Dato: 15.03.2021 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Lier kommune, herunder Boligkontoret og Vedtakskontoret, vedrørende forslag til Lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet Det vises til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 2. desember 2020 med vedlagt høringsnotat. Lier kommune stiller seg positive til at det kommer en egen «Boligsosial lov» og er langt på vei enige i forslag til lovtekst. Bolig regnes nå som en av de 4 velferdspilarene og det å få en egen boligsosial lov vil være med å understreke dens betydning. Bemerkninger til de ulike paragrafene: § 1 Lovens formål Formålet med loven er å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe og beholde en bolig som har tilfredsstillende størrelse og standard, og som ligger i et nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der. Lier kommune stiller seg positive til intensjonen i formålsparagrafen, men vurdere at den går for langt i forhold til å stille krav til boligen og beliggenhet. Det er bra for bruker at boligen skal ha en viss standard og størrelse, men vi vurderer at det vil skape uklarheter og en del forventninger ved å skrive dette i lovtekst uten å utdype nærmere. Det risikeres at bruker forventer at det er deres mening om hva som er tilfredsstillende standard og størrelse, mens realiteten kanskje er noe annet. Dersom lovteksten skal ha med noe rundt standard og størrelse, bør det vurderes å ha med en form for minimumskrav til standard og størrelse for ulike husstandssammensetninger (litt som det er listet ulike overnattingsalternativer kommunen kan tilby for å oppfylle plikt til å gi midlertidig botilbud etter Lov om sosiale tjenester i NAV § 27). Når det gjelder at boligen skal ligge i nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der, er det noe av samme risikoen der. Kommunen har kommunale boliger geografisk spredt i hele kommunen og er avhengig av å kunne bruke hele kommunen ved bistand til å skaffe bolig. Intensjonen i teksten er god, men vi vurderer at det ivaretas ved at kommunen gjør individuelle vurderinger i alle saker. Dersom bruker får forventning om at de skal kunne velge hvor de geografisk vil bo, vil det skape forventninger det vil være vanskelig å innfri, og potensielt skape merarbeid i form av flere klager. § 2 Virkeområde Det bør fremgå at kommunen kan ha egne forskrifter eller retningslinjer som begrenser hvilken bistand de kan få etter § 5. Det gjelder spesielt § 5 bokstav h – tildeling av kommunal bolig, hvor mange av landets kommuner har egne forskrifter eller retningslinjer for å kunne få tildelt bolig. § 5 Kommunens plikt til å gi individuelt tilpasset bistand overfor vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunen gir mye av denne bistanden i dag uten at det vedtaksfestet. Bistanden ytes som regel i forbindelse med søknad om bolig, men flere får råd og veiledning ved henvendelser via telefon og mail i tillegg. Dersom alle slike henvendelser skal ende ut i vedtak vil det medføre økt administrasjon. Dersom paragrafen blir vedtatt bør det fremkomme tydeligere når det skal lages vedtak og vedtakets innhold. Vi viser til Lov om sosiale tjenester i NAV § 17 hvor f.eks et vedtak på økonomisk rådgivning ofte ikke sier noe om hva den konkrete bistanden skal være, utover at de er innvilget råd og veiledning. Slik vi oppfatter det er dette hensiktsmessig da brukers bistandsbehov kan endre seg, og det er ofte utfordrende å vite hva det konkrete bistandsbehovet er før man har kartlagt nærmere og hatt flere samtaler. Kommunen lager i dag bare vedtak på tildeling av kommunale boliger, i tillegg til husbankens virkemidler. Vi vurderer at intensjonen i § 5 er god, men vi er usikre på om det bidrar til å gi bedre tjenester til brukerne, eller om det bidrar til å byråkratiskere bistanden og vri mer av ressursene over på administrasjon og saksbehandling fremfor den konkrete oppfølgingen / bistanden til bruker. Dersom denne paragrafen vedtas slik den står i dag vil det medføre et betydelig administrativ merarbeid for kommunen, og det forutsettes derfor at det følger økonomiske midler til kommunen dersom loven vedtas slik den foreligger i dag. Når det gjelder paragrafens 5 h, tildeling av kommunal bolig, lurer vi på hvor den står i forhold til kommunens egne retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Kommunen ønsker fortsatt å ha egne regler for tildeling av kommunale boliger, hvor blant annet krav til botid er et krav for bolig. Lier kommune er kjent med at dette gjelder for veldig mange kommuner, så det bør fremgå i loven hvordan § 5 h forholder seg til kommunenes egne retningslinjer eller forskrifter. F.eks kan ordlydene i § 5 presisere for å ha rett til bistand gitt i 5 h må søkere fylle kommunens lokale retningslinjer eller forskrift . Her blir det også viktig å avklare hvordan en eventuell klage skal behandles. I kommunens retningslinjer er det kommunens klagenemd som er klageinstans, mens i lovforslaget foreslås det at statsforvalteren skal være klageinstans på vedtak etter § 5. Kommunen opplever å ha få virkemidler innenfor dagens regelverk, når det gjelder å gi bistand til å mestre boforhold når bruker ikke ønsker helse- og omsorgstjenester. Kommunen opplever å komme til kort for brukere med sammensatt problematikk, som har samtykkekompetanse og som velger å takke nei til helse- og omsorgstjenester. Vi skulle ønske at den boligsosiale loven så på mulighet til å ha med et eget punkt om at kommunen kan sette vilkår om å ta imot hjelpetiltak for å mestre boforholdet ved behov. Hjelpetiltakene vil da ikke ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven slik at man påtvinger bruker dette, men være forankret i den boligsosiale loven og være et krav om at de som har behov for det må ta imot bistand som medvirker til at de kan få og beholde en bolig. § 6 Saksbehandlingen. Det står at kommunen ikke kan endre bistand til ugunst for den vedtaket retter seg mot. Dersom dette skal være en del av lovteksten bør det presiserer hva som ligger i «til ugunst». Begrepet gir mulighet for å skape forvirring eller uenighet mellom kommunen og bruker. Hvem «eier» hva som er til ugunst for bruker? Det bør også presiseres at dersom bruker ikke medvirker selv, kan bistanden avsluttes, uavhengig av om det er til ugunst for bruker. Dere har bedt om spesielt tilbakemelding vedrørende § 8 tilsyn Kommunen stiller seg positive til å lovfeste hjemmel for statlig tilsyn slik det er på andre områder innen helse og velferdsområdet. Tilsynet kan bidra til å sikre en mer lik behandling uavhengig av hvilken kommune man bor i. Avsluttende kommentar Lier kommune ber departementet vurdere å utarbeide en veileder til loven, tilsvarende Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV (R35/00). Dette med bakgrunn i at en del av lovhjemlene er «vide» og det er nødvendig med en presisering på hvordan de kan forstås. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
