Klima er et ganske komplisert område som har mange faktorer. En del av disse er generelt sett ikke nevnt, det handler for det meste om økte avgifter, innskrenkning av hva som kan gjøres og fortsettelse av ufordelaktige metoder blant annet i forbindelse med matvareproduksjon. Et vesentlig poeng som mangler er beitedyrenes påvirkning på klima og miljø globalt og lokalt. I en del år nå hører man om store utslipp fra landbrukssektor, men det snakkes lite om regenarativt landbruk som kan mangedoble opptak av co2 fra atmosfæren, regenerere ørkenområder og også sikre inntekter og produksjonsbehov både lokalt og globalt. Kulturen med å ha mindre utbredt artsutfoldelse og økt produksjon av enkelte råvarer har ført til at vi ikke regenrerer jord og brukbare arealer på en effektiv måte. Jeg savner stort denne debatten i det offentlige og vi hører nå mest om at alle må kjøre elbil fordi det skal redde verden. Dette er helt på kanten av hva som kan tolereres da det i den store sammenhengen ikke vil ha annen effekt enn at det blir dyrere og vanskeligere å gjøre alt mulig. Dessuten vil man oppleve kraftmangel som igjen vil føre til astronomiske utslipp av mindre heldige kilder samt bruk av lite effektiv teknologi som på sikt fører til store mengder uresirkulerbart afvall. Tenker da spesielt på vindmøller som er veldig inngripende i forhold til natur og dyreliv, lite pålitelig kraftkilde og har mye restavfall etter endt produksjonslivsløp.
Å effektivisere strømnettet samt å bygge ut og oppdatere vannkraft vil være viktigere strategier for norge. I tillegg kan det ses mer på dette med regenarativt landbruk og hvordan dette kan benyttes langsiktig for å sikre matproduksjon og bruke naturen selv til å dra ut co2 av atmosfæren for å øke livsutfoldelsen i jorden. God produktiv matjord er ikke avhengig av store maskiner og kunstgjødsel, men derimot tilføring av essensielle næringstoffer for å sikre bakterievekst og nettverk av sopp og andre mikroorganismer. Det kan også legges mer opp til egenproduksjon og lokale løsninger som kan benytte mindre arealer og få dette til å gå rundt økonomisk. Det trengs informasjon og insentiver for dette fremfor å skulle frem med pisk for å tvinge bønder til å kjøre med elektriske maskiner, noe som vil gjøre at kun industrielle storbruk vil bli tilbake og dermed vil vi få forringelse av matjord og nedbygging som resultat.
Effekten av små lokale enterpriser virker ikke nødvendigvis så voldsomt til å begynne med, men dersom dette blir praktisert mer så vil det ha en eksponensiell effekt fordi det kommer til å bringe folk og natur tettere sammen. Med økt forståelse og kunnskap vil man således kunne bruke mange mindre arealer mer effektivt på alle måter samtidig som at den globale effekten trer i kraft over tid. Å satse hardt på konvensjonelt landbruk hvor dagens praksis fortsetter vil på sikt føre til at kunnskap dør ut og at praksis gjør at det totalt sett blir mye mindre opptak i den naturlige syklusen. Vi har et problem med økonomi for å få dette til pr. dags dato, men dersom det legges mer til rette på sikt vil gevinsten fremover økes. Vi kan også mer aktivt benytte oss av arealer for bedre resursutnyttelse av skogbruk og andre områder hvor utradisjonelle metoder kan komme inn. Et eksempel kan være å legge til rette for produksjon av hamp som kan benyttes industrielt, lagrer karbon og kan erstatte andre kilder som gir et mer positivt regnestykke. Vi kan også benytte oss mer av avfall som drivstoff ved å tillate ny teknologi og tillate gründere å komme på markedet i konkurranse med petroleumbasert teknologi. Ved å satse mer på fornybare resurser og ikke være for ivrig med å beskatte alt så hardt vil en kunne få en bedret energibalanse totalt sett, noe som resuserer utslipp over tid og som også øker den kollektive oppmerksomheten i forhold til vår avhengighet av naturlige systemer. Å bare øke avgifter og tvinge en nasjon over på ensidig avhengighet av elektrisitet vil kun komme noen få til gode.
Vi har også i dag bygningskoder som er uheldige i forhold til folkehelsen fordi vi lager bygg for tette. Dette skaper også problemer med fukt som er svært uheldige. Ved bruk av mer tradisjonelle metoder som lafting, hempcrete og annet materiale kan vil sikte oss inn på utvikling som totalt sett kan føre til et bedret miljø for individet samt også en bedret utnyttelse av naturlige og fornybare produkter. Mengden av plast og annet som er påkrevet samt tekniske systemer for å sikre inneklima er ikke langsiktig holdbare da det er kostbart, krever mye ufornybare resurser og det skaper usunt miljø å bo og leve i.
At vi må ta hensyn til verden vi lever i er jeg helt enig i, men det bør baseres i en mer tilrettelagt strategi over tid. Nå virker det mer som et populistisk påskudd. I tillegg er det en omfattende kampanje på gang i forhold til å endre kostholdsvaner, noe som er merkelig fordi det ville vært mye større gevinst i lokal regenerativ produksjon fremfor å importere alskens mystiske ting fra fjerne land. Kostnaden energimessig og konsekvensene ved å hente ut resurser fra andre steder har kumulativ effekt. Man vil skape et økonomisk press på produksjon som fører til snarveier og uholdbare metoder som over tid innskrenker mulighetene en har til å kunne etablere og viderføre stabile avlinger. Et skiftende klima er en faktor, men det er også viktig å tenke på at lokale resurser kan benyttes mer effektivt. Det er for eksempel et dårlig forslag å legge ned kjøttproduksjon grunnet forbruk av vann i et land hvor vann er lett tilgjengelig de fleste steder. Det gor mer mening i en ørken eller steder med lite eller ingen nedbør å begrense dette. Dog, ved å benytte prinsippet om regenerativt landbruk kan beitedyr brukes til å regenerere vannretensjon i jord, forbedre vilkår i mikrobiologien og legge til rette for en bærekraftig utvikling av planteliv og til og med skog på sikt. Dette MÅ være med i planleggingen dersom den skal kunne bli tatt alvorlig over tid da det nå er altfor stor fokus om å fortsette i samme tralten med å bygge ned, industrialisere og forringe mangfold og bærekraftig struktur over det hele.
I tillegg kan en nevne at det er resurskrevende å utvikle batterier også. Med tanke på en elektrifisering vil det ikke være mulig å levere nok kraft, dette vil føre til skyhøye priser og det vil totalt sett være katastrofalt for økonomien. Noen få vil bli søkkrike, men vi vil bli sittende med resurser som blir ført vekk fra det lokale til det sentrale og dette er ikke god miljøpolitikk men regelrett galskap.
Å effektivisere strømnettet samt å bygge ut og oppdatere vannkraft vil være viktigere strategier for norge. I tillegg kan det ses mer på dette med regenarativt landbruk og hvordan dette kan benyttes langsiktig for å sikre matproduksjon og bruke naturen selv til å dra ut co2 av atmosfæren for å øke livsutfoldelsen i jorden. God produktiv matjord er ikke avhengig av store maskiner og kunstgjødsel, men derimot tilføring av essensielle næringstoffer for å sikre bakterievekst og nettverk av sopp og andre mikroorganismer. Det kan også legges mer opp til egenproduksjon og lokale løsninger som kan benytte mindre arealer og få dette til å gå rundt økonomisk. Det trengs informasjon og insentiver for dette fremfor å skulle frem med pisk for å tvinge bønder til å kjøre med elektriske maskiner, noe som vil gjøre at kun industrielle storbruk vil bli tilbake og dermed vil vi få forringelse av matjord og nedbygging som resultat.
Effekten av små lokale enterpriser virker ikke nødvendigvis så voldsomt til å begynne med, men dersom dette blir praktisert mer så vil det ha en eksponensiell effekt fordi det kommer til å bringe folk og natur tettere sammen. Med økt forståelse og kunnskap vil man således kunne bruke mange mindre arealer mer effektivt på alle måter samtidig som at den globale effekten trer i kraft over tid. Å satse hardt på konvensjonelt landbruk hvor dagens praksis fortsetter vil på sikt føre til at kunnskap dør ut og at praksis gjør at det totalt sett blir mye mindre opptak i den naturlige syklusen. Vi har et problem med økonomi for å få dette til pr. dags dato, men dersom det legges mer til rette på sikt vil gevinsten fremover økes. Vi kan også mer aktivt benytte oss av arealer for bedre resursutnyttelse av skogbruk og andre områder hvor utradisjonelle metoder kan komme inn. Et eksempel kan være å legge til rette for produksjon av hamp som kan benyttes industrielt, lagrer karbon og kan erstatte andre kilder som gir et mer positivt regnestykke. Vi kan også benytte oss mer av avfall som drivstoff ved å tillate ny teknologi og tillate gründere å komme på markedet i konkurranse med petroleumbasert teknologi. Ved å satse mer på fornybare resurser og ikke være for ivrig med å beskatte alt så hardt vil en kunne få en bedret energibalanse totalt sett, noe som resuserer utslipp over tid og som også øker den kollektive oppmerksomheten i forhold til vår avhengighet av naturlige systemer. Å bare øke avgifter og tvinge en nasjon over på ensidig avhengighet av elektrisitet vil kun komme noen få til gode.
Vi har også i dag bygningskoder som er uheldige i forhold til folkehelsen fordi vi lager bygg for tette. Dette skaper også problemer med fukt som er svært uheldige. Ved bruk av mer tradisjonelle metoder som lafting, hempcrete og annet materiale kan vil sikte oss inn på utvikling som totalt sett kan føre til et bedret miljø for individet samt også en bedret utnyttelse av naturlige og fornybare produkter. Mengden av plast og annet som er påkrevet samt tekniske systemer for å sikre inneklima er ikke langsiktig holdbare da det er kostbart, krever mye ufornybare resurser og det skaper usunt miljø å bo og leve i.
At vi må ta hensyn til verden vi lever i er jeg helt enig i, men det bør baseres i en mer tilrettelagt strategi over tid. Nå virker det mer som et populistisk påskudd. I tillegg er det en omfattende kampanje på gang i forhold til å endre kostholdsvaner, noe som er merkelig fordi det ville vært mye større gevinst i lokal regenerativ produksjon fremfor å importere alskens mystiske ting fra fjerne land. Kostnaden energimessig og konsekvensene ved å hente ut resurser fra andre steder har kumulativ effekt. Man vil skape et økonomisk press på produksjon som fører til snarveier og uholdbare metoder som over tid innskrenker mulighetene en har til å kunne etablere og viderføre stabile avlinger. Et skiftende klima er en faktor, men det er også viktig å tenke på at lokale resurser kan benyttes mer effektivt. Det er for eksempel et dårlig forslag å legge ned kjøttproduksjon grunnet forbruk av vann i et land hvor vann er lett tilgjengelig de fleste steder. Det gor mer mening i en ørken eller steder med lite eller ingen nedbør å begrense dette. Dog, ved å benytte prinsippet om regenerativt landbruk kan beitedyr brukes til å regenerere vannretensjon i jord, forbedre vilkår i mikrobiologien og legge til rette for en bærekraftig utvikling av planteliv og til og med skog på sikt. Dette MÅ være med i planleggingen dersom den skal kunne bli tatt alvorlig over tid da det nå er altfor stor fokus om å fortsette i samme tralten med å bygge ned, industrialisere og forringe mangfold og bærekraftig struktur over det hele.
I tillegg kan en nevne at det er resurskrevende å utvikle batterier også. Med tanke på en elektrifisering vil det ikke være mulig å levere nok kraft, dette vil føre til skyhøye priser og det vil totalt sett være katastrofalt for økonomien. Noen få vil bli søkkrike, men vi vil bli sittende med resurser som blir ført vekk fra det lokale til det sentrale og dette er ikke god miljøpolitikk men regelrett galskap.