering fra Bufetats side. Statsforvalteren er enig i at den skjønnsmessige vurderingen av om karlegging skal tilbys må begrense seg til om barnet er innenfor målgruppen og om barneverntjenesten har besluttet at barnet skal flyttes ut av hjemmet. Vi ser imidlertid med bekymring på at Bufetat innenfor målgruppen skal utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for kartleggingstilbudet basert på blant annet økonomiske rammer. Av hensyn til likeverdige tjenester for barn i hele landet bør retten til et slikt tilbud stå sterkere. For å trekke en parallell til andre tilbud Bufetat skal gjøre tilsvarende vurderinger innenfor, viser vi til erfaringer barnevernlederne i vårt fylke formidler. De erfarer at Bufetats tiltaksapparat ikke er tilgjengelig for alle barneverntjenester med begrunnelse i kapasitet eller reiseavstand, for eksempel når det gjelder spesialiserte tiltak som MST og PMTO. Vi ber derfor om at det statlige nivået gis en overordnet plikt til å organisere kartleggingsteam slik at tilbudet er reelt tilgjengelig for alle barneverntjenester.
Departementet ber om innspill på om det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat skal svare på anmodningen, og hvor lang tidsfristen bør være. Statsforvalteren mener barneverntjenestene vil ha behov for rask avklaring på om anmodningen etterkommes eller avslås i disse sakene, og at det bør innføres en kort tidsfrist for når svaret skal foreligge. Dersom hensikten med en tverrfaglig helsekartlegging skal være å identifisere barnets behov før sak i fylkesnemnda eller plassering utenfor hjemmet som frivillig hjelpetiltak, er det viktig at prosessen med å få i gang kartleggingen gjennomføres så raskt så mulig slik at sannsynligheten for at rapporten foreligger før tiltak skal vedtas og iverksettes blir størst mulig.
Statsforvalteren vil for øvrig anbefale at det utarbeides tydelig veiledning til barneverntjenestene når det gjelder reglene rundt innhenting av samtykke til helsekartlegging slik at det sikres at det gis tilstrekkelig informasjon til foreldre som skal samtykke.
Departementet vurderer at det er behov for et statlig andrelinjetilbud for helsekartlegging i tilfeller hvor barnevernstjenesten beslutter at et barn bør flyttes ut av hjemmet, og foreslår at tilbudet legges til Bufetat. Statsforvalteren i Nordland vurderer at det ikke er hensiktsmessig at ansvaret for kartleggingen legges til Bufetat. Av hensyn til geografi og infrastruktur vil være mer hensiktsmessig å legge tilbudet til BUP-systemet, som allerede er godt utbygd og i større grad tilgjengelig enn Bufetats tilbud i vårt fylke. I tillegg erfarer vi at det er store utfordringer med å rekruttere psykologer, leger og psykiatere generelt i Nordland, og spesielt utfordrende når det gjelder stillinger som ikke har tilknytning til spesialisthelsetjenesten. Dersom departementet likevel velger å legge kartleggingsteamene til Bufetat, mener vi det vil være en fordel at helsepersonellet er ansatt i helsetjenesten.
Departementet foreslår at tilbud om helsekartlegging avgrenses til tilfeller hvor barnevernstjenesten har tatt beslutning om at det skal fremmes sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering, eller der det foreligger samtykke til plassering utenfor hjemmet. Det vises til at barneverntjenesten også på et senere tidspunkt kan be om helsekartlegging. Statsforvalteren er enige i at kartleggingen vil ha en verdi for å kartlegge barnets behov på daværende tidspunkt og kunne gi et bedre grunnlag for å velge riktig tiltak enn tilfellet er i mange saker i dag. Samtidig vurderer vi at å gjennomføre kartleggingen i en situasjon der barnet er i en sårbar fase med usikkerhet knyttet til fremtidig omsorgssituasjon vil påvirke utfallet av kartleggingen og rapporten. Vi mener derfor at barneverntjenesten bør få anledning til å anmode om at det gjennomføres en ny kartlegging når barnets situasjon er mer stabil. Dette for å få et bedre bilde av barnets utfordringer, noe som kan styrke oppfølgingen og danne grunnlag for evaluering av om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelige eller må justeres.
Departementet foreslår at Bufetats oppgave lovfestes som en kan -bestemmelse og at avgjørelsen om hvorvidt en helsekartlegging skal tilbys, vil bero på en skjønnsmessig vurdering fra Bufetats side. Statsforvalteren er enig i at den skjønnsmessige vurderingen av om karlegging skal tilbys må begrense seg til om barnet er innenfor målgruppen og om barneverntjenesten har besluttet at barnet skal flyttes ut av hjemmet. Vi ser imidlertid med bekymring på at Bufetat innenfor målgruppen skal utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for kartleggingstilbudet basert på blant annet økonomiske rammer. Av hensyn til likeverdige tjenester for barn i hele landet bør retten til et slikt tilbud stå sterkere. For å trekke en parallell til andre tilbud Bufetat skal gjøre tilsvarende vurderinger innenfor, viser vi til erfaringer barnevernlederne i vårt fylke formidler. De erfarer at Bufetats tiltaksapparat ikke er tilgjengelig for alle barneverntjenester med begrunnelse i kapasitet eller reiseavstand, for eksempel når det gjelder spesialiserte tiltak som MST og PMTO. Vi ber derfor om at det statlige nivået gis en overordnet plikt til å organisere kartleggingsteam slik at tilbudet er reelt tilgjengelig for alle barneverntjenester.
Departementet ber om innspill på om det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat skal svare på anmodningen, og hvor lang tidsfristen bør være. Statsforvalteren mener barneverntjenestene vil ha behov for rask avklaring på om anmodningen etterkommes eller avslås i disse sakene, og at det bør innføres en kort tidsfrist for når svaret skal foreligge. Dersom hensikten med en tverrfaglig helsekartlegging skal være å identifisere barnets behov før sak i fylkesnemnda eller plassering utenfor hjemmet som frivillig hjelpetiltak, er det viktig at prosessen med å få i gang kartleggingen gjennomføres så raskt så mulig slik at sannsynligheten for at rapporten foreligger før tiltak skal vedtas og iverksettes blir størst mulig.
Statsforvalteren vil for øvrig anbefale at det utarbeides tydelig veiledning til barneverntjenestene når det gjelder reglene rundt innhenting av samtykke til helsekartlegging slik at det sikres at det gis tilstrekkelig informasjon til foreldre som skal samtykke.