Finans Norge

Finans Norge takker for muligheten til å komme med innspill til høringen om utsatt innføring av krav til bærekraftsrapportering. Oppsummert er Finans Norge positive til «stop the clock»-direktivet. Det pågående forenklingsarbeidet innebærer stor usikkerhet rundt fremtidige rapporteringsplikter, og den foreslåtte utsettelsen vil gi mer forutsigbarhet og redusere unødvendig ressursbruk i perioden.

Norsk finansnæring er glade for å se at norske myndigheter legger vekt på samtidig implementering som EU, og oppfordrer til å opprettholde dette fokuset også i forbindelse med kommende forenklingsforslag. Videre oppfordrer Finans Norge norske myndigheter til å jobbe med EU for harmonisering av finansspesifikt regelverk som legger til grunn CSRD-rapportering som datakilde og være en aktiv pådriver for å gjøre det enkelt for norske foretak å rapportere frivillig om bærekraft, som et ledd i å redusere det potensielle datagapet som kan oppstå som følge av forenklingstiltakene.

Regelverksutviklingen innen bærekraftig finans holder et høyt tempo, og er nå aktualisert av de pågående forenklingsprosessene i EU. Finans Norge mener det er viktig at norske myndigheter involverer seg aktivt i europeisk regelverksutvikling knyttet til energi, klima og bærekraft, og at det opprettholdes et høyt ambisjonsnivå for å sikre at omstillingen ikke stopper opp.

Samtidig implementering av regelverk i EU og Norge er sentralt for å gi like konkurransevilkår for norske og utenlandske foretak. Norske myndigheter har implementert bærekraftsrapporteringsdirektivet og taksonomien i norsk lov, men bærekraftsrapporteringsdirektivet er enda ikke inntatt i EØS-avtalen. Det er sentralt at norske myndigheter gjennomfører eventuelle forenklinger samtidig som EU, slik at ikke norske foretak i en periode må forholde seg til andre rapporteringskrav enn europeiske selskaper. Det er derfor positivt at Finansdepartementet tar sikte på å endre de norske overgangsreglene for bærekraftsrapportering slik at norske foretak kan forholde seg til de samme tidsfristene som sine europeiske konkurrenter i lys av Omnibus I. Dette sikrer forutsigbarhet for norske foretak som etter gjeldende regler skulle rapportert iht. CSRD for regnskapsåret 2025 og 2026.

Finans Norge oppfordrer finansdepartementet til å etterstrebe lik implementering som EU også i kommende lovendringer som følge av Omnibus I og andre forenklingstiltak. Det er viktig at norske myndigheter er tydelige i sin kommunikasjon rundt samtidig implementering og deres forventninger til foretakene det gjelder. Dette er sentralt for å unngå regulatorisk usikkerhet for disse foretakene. Etterslep på tilstøtende EØS-regelverk knyttet til energi, klima og bærekraft (eksisterende og kommende), kan forsinke tempo på omstillingen og påvirke norske selskapers konkurransekraft.

Myndighetene bør arbeide aktivt for å sikre næringslivet tilgang på den informasjonen de trenger for å kunne analysere og håndtere risiko, muligheter og påvirkninger i den bærekraftige omstillingen. Næringslivets omstilling er sentralt for å at samfunnet som helhet skal kunne nå de ambisiøse målene som fortsatt ligger fast, og som norsk finansnæring støtter.

Finansnæringen er i en særstilling siden finansforetak både er rapporteringspliktige selv, men også storforbrukere av andre foretaks rapporterte bærekraftsinformasjon. Omnibus vil begrense finansforetakenes tilgang på bærekraftsdata. Redusert datatilgang kan føre til at finansnæringen må bruke tid og ressurser for å fremskaffe relevant informasjon fra kunder og investeringer, og selskaper med kundeforhold i flere banker/finansforetak vil måtte oppgi samme informasjon flere ganger.

Bærekraftsinformasjon benyttes blant annet til å etterleve rapporteringskrav og krav om risikohåndtering i CSRD, SFDR og kapitalkravsregelverket for banker og forsikringsforetak. Finans Norge oppfordrer norske myndigheter til å jobbe med EU for harmonisering av finansspesifikt regelverk som legger til grunn CSRD-rapportering som datakilde, og ved å legge til rette for økt bruk frivillig bærekraftsrapportering av høy kvalitet.

Ved innføringen av CSRD opphørte regnskapsloven §3-3c om store foretaks plikt til å utarbeide redegjørelse om samfunnsansvar. Dette innebærer at en del store foretak som var omfattet av §3-3c, men som ikke var en del av første rapporteringsbølge iht. CSRD, mister en plikt til å redegjøre om samfunnsansvar som de tidligere hadde. Avhengig av hvor Omnibus I lander, kan dette vakuumet bli mer langvarig enn man opprinnelig hadde sett for seg.

Økte terskelverdier for hvem som er forpliktet til å følge bærekraftsrapporteringsdirektivet kan føre til at frivillig bærekraftsrapportering får en mer sentral rolle i omstillingen enn tidligere antatt. Det er derfor positivt at finansdepartementet trekker frem EUs standard for frivillig bærekraftsrapportering og oppfordrer ikke-rapporteringspliktige til å utarbeide frivillig bærekraftsrapportering på en enhetlig måte.

For at den frivillige standarden skal kunne gi interessentene den informasjonen de trenger, er man avhengig av at et tilstrekkelig stort antall bedrifter tar den i bruk. For å oppnå dette må det være enkelt for bedrifter å rapportere, og rapporterende foretak må oppleve at rapporteringen faktisk får forretningsmessig betydning for dem. Det offentlige bør kommunisere en tydelig forventning om at ikke-rapporteringspliktige rapporterer frivillig om bærekraft på en standardisert måte. For å legge til rette for økt bruk av VSME-standarden bør det offentlige tilstrebe gjenbruk av datapunkter fra VSME-standarden i andre forespørsler og krav til SMB-er, f.eks. i offentlige anskaffelser, i virkemiddelapparatet etc.

Finansdepartementet har oversatt standarden til norsk, noe som bidrar positivt til å senke terskelen for å gå i gang med rapporteringen. I tillegg oppfordrer Finans Norge myndighetene til å ta en rolle i utarbeidelse av veiledning, maler og Q&A-mekanismer for å gjøre det enklere for foretak å rapportere frivillig. Her er det mulig å hente inspirasjon blant annet fra det arbeidet som Erhvervelsstyrelsen har gjort i Danmark, og interessenter som NHO, Regnskap Norge, Revisorforeningen og Finans Norge er positive til å bidra.

For å bidra til at det blir enklere for interessenter å benytte seg av den frivillige rapporteringen og for å skjerme bedriftene fra utallige informasjonsforespørsler fra interessenter, bør det i tillegg etableres effektive strukturer som gir interessenter enklere tilgang til den frivillige bærekraftsrapporteringen. Frivillig rapportering spiller en sentral rolle i å inkludere små og mellomstore bedrifter i den grønne omstillingen, og for å sikre dette segmentet tilgang til markedet for bærekraftig finansiering.

Ved å etablere en nasjonal innsamlingsenhet som bedrifter kan rapportere sin frivillige bærekraftsrapportering inn til, vil antall bilaterale informasjonsforespørsler fra interessenter til bedrifter reduseres dramatisk. Dette vil gi effektiviseringsgevinster for både rapporterende foretak og brukerne av informasjonen. I tillegg er det god forberedelse til 2030, når det offentlige er pålagt å samle inn og tilgjengeliggjøre slik standardisert frivillig bærekraftsrapportering iht. forordningen om et felleseuropeisk rapporteringssystem for finansielle og ikke-finansielle bedriftsopplysninger (ESAP).

Gjennom arbeid med implementering av CSRD har finansdepartementet pekt på Brønnøysundregistrene som aktør for å samle inn og tilgjengeliggjøre lovpålagt bærekraftsrapportering. Finans Norge oppfordrer det offentlige til å også gi tydelige føringer om hvem som får i oppgave å samle inn og tilgjengeliggjøre standardisert frivillig bærekraftsrapportering.

Norge er blant de mest digitaliserte økonomiene i verden, og Brønnøysundregistrene har en velfungerende digital infrastruktur for finansiell rapportering fra foretakene. Det er naturlig å bygge videre på denne infrastrukturen og gi Brønnøysundregistrene hjemmel og mandat til å samle og videreformidle både lovpålagt og frivillig bærekraftsinformasjon fra norske foretak.