Høringssvar – Endringer i folketrygdloven (lovvalg for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner)
Jeg viser til høringsnotat om forslag til endringer i folketrygdloven – lovvalg og medlemskap i folketrygden for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner.
Som norsk lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon utenfor EØS, og en direkte berørt part av dette lovforslaget, ønsker jeg å uttrykke min sterke motstand og bekymring.
Min motstand mot forslaget skyldes særlig følgende:
1. Begrunnelsen for lovforslaget er knyttet til en endring i EØS-retten (forordning 883/2004) som gjelder koordinering av trygdesystemene innenfor EØS. Jeg har ikke stor kjennskap til trygdesystemene i EØS land. Det som er sikkert er imidlertid at trygdelovgivningen i land utenfor EØS oftest er på et helt annet nivå, med langt lavere ytelser. Dette er tilstanden i landet hvor jeg befinner meg. Og uten mulighet til sammenslåing av trygdetid eller koordinering mellom systemene på samme måte som innenfor EØS.
2. Begrunnelsen for behovet for lovforslaget slår ikke inn for norske statsborgere som er ansatt ved utenriksstasjoner utenfor EØS.
3. Lovforslaget innebærer blant annet at norske borgere ansatt ved utenriksstasjoner utenfor EØS skal tvinges ut fra pliktig medlemskap i folketrygden og at ansatte tvinges ut av en trygdeordning de til nå har hatt plikt til å være en del av, har bidratt til og stolt på i årevis. Flere av oss har kontrakter som spesifiserer at vi skal være omfattet av norsk trygd og betale skatt til Norge. Den foreslåtte lovendringen innebærer et kontraktsbrudd.
4. For ansatte som på sikt planlegger å flytte tilbake til Norge vil tapet av SPK-medlemskap være særlig alvorlig. Det betyr at man mister kontinuitet i pensjonsopptjening og står svakere i det norske pensjonssystemet ved retur. Mange norske lokalt ansatte i utlandet har planlagt sin økonomi og fremtidige pensjon basert på dagens ordning.
Forslaget oppfattes som svært urimelig og innebærer en sterk svekkelse av våre rettigheter. Dette rammer en liten, men svært viktig gruppe lokalt ansatte som daglig arbeider med å fremme norske interesser internasjonalt ved norske utenriksstasjoner verden over.
Jeg har selv bygd opp årevis med trygderettigheter og pensjon i Norge, og pliktig medlemskap i folketrygden var en svært viktig grunn til at jeg takket ja til stillingen ved ambassaden. Det ble ikke kommunisert at dette medlemskapet muligens kunne bli tatt vekk en dag.
Prosessen som har ført til dette forslaget har manglet åpenhet, tidlig involvering og reell dialog med de mest berørte. Ingen av de lokalt ansatte innenfor eller utenfor EØS, som rammes hardest, har vært konsultert og det har heller ikke deres fagforening. Ingen av oss har blitt spurt om vi ønsker å miste vår trygdetilknytning til Norge og det er soleklart at vi ikke ønsker det.
Denne tilnærmingen har forårsaket dyp usikkerhet og tap av tillit, i strid med arbeidsgiverens uttalte verdier om åpenhet og forutsigbarhet. Selve lovforslaget bygger på en udokumentert antakelse om at flertallet av lokalt ansatte ønsker å omfattes av arbeidsstatens trygdeordninger. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Forslaget reduserer effektivt sosial beskyttelse for norske statsborgere som jobber for sin egen regjering i utlandet. «Tilstrekkelig lokal forsikring» er udefinert og i mange land utenfor Europa er dette langt dårligere enn norsk folketrygd-dekning.
Videre er det mangel på overgangs- og beskyttelsesbestemmelser. Det fullstendige fraværet av overgangsregler er uakseptabelt og i strid med administrative standarder.
Ansatte som i dag har pliktig medlemskap, må kunne velge å videreføre sitt pliktige medlemskap i folketrygden som gir en uvurderlig trygghet og tilgang til nødvendige sosiale tjenester.
Hva meg selv angår har jeg få år igjen i arbeidslivet til jeg kan gå av med pensjon fra Statens pensjonskasse og medlemskap i Statens pensjonskasse forutsetter medlemskap i folketrygden. Dersom forslaget vedtas, vil videre opptjening og tilknyttede forsikringsordninger falle bort.
Det vises til at mange av de berørte kan søke frivillig medlemskap i folketrygden. Dette gir ikke samme rettigheter eller dekningsgrad som pliktig medlemskap og det er ikke alle som oppfyller kravene til pliktig medlemskap.
Avslutningsvis vil jeg be om at forslaget til endringer i folketrygdloven trekkes eventuelt forkastes hvis det kommer opp til behandling i Stortinget.
Som norsk lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon utenfor EØS, og en direkte berørt part av dette lovforslaget, ønsker jeg å uttrykke min sterke motstand og bekymring.
Min motstand mot forslaget skyldes særlig følgende:
1. Begrunnelsen for lovforslaget er knyttet til en endring i EØS-retten (forordning 883/2004) som gjelder koordinering av trygdesystemene innenfor EØS. Jeg har ikke stor kjennskap til trygdesystemene i EØS land. Det som er sikkert er imidlertid at trygdelovgivningen i land utenfor EØS oftest er på et helt annet nivå, med langt lavere ytelser. Dette er tilstanden i landet hvor jeg befinner meg. Og uten mulighet til sammenslåing av trygdetid eller koordinering mellom systemene på samme måte som innenfor EØS.
2. Begrunnelsen for behovet for lovforslaget slår ikke inn for norske statsborgere som er ansatt ved utenriksstasjoner utenfor EØS.
3. Lovforslaget innebærer blant annet at norske borgere ansatt ved utenriksstasjoner utenfor EØS skal tvinges ut fra pliktig medlemskap i folketrygden og at ansatte tvinges ut av en trygdeordning de til nå har hatt plikt til å være en del av, har bidratt til og stolt på i årevis. Flere av oss har kontrakter som spesifiserer at vi skal være omfattet av norsk trygd og betale skatt til Norge. Den foreslåtte lovendringen innebærer et kontraktsbrudd.
4. For ansatte som på sikt planlegger å flytte tilbake til Norge vil tapet av SPK-medlemskap være særlig alvorlig. Det betyr at man mister kontinuitet i pensjonsopptjening og står svakere i det norske pensjonssystemet ved retur. Mange norske lokalt ansatte i utlandet har planlagt sin økonomi og fremtidige pensjon basert på dagens ordning.
Forslaget oppfattes som svært urimelig og innebærer en sterk svekkelse av våre rettigheter. Dette rammer en liten, men svært viktig gruppe lokalt ansatte som daglig arbeider med å fremme norske interesser internasjonalt ved norske utenriksstasjoner verden over.
Jeg har selv bygd opp årevis med trygderettigheter og pensjon i Norge, og pliktig medlemskap i folketrygden var en svært viktig grunn til at jeg takket ja til stillingen ved ambassaden. Det ble ikke kommunisert at dette medlemskapet muligens kunne bli tatt vekk en dag.
Prosessen som har ført til dette forslaget har manglet åpenhet, tidlig involvering og reell dialog med de mest berørte. Ingen av de lokalt ansatte innenfor eller utenfor EØS, som rammes hardest, har vært konsultert og det har heller ikke deres fagforening. Ingen av oss har blitt spurt om vi ønsker å miste vår trygdetilknytning til Norge og det er soleklart at vi ikke ønsker det.
Denne tilnærmingen har forårsaket dyp usikkerhet og tap av tillit, i strid med arbeidsgiverens uttalte verdier om åpenhet og forutsigbarhet. Selve lovforslaget bygger på en udokumentert antakelse om at flertallet av lokalt ansatte ønsker å omfattes av arbeidsstatens trygdeordninger. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Forslaget reduserer effektivt sosial beskyttelse for norske statsborgere som jobber for sin egen regjering i utlandet. «Tilstrekkelig lokal forsikring» er udefinert og i mange land utenfor Europa er dette langt dårligere enn norsk folketrygd-dekning.
Videre er det mangel på overgangs- og beskyttelsesbestemmelser. Det fullstendige fraværet av overgangsregler er uakseptabelt og i strid med administrative standarder.
Ansatte som i dag har pliktig medlemskap, må kunne velge å videreføre sitt pliktige medlemskap i folketrygden som gir en uvurderlig trygghet og tilgang til nødvendige sosiale tjenester.
Hva meg selv angår har jeg få år igjen i arbeidslivet til jeg kan gå av med pensjon fra Statens pensjonskasse og medlemskap i Statens pensjonskasse forutsetter medlemskap i folketrygden. Dersom forslaget vedtas, vil videre opptjening og tilknyttede forsikringsordninger falle bort.
Det vises til at mange av de berørte kan søke frivillig medlemskap i folketrygden. Dette gir ikke samme rettigheter eller dekningsgrad som pliktig medlemskap og det er ikke alle som oppfyller kravene til pliktig medlemskap.
Avslutningsvis vil jeg be om at forslaget til endringer i folketrygdloven trekkes eventuelt forkastes hvis det kommer opp til behandling i Stortinget.