🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - Forslag til nytt arbeidsmarkedstiltak – sommerjobb for unge med bistand...

NHO

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Høringssvar – Forslag til nytt arbeidsmarkedstiltak – sommerjobb for unge med bistandsbehov

NHO viser til høringsbrev med ref. 21/334 om forslag om å innføre et tilskudd til arbeidsgivere som tar inn unge arbeidssøkere med bistandsbehov i en fire ukers sommerjobb. I høringsbrevet står det at mange som er registrert hos NAV med behov for arbeidsrettet bistand, har lite eller ingen arbeidserfaring. Flere sliter med motivasjon for jobb. Tilgang på sommerjobb kan derfor gi utsatte unge verdifull arbeidserfaring og virke motiverende for videre deltakelse og aktivitet. Sommerjobb kan også gi verdifull erfaring med tanke på videre utdannings- og karrierevalg.

Tiltaket kan gjennomføres innenfor perioden fra og med 1. juni til og med 31. august. Departementet foreslår en varighet på fire uker, slik at arbeidsgiver maksimalt kan få tilskudd som kompenserer lønn i fire uker per deltaker. Departementet foreslår at tilskudd til sommerjobb utformes som en subsidiering av lønnskostnadene. Tilskuddet skal kompensere for tiltaksdeltakerens lavere produktivitet. Det gis ikke tilskudd til sommerjobb til virksomheter som har permitterte.

Arbeids- og velferdsetaten vil inngå avtaler om tilskudd til sommerjobb med arbeidsgivere som ønsker å tilby sommerjobb. NAV skal følge opp både bruker og arbeidsgiver under sommerjobbperioden for å gi støtte om nødvendig. Departementet foreslår at det åpnes opp for at tiltaket kan kombineres med mentor og inkluderingstilskudd.

Generelle kommentarer

NHO er svært bekymret for høye ledighetstall og økningen i helserelaterte ytelser blant unge. Unge er særlig rammet av koronaledighet, og de som sto uten jobb og utdanning før krisen, har nå fått et enda vanskeligere utgangspunkt for å komme i arbeid. Tiltak rettet mot unge utenfor utdanning og arbeid ble derfor viet mye oppmerksomhet av Sysselsettingsutvalget ( NOU 2021: Kompetanse, aktivitet og inntektssikring - Tiltak for økt sysselsetting) . NHO anbefaler regjeringen å følge opp disse tiltakene. Ungdom som sliter med å fullføre utdanning eller få jobb må sikres tidlig innsats og god oppfølging. Det er også viktig med tiltak som reduserer arbeidsgivers risiko ved å ta inn personer som trenger ekstra oppfølging eller tilrettelegging for å komme i jobb.

Det foregår mye godt inkluderingsarbeid i næringslivet. Samtidig har koronakrisen rammet mange bedrifter hardt, og krisen har i stor grad truffet næringer som sysselsetter personer med kort formell utdannelse. Dette påvirker også mulighetene for å rekruttere og inkludere unge med et bistandsbehov – særlig på kort sikt.

NHOs generelle erfaring er at inkludering som tar utgangspunktet i bedriftenes behov for arbeidskraft har større sjanse for å lykkes. En god forståelse av bedriftenes rekrutteringsbehov, gir bedre forutsetning for å sikre god match mellom kandidat og jobb. Et godt tillitsforhold mellom den som formidler og bedriften som ønsker å inkludere, og en visshet om at bedriften ikke løper en for stor risiko, er også faktorer som vi vet har betydning for bedriftene. Virkemidler som støtter oppunder arbeidsgivers inkluderingsinnsats (lønnstilskudd, inkluderingstilskudd, mentor, arbeidstrening etc.) må være forutsigbare og enkle å ta i bruk.

I en undersøkelse som Proba gjorde for NHO i 2018, svarte våre bedrifter at den viktigste faktoren for at bedriften skal rekruttere en person som har behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging, er at vedkommende er motivert for jobben. Det fremsto også som viktig for bedriftene med mulighet til å vurdere en kandidat gjennom praksis/utprøving . Mange (om lag 1/3) oppga også økonomisk tilskudd fra NAV som viktig.

Konkrete kommentarer til tiltaket

NHO er generelt positive til tiltak som senker terskelen inn i arbeidslivet for personer med ekstra behov for oppfølging og tilrettelegging, og at risikoen for arbeidsgiver ved ansettelser reduseres. Derfor støtter vi blant annet Sysselsettingsutvalgets forslag om økt bruk av midlertidig lønnstilskudd målrettet mot utsatte gruppe på arbeidsmarkedet. Formålet med lønnstilskudd er i hovedsak å bidra til faste ansettelser.

Vi oppfatter dette tiltaket som en form for lønnstilskudd, men hvor varighet og målgruppe er avgrenset.

Selv om det gis økonomisk tilskudd, er det viktig å ikke undervurdere den innsatsen det krever fra arbeidsgivers side å ta inn personer med et ekstra bistandsbehov. I mange tilfeller kan det være behov for å kombinere lønnstilskudd med andre tiltak, f.eks. å gjennomføre et kvalifiseringsløp eller arbeidstrening i forkant. God match mellom kandidat og bedriftens behov og at kandidaten er motivert for jobben, er avgjørende uavhengig av om arbeidsforholdet subsidieres eller ikke. I dette forslaget legges det opp til en varighet på støtten i kun fire uker i perioden 1. juni til og med 31. august. En tid hvor mange bedrifter har behov for vikarer fordi ansatte skal avvikle ferie. For en del bedrifter vil kanskje ikke forutsetningene for å ta inn personer som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging være de aller beste akkurat i ferietid.

Hvis forslaget skal gi effekt, mener vi det er behov for å legge til rette for muligheter for opplæring og/eller arbeidstrening i forkant av ferien, slik at man sikrer god match mellom bedriftens behov og den ansattes kompetanse. Dette vil også bidra til større forutsigbarhet og trygghet for alle parter. NAV må bidra på en god måte til å formidle kandidater som gir god match med bedriftens behov. Det må gis god informasjon om tiltaket og muligheten for å kombinere dette med andre ordninger. Arbeidsgivere ønsker seg ordninger som er forutsigbare og enkle å ta i bruk og et enkelt kontaktpunkt, gjerne en fast kontaktperson, inn mot NAV.