Dato: 15.03.2021 Svartype: Med merknad Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsutvalget har sendt ut hørings forslag til en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Høringsfrist: 15. mars 2021 1. Innledning Gatejuristen med underliggende prosjekter retter seg mot personer som har eller har hatt et rusproblem, samt barn og unge opp til 25 år. I 2021 er Gatejuristen til stede i 15 byer i Norge. Gatejuristen jobber med å ivareta rettssikkerheten for våre målgrupper. Gatejuristen har bred erfaring med å veilede og representere klienter som står uten annen mulighet for rettslig bistand. Gatejuristen jobber etter den grunnleggende forståelsen av at det er forskjell på å ha rett og å kunne hevde sin rett. Våre innspill baserer seg på erfaringene vi har gjort oss i dette arbeidet. 2. Generelle kommentarer til forslaget Gatejuristen ønsker velkommen et lovforslag som presiserer kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi er glade for at kommunens plikt til å ta boligsosiale hensyn i planarbeidet lovfestes. Vi er også av den oppfatning at statlig tilsyn er viktig for å sørge for at lovens krav oppfylles. De vanskeligstilte på boligmarkedet blir flere etter hvert som boligprisene øker. Det er derfor helt nødvendig at det offentliges ansvar overfor disse lovfestes. Gatejuristen mener at kommunens ansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte bør lovfestes. Dette er en gruppe som ofte ikke vil være i stand til selv å skaffe seg varig bolig. En stabil bosituasjon er helt grunnleggende, og når dette ikke er på plass er det vanskeligere å ta imot og nyttiggjøre seg velferdstjenester. Gatejuristen har gjennom mange år erfart at botilbudet til vår målgruppe ofte er dårlig og uegnet. Vårt håp er at en lovfestet plikt for kommunene til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet vil bidra til at rusgruppen sikres et tilstrekkelig antall fullverdige boliger. En stor utfordring for kommunene i dette arbeidet, er tilgangen på boliger. Det er derfor helt nødvendig at kommunene i planarbeidet tar høyde for at boliger til vanskeligstilte prioriteres. Vi erfarer ofte at personer som kommer ut fra rusbehandling ikke har noe botilbud, og havner i en bostedsløs tilværelse. Risikoen for å falle tilbake til rusen er da stor. Gatejuristen mener at bostøtteloven bør integreres i den nye loven for å få en mer helhetlig lov på det boligsosiale feltet. Vi er ikke enig i departementets vurdering om at dette arbeidet bør utsettes inntil ekspertgruppen som skal utrede bostøtten er ferdig med sitt arbeid. Departementet legger ikke opp til økte bevilgninger i gjeldende låne- og tilskuddsordninger i forbindelse med lovforslaget. Gatejuristen mener at dette er feil all den tid kommunens økonomi vil være en viktig faktor i arbeidet med boligsosial politikk. Bostøtte, startlån og tilskudd er viktige faktorer både for å kunne skaffe seg bolig, men også for å kunne beholde en bolig. Gatejuristen er derfor av den oppfatning at staten må øke overføringene til kommunene dersom loven skal fungere optimalt. Økte overføringer til kommunene vil gi et større spillerom i det boligsosiale arbeidet. 3. Forslagets punkt 10.1 Lovens formål Gatejuristen støtter departementets forslag til formål og vi er glade for at bestemmelsen sier noe om at boligen skal ligge i et nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der. Vi erfarer at det i dag tas for lite hensyn til klientens behov ved tildeling av kommunale boliger. Boligene er ofte uegnet, enten på grunn av boligens beskaffenhet eller beliggenhet. Vi har mange eksempler på at våre klienter kommer ut fra rusbehandling og får tildelt bolig i et område hvor det er mye rus. Et annet problem er at i enkelte kommuner blir personer ilagt karantenetid dersom de velger å takke nei til boligen de får tildelt, noe som medfører at de i praksis ikke har annet valg enn å ta til takke med uegnede boliger i belastede miljøer. Dette er lite hensiktsmessig og direkte uheldig, da det ofte resulterer i at personene ikke klarer å holde seg rusfrie. I enkelte byer er det også vanskelig å få byttet kommunal bolig. Vi har erfaring med at mennesker blir boende i kommunale leiligheter som ikke lenger kan sies å være i et nærmiljø som er bra. Eksempelvis der en person er blitt eller er nær ved å bli rusfri, men området en bor i er svært rusbelastet. Det er også bra at formålsparagrafen sier noe om at vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde en bolig. Mange av Gatejuristens klienter har sammensatte problemer. En stabil bosituasjon er grunnleggende for at våre klienter skal kunne nyttiggjøre seg tjenester i boligen, både helsehjelp og praktisk bistand. Det er viktig at kommunene tar i bruk boligsosiale virkemidler, som bostøtte, startlån og tilskudd for å oppfylle lovens formål om at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en bolig. 4. Forslagets punkt 10.4 Kommunens organisatoriske ansvar For at kommunene skal kunne tilrettelegge for boliger for vanskeligstilte, er det en forutsetning at kommunen vet hva behovet er. Lovforslagets punkt 4 annet ledd om at kommunen skal ha oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte er derfor viktig. Gatejuristen og andre frivillige organisasjoner besitter mye kunnskap om blant annet hvilket behov våre målgrupper har. Det ville derfor være hensiktsmessig at lovforslaget pålegger og eller anbefaler at kommunene også samarbeider med private aktører i planarbeidet, ikke bare offentlige. 5. Forslagets punkt 10.5 Kommunens plikt til å gi individuelt tilpasset bistand overfor vanskeligstilte på boligmarkedet Gatejuristen støtter departementets forslag om at bistanden skal være individuelt tilpasset den vanskeligstilte. Bestemmelsen er viktig for å sikre at den enkeltes behov ivaretas på beste måte. Gatejuristen mener også at forslaget om at kommunen i samarbeid med den enkelte skal tilpasse bistandens art og omfang til den enkeltes behov, er viktig for at det boligsosiale arbeid skal fungere på beste måte. Mange av Gatejuristens klienter trenger tett oppfølging i boligen og ellers i forhold til økonomi. Når dette ikke fungerer av ulike årsaker, resulterer det gjerne i at klienten kastes ut av boligen. Ved at den enkelte får være med å bestemme hvilken bistand han trenger, er sjansene for å lykkes større. 6. Forslagets punkt 10.6 saksbehandlingen Gatejuristen er enig med departementet i at selv om parten har klagerett etter forvaltningsloven, er det viktig at det presiseres i loven at avgjørelse om å gi bistand eller ikke skal være et enkeltvedtak. Vi er også enig i at det i vedtaket skal fremgå hvilken type bistand som skal gis. Det vil være med på å styrke kvaliteten i kommunenes bistand, ved å gi en forutberegnelighet for borgeren og tydeliggjøre for kommunens saksbehandlere hvilket oppdrag det skal leveres på. 7. Forslagets punkt 10.7 Klage Departementet foreslår at kommunens avgjørelse skal være gjenstand for klage og at Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) skal kunne prøve alle sider av vedtaket. I likhet med bestemmelsen i § 6 om enkeltvedtak, er det hensiktsmessig at det gis en egen bestemmelse om klagerett, selv om det følger av forvaltningsloven at enkeltvedtak kan påklages. 8. Forslaget 10.8 Tilsyn Etter Gatejuristens mening er Statsforvalterens tilsynsmyndighet etter § 8 nødvendig for å sikre at kommunene følger opp sitt ansvar etter loven. Dette vil gi personer som trenger bistand til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig bedre rettsikkerhet. For Gatejuristnettverket Camilla Andersson, leder Gatejuristnettverket Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
