NBBL

Dato: 15.03.2021 Svartype: Med merknad Høringinsinnspill fra NBBL - Utkast til ny boligsosial lov­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.085.000 medlemmer og forvalter 554.000 boliger i over 14.000 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 4 000 boliger i 2019. NBBL støtter etableringen av loven. Vi mener det er en god løsning at det boligsosiale arbeidet reguleres i egen lov framfor den fragmenterte fordelingen av det boligsosiale ansvaret vi har i dag. Vi mener også at det bør vurderes om kommunalt ansvar for disponering av boligsosiale virkemidler fra annet lovverk som bostøtteloven, bør legges inn i ny boligsosial lov. Boligbyggelag over hele landet er en betydelig bidragsyter og samarbeidspartner for norske kommuner for å skape et godt boligtilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette innebærer blant annet: · Boligbyggelagene har bygd et stort antall boliger i borettslag. Disse har gjennomgående god kvalitet samtidig som de er blant rimeligste boligene i markedet. Denne bebyggelsen er et godt tilbud til husstander med lave inntekter. · Kommunene har benyttet seg av muligheten til å kjøpe seg inn i ordinære borettslag for å tilby boliger til utleie for vanskeligstilte. Det kan være vellykket å innpasse vanskeligstilte i ordinære bomiljø, men enkelte av husstandene kan ha dårlig boevne og har behov for oppfølging. Noen kommuner er flinke, men det er mange kommuner som burde prioritere denne oppgaven høyere. · Vanskeligstilte kan finansiere borettslagsbolig med startlån og eventuelt etableringstilskudd. På den måten kan de eie egen bolig. Dette er en løsning NBBL mener bør brukes mer, slik at flere husstander med lavere inntekt kan eie egen bolig. Etter at etableringstilskuddet ble innlemmet i kommunerammen er det usikkerhet mht. kommunenes bruk av dette boligsosiale virkemidlet. Vi ber KMD følge opp. Hvis det viser seg at tilskuddet i liten grad blir utnyttet av kommunene mener NBBL at tilskuddene igjen må øremerkes. · Mange boligbyggelag har i dag ulike «etablerermodeller» for kjøp av ny bolig for husstander som mangler egenkapital, men som har betalingsevne. Dette gjelder ulike «leie-til-eie» - og «deleie»-modeller, kjøpsmodeller og garantiordninger. Disse modellene er i all hovedsak basert på markedsmessige vilkår. Det kan imidlertid også være aktuelt å vurdere samarbeid mellom kommuner og boligbyggelag for å legge til rette for økt bruk av modellene – også for vanskeligstilte eller for å forebygge at husstander blir vanskeligstilte. · Eldre blokker har flere steder etterinstallert heis. Disse boligene har blitt gode eldreboliger som er et godt alternativ til kommunale omsorgsboliger. Det gjelder både for eksisterende eldre beboere, og andre eldre som kjøper seg leilighet i et borettslag. NBBL mener heis i eldre blokker burde vært et større satsingsområde, og at kommunene bør ta et større ansvar. · Boligbyggelagene forvalter flertallet av borettslag og sameier, og flere kommuner har også benyttet seg av boligbyggelag til forvaltningen av egen boligmasse. · Boligbyggelagene har bygd ca. 6-7 000 omsorgsboliger i borettslag, og de aller fleste forvaltes fortsatt av boligbyggelagene. Dette er i hovedsak eldreboliger, men også boliger til funksjonshemmede og andre grupper. Her er det behov for mer samarbeid mellom kommuner og boligbyggelag, slik at utviklingshemmede skal kunne eie egen bolig. NBBL mener derfor regjeringen bør beslutte at investeringstilskuddet kan gå direkte til borettslag på særlige vilkår. Slik kan det bygges flere boliger av denne typen. Samarbeidet om boliger for vanskeligstilte mellom boligbyggelag og kommune bør videreføres og videreutvikles til felles beste. For NBBL er det derfor viktig at det i den boligsosiale loven åpnes for et slikt samarbeid. Forslag til justering av lovforslaget I høringsnotatet framgår det at den sosiale boligpolitikken handler om å hjelpe de som ikke selv klarer å skaffe seg bolig, beholde en egnet bolig, og å forebygge at folk får store boligproblemer. Dette gjentas i omtalen av Husbankens samfunnsansvar. NBBL savner forebyggingsperspektivet i loven. Vi mener forebygging bør legges inn under kommunens organisatoriske ansvar, samt i kravene til kommunene når det gjelder planlegging av boligsituasjonen for vanskeligstilte. NBBL mener private aktører kan være viktige samarbeidspartnere for kommunen når man skal arbeide for vanskeligstilte på boligmarkedet, jf. vår omtale av samarbeid mellom boligbyggelag og kommuner. Om dette legges inn i lovteksten vil det være enklere for kommunen å samarbeide med aktører utenfor egen organisasjon. Vi forslår at dette i loven legges inn under kommunenes organisatoriske ansvar. Forslag om et tillegg ( i kursiv ) i §4 Kommunens organisatoriske ansvar første ledd: Kommunen skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre offentlige og private aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet, og forebygge at husstander blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunenes organisatoriske ansvar for å forbygge at husstander blir vanskeligstilte, bør også inntas i formålsbestemmelsen § 1. Med vennlig hilsen Norske Boligbyggelags Landsforbund SA Bård Folke Fredriksen (sign.)­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ Adm. direktør Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"