Referanse: 712334 Dato: 12.11.2025 Svartype: Med merknad Jeg er lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon utenfor EØS og har arbeidet ved ambassaden i godt over 10 år. Jeg ønsker med dette å uttrykke min bekymring for lovforslaget som nå er til høring, da jeg mener det representerer et skritt i retning av ytterligere svekkede rettigheter for norske lokalt ansatte, og kan oppfattes som en form for sosial dumping. Da jeg begynte å arbeide ved ambassaden, opplevde jeg det som svært positivt å bli en del av et norsk fellesskap og et profesjonelt arbeidsmiljø som representerer Norge i utlandet. Jeg har vært stolt over å bidra til norsk utenrikstjeneste, betale skatt til Norge, og være tilknyttet Folketrygden og Statens pensjonskasse. Det faktum at jeg kunne beholde medlemskapet i Folketrygden og tilhørigheten til Norge var hovedmotivasjonen min for å søke jobb på ambassaden, og er fortsatt en av hovedgrunnene til at jeg fortsatt jobber her. Denne tilknytningen gir trygghet. For meg og barna mine (norske) som en dag ønsker å flytte tilbake til Norge, er det viktig å vite at vi allerede er en del av det norske velferdssystemet. Arbeidet som norsk lokalt ansatt har også sine utfordringer. Vi utgjør en viktig ressurs for ambassaden – som bindeledd mellom de utsendte og de øvrige lokalt ansatte, og som personer med språklig, kulturell og faglig kompetanse som styrker ambassadens arbeid. Likevel oppleves det tidvis som at vårt bidrag ikke fullt ut verdsettes, særlig når det gjelder rettigheter og medvirkning. Jeg vil særlig vise til de mange utfordringene foreningen Delta UDLAF har møtt i forsøket på å føre dialog med Utenriksdepartementet på vegne av lokalt ansatte. Det er oppsiktsvekkende at UD, som representerer et land kjent for å fremme faglige rettigheter og organisasjonsfrihet internasjonalt, i praksis motsetter seg tilsvarende prinsipper overfor egne ansatte. Dette fremstår som et paradoks når vi samtidig forventer at våre lokale samarbeidspartnere i bistandssektoren skal følge norske standarder for arbeidstakerrettigheter. Lovforslaget som nå er fremmet, ser ut til å redusere rettighetene for norske lokalt ansatte ytterligere. Det er spesielt bekymringsfullt at forslaget fremstilles som om det er i tråd med våre ønsker, uten at det har vært noen reell konsultasjon med oss som blir berørt. Høringsnotatet erkjenner at konsekvensene vil være størst for oss som bor utenfor EØS, men foreslår ingen tiltak for å bøte på dette. Det gir inntrykk av at norske lokalt ansatte i tredjeland anses som mindre verdige av samme rettigheter og trygghet som andre norske arbeidstakere. Det er en stor opplevelse av manglende tillit til arbeidsgiver og manglende reell dialog når et slikt forslag kan bli sendt ut på høring uten at vi, lokalt ansatte har blitt hørt først. Dette føyer seg også inn i et mønster av gradvise svekkelser av norske lokalt ansattes rettigheter – et mønster som har pågått over tid. Vi opplever blant annet at man ønsker å ha norske lokalt ansatte, men uten å betale norske lønninger, uten å anerkjenne oss som UD-ansatte, og uten å dekke utgifter til arbeidstillatelse, selv om denne tillatelsen kun kan fås i kraft av ansettelsesforholdet. Til tross for gjentatte spørsmål og dialogrunder opplever vi fortsatt store informasjonsmangler. Forslaget legger opp til et skille mellom ansatte som eventuelt kan søke frivillig medlemskap i folketrygden – og de som ikke kvalifiserer. Selv for dem som kvalifiserer, er det ingen garanti for innvilgelse. Erfaring tilsier at lokalt ansatte ofte får ulike svar fra ulike etater, selv i identiske saker, noe som svekker forutsigbarheten ytterligere. I tillegg har UD selv erkjent at det de siste årene har vært flere ulike tolkninger av EUs trygdeforordning. Dette har ført til at lokalt ansatte innen EØS gjentatte ganger har blitt ut- og innmeldt i ulike ordninger, noe som skaper usikkerhet, uforutsigbarhet og opplevelsen av å være kasteballer mellom systemer og regelverk. Lovforslaget som nå foreligger, ser dessverre ut til å videreføre denne praksisen snarere enn å løse den. Jeg vil derfor sterkt oppfordre Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å revurdere dette forslaget. La oss heller sikre alle som har tilknytning til Norge et grunnlag for sosial trygghet. Det ville være dypt beklagelig dersom Norge, som ellers er kjent for sitt sterke vern om arbeidstakeres rettigheter, ender opp med en ordning som i praksis stiller norske ansatte ved norske ambassader uten forsvarlig sosial sikkerhet. Av hensyn til likestilling, rettferdighet, anstendighet og Norges internasjonale omdømme, ber jeg om at lovforslaget forkastes. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
