Høringsuttalelse fra Statsforvalteren i Trøndelag - tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
Statsforvalteren i Trøndelag vil innledningsvis understreke at vi er positive til departementets forslag om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Vi ser imidlertid at det er behov for avklaringer og tydeliggjøringer.
Aktuelle faggrupper, rekruttering og organisering
Departementet ønsker innspill på aktuelle faggrupper i kartleggingsteamene. Departementet legger til grunn at det er behov for spesialisert kompetanse innen helse- og barnevernfag, og nevner at kartleggingsteamene f.eks. kan bestå av lege eller psykiater, psykologer og spesialisert barnevernfaglig kompetanse. Departementet legger til grunn at teamene i tillegg skal bestå av administrativ-/ledelseskompetanse. Statsforvalteren i Trøndelag støtter departementets vurdering av at det er behov for spesialisert kompetanse innen helse- og barnevernfag. Vi er av den oppfatning at for å sikre en bredest mulig kartlegging er det behov for spesialisert kompetanse. Vi mener derfor at hvert av teamene bør ha en barnepsykiater og en psykolog med spesialisering innen barn og unge. Men det må være rom for at man alternativt kan benytte lege eller psykolog som er under spesialisering og som har relativt kort tid igjen til oppnådd spesialitet.
I region Midt er det allerede nå store utfordringer knyttet til tilgangen på barnepsykiatere og psykologer med spesialisering innen barn og unge. Dette sammenholdt med at den foreslåtte organiseringen fremstår med uklare rammer (se nedenfor), gjør at vi er bekymret for at det kan bli store utfordringer knyttet til rekrutteringen av nevnte yrkesgrupper.
Departementet foreslår at karleggingsteamene legges organisatorisk og fysisk til det statlige barnevernet, eksempelvis i egne avdelinger tilknyttet sentre for foreldre og barn og eksisterende akuttinstitusjoner. Videre foreslår departementet at psykiaterne/legene skal være ansatt i spesialisthelsetjenesten, mens psykologene enten kan være ansatt i Bufetat eller spesialisthelsetjenesten. Etter Statsforvalteren i Trøndelag sin vurdering, er organisering av kartleggingsteamene utfordrende. Vi legger til grunn at helsekartlegging som skissert i høringsnotatet er å anse som helsehjelp, se senere under avsnitt «Tilsyn». Dette må tas hensyn til i organiseringen, slik at ansvarlig virksomheten legger til rette på en måte som ivaretar at helsehjelpen kan utføres på en forsvarlig måte, jf. bla. helsepersonelloven § 4 og øvrige relevante bestemmelser. Vi vurderer at de helsejuridiske forholdene må avklares før man tar beslutning om hvordan tjenesten skal organiseres. Pasientenes rettigheter etter helselovgivningen, og pasientenes og foreldrenes rettssikkerhet må også tas i betraktning ved utformingen og organiseringen av tjenesten.
Tidsfrist for Bufetat
Departementet ønsker innspill på om det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging, og hvor lang en eventuell tidsfrist bør være. Statsforvalteren i Trøndelag mener at det bør lovfestes en slik frist, og foreslår at fristen settes til en uke. Vår oppfatning er at en tidsfrist vil være med på å fremme framdriften i helsekartleggingen, og med tanke på den korte tiden som er til rådighet, må fristen være kort.
Tidspunkt for når helsekartlegging kan tilbys
Departementet foreslår at barneverntjenesten kan anmode om helsekartlegging av barnet når det besluttes at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. Bestemmelsen angir fra hvilket tidspunkt barneverntjenesten kan be Bufetat om helsekartlegging. Departementet legger til grunn at dette ikke er til hinder for at barneverntjenesten på et senere tidspunkt under plassering ber om helsekartlegging, og som innebærer at barneverntjenesten kan be om helsekartlegging i etterkant av at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. For frivillige plasseringer kan barneverntjenesten be om kartlegging når det foreligger samtykke til at barnet skal plasseres utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd. Departementet ber om innspill på tidspunktet for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging.
Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at barneverntjenesten senest skal kunne be om helsekartlegging når det besluttes at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. Vi ber departementet i tillegg vurdere om det bør være en mulighet for at det kan anmodes om helsekartlegging på et tidligere tidspunkt, i særskilte tilfeller. Terskelen bør legges til når «det er vurdert at barnet må flyttes ut av hjemmet».
Vi støtter for øvrig forslaget om at barneverntjenesten skal ha mulighet til å anmode om helsekartlegging også etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering.
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c at helsehjelp er «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell.» Helsekartleggingen vil måtte anses som medisinsk/ psykologisk utredning som foretas av helsepersonell, og det vil etter vår vurdering følgelig være helsehjelp i lovens forstand. Samtidig legges det opp til i departementets forslag at kartleggingen skal inneholde vurderinger foretatt av ansatte i Bufetat med spesialisert barnevernfaglig kompetanse. Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at det er behov for å avklare om og på hvilken måte helsekartleggingen kan ettergås. Vil det f.eks. være anledning til å få vurdert mulig pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4, jf. helsepersonelloven § 15? Vi vurderer også at det er behov for å avklare om det skal kunne føres tilsyn med arbeidet kartleggingsteamet gjør.
Departementet legger til grunn at undersøkelsene og vurderingene som gjøres av helsepersonell i kartleggingsteamene er å betrakte som en sakkyndigvurdering og at teamene er å betrakte som sakkyndigteam. Dersom det er tale om sakkyndigvurdering, er vårt spørsmål om vurderingen skal forelegges Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernloven § 2-5. En eventuell behandling i barnesakkyndig kommisjon vil øke tidspresset ved helsekartleggingen.
Det legges opp til at det beror på skjønnsmessig vurdering fra Bufetats side om helsekartlegging skal tilbys, og at vurderingen som gjøres i den enkelte sak ikke regnes som enkeltvedtak. Departementet foreslår videre at kommunal barneverntjenesten gis en plikt til å vurdere om de skal be Bufetat om en helsekartlegging, og at barneverntjenestens vurdering i den enkelte sak ikke skal regnes som enkeltvedtak. Avgjørelsene kan dermed ikke påklages til Statsforvalteren etter barnevernloven § 6-5. Statsforvalteren plikter å føre tilsyn med den kommunale barneverntjenesten, jf. barnevernloven §§ 2-3 og 2-3b annet ledd. Videre plikter Statsforvalteren å føre tilsyn med lovligheten av «andre statlige tjenester og tiltak» etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 2-3b siste ledd. Det er ønskelig fra Statsforvalteren i Trøndelag sin side at departementet vurderer og sier noe om Statsforvalterens tilsynsplikter på nevnte to områder.
Økonomiske konsekvenser
I en del tilfeller vil fysisk og psykisk sykdom påvises gjennom helsekartleggingen. Statsforvalteren i Trøndelag er av den oppfatning at det er viktig helsetjenestene tilføres tilstrekkelig med ressurser for å håndtere økt pågang som følge av at det avdekkes sykdom ved kartleggingene.
Marita R. Ugseth (e.f.)
seksjonsleder barnevern
Oppvekst- og velferdsavdelingen
Helse- og omsorgsavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent
Aktuelle faggrupper, rekruttering og organisering
Departementet ønsker innspill på aktuelle faggrupper i kartleggingsteamene. Departementet legger til grunn at det er behov for spesialisert kompetanse innen helse- og barnevernfag, og nevner at kartleggingsteamene f.eks. kan bestå av lege eller psykiater, psykologer og spesialisert barnevernfaglig kompetanse. Departementet legger til grunn at teamene i tillegg skal bestå av administrativ-/ledelseskompetanse. Statsforvalteren i Trøndelag støtter departementets vurdering av at det er behov for spesialisert kompetanse innen helse- og barnevernfag. Vi er av den oppfatning at for å sikre en bredest mulig kartlegging er det behov for spesialisert kompetanse. Vi mener derfor at hvert av teamene bør ha en barnepsykiater og en psykolog med spesialisering innen barn og unge. Men det må være rom for at man alternativt kan benytte lege eller psykolog som er under spesialisering og som har relativt kort tid igjen til oppnådd spesialitet.
I region Midt er det allerede nå store utfordringer knyttet til tilgangen på barnepsykiatere og psykologer med spesialisering innen barn og unge. Dette sammenholdt med at den foreslåtte organiseringen fremstår med uklare rammer (se nedenfor), gjør at vi er bekymret for at det kan bli store utfordringer knyttet til rekrutteringen av nevnte yrkesgrupper.
Departementet foreslår at karleggingsteamene legges organisatorisk og fysisk til det statlige barnevernet, eksempelvis i egne avdelinger tilknyttet sentre for foreldre og barn og eksisterende akuttinstitusjoner. Videre foreslår departementet at psykiaterne/legene skal være ansatt i spesialisthelsetjenesten, mens psykologene enten kan være ansatt i Bufetat eller spesialisthelsetjenesten. Etter Statsforvalteren i Trøndelag sin vurdering, er organisering av kartleggingsteamene utfordrende. Vi legger til grunn at helsekartlegging som skissert i høringsnotatet er å anse som helsehjelp, se senere under avsnitt «Tilsyn». Dette må tas hensyn til i organiseringen, slik at ansvarlig virksomheten legger til rette på en måte som ivaretar at helsehjelpen kan utføres på en forsvarlig måte, jf. bla. helsepersonelloven § 4 og øvrige relevante bestemmelser. Vi vurderer at de helsejuridiske forholdene må avklares før man tar beslutning om hvordan tjenesten skal organiseres. Pasientenes rettigheter etter helselovgivningen, og pasientenes og foreldrenes rettssikkerhet må også tas i betraktning ved utformingen og organiseringen av tjenesten.
Tidsfrist for Bufetat
Departementet ønsker innspill på om det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging, og hvor lang en eventuell tidsfrist bør være. Statsforvalteren i Trøndelag mener at det bør lovfestes en slik frist, og foreslår at fristen settes til en uke. Vår oppfatning er at en tidsfrist vil være med på å fremme framdriften i helsekartleggingen, og med tanke på den korte tiden som er til rådighet, må fristen være kort.
Tidspunkt for når helsekartlegging kan tilbys
Departementet foreslår at barneverntjenesten kan anmode om helsekartlegging av barnet når det besluttes at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. Bestemmelsen angir fra hvilket tidspunkt barneverntjenesten kan be Bufetat om helsekartlegging. Departementet legger til grunn at dette ikke er til hinder for at barneverntjenesten på et senere tidspunkt under plassering ber om helsekartlegging, og som innebærer at barneverntjenesten kan be om helsekartlegging i etterkant av at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. For frivillige plasseringer kan barneverntjenesten be om kartlegging når det foreligger samtykke til at barnet skal plasseres utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd. Departementet ber om innspill på tidspunktet for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging.
Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at barneverntjenesten senest skal kunne be om helsekartlegging når det besluttes at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. Vi ber departementet i tillegg vurdere om det bør være en mulighet for at det kan anmodes om helsekartlegging på et tidligere tidspunkt, i særskilte tilfeller. Terskelen bør legges til når «det er vurdert at barnet må flyttes ut av hjemmet».
Vi støtter for øvrig forslaget om at barneverntjenesten skal ha mulighet til å anmode om helsekartlegging også etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering.
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c at helsehjelp er «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell.» Helsekartleggingen vil måtte anses som medisinsk/ psykologisk utredning som foretas av helsepersonell, og det vil etter vår vurdering følgelig være helsehjelp i lovens forstand. Samtidig legges det opp til i departementets forslag at kartleggingen skal inneholde vurderinger foretatt av ansatte i Bufetat med spesialisert barnevernfaglig kompetanse. Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at det er behov for å avklare om og på hvilken måte helsekartleggingen kan ettergås. Vil det f.eks. være anledning til å få vurdert mulig pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4, jf. helsepersonelloven § 15? Vi vurderer også at det er behov for å avklare om det skal kunne føres tilsyn med arbeidet kartleggingsteamet gjør.
Departementet legger til grunn at undersøkelsene og vurderingene som gjøres av helsepersonell i kartleggingsteamene er å betrakte som en sakkyndigvurdering og at teamene er å betrakte som sakkyndigteam. Dersom det er tale om sakkyndigvurdering, er vårt spørsmål om vurderingen skal forelegges Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernloven § 2-5. En eventuell behandling i barnesakkyndig kommisjon vil øke tidspresset ved helsekartleggingen.
Det legges opp til at det beror på skjønnsmessig vurdering fra Bufetats side om helsekartlegging skal tilbys, og at vurderingen som gjøres i den enkelte sak ikke regnes som enkeltvedtak. Departementet foreslår videre at kommunal barneverntjenesten gis en plikt til å vurdere om de skal be Bufetat om en helsekartlegging, og at barneverntjenestens vurdering i den enkelte sak ikke skal regnes som enkeltvedtak. Avgjørelsene kan dermed ikke påklages til Statsforvalteren etter barnevernloven § 6-5. Statsforvalteren plikter å føre tilsyn med den kommunale barneverntjenesten, jf. barnevernloven §§ 2-3 og 2-3b annet ledd. Videre plikter Statsforvalteren å føre tilsyn med lovligheten av «andre statlige tjenester og tiltak» etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 2-3b siste ledd. Det er ønskelig fra Statsforvalteren i Trøndelag sin side at departementet vurderer og sier noe om Statsforvalterens tilsynsplikter på nevnte to områder.
Økonomiske konsekvenser
I en del tilfeller vil fysisk og psykisk sykdom påvises gjennom helsekartleggingen. Statsforvalteren i Trøndelag er av den oppfatning at det er viktig helsetjenestene tilføres tilstrekkelig med ressurser for å håndtere økt pågang som følge av at det avdekkes sykdom ved kartleggingene.
Marita R. Ugseth (e.f.)
seksjonsleder barnevern
Oppvekst- og velferdsavdelingen
Helse- og omsorgsavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent