🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – Forslag om et forsøk med ungdomsprogram og ny statlig ytelse til deltak...

Kreftforeningen

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner

Høringssvar om forsøk med ungdomsprogram

Vi støtter viktigheten av at flere unge får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Vi mener også at det er uheldig at arbeidsavklaringspenger kan fremstå som det eneste mulige alternativet til de som ikke har rett på dagpenger. Vi deler bekymringen om at utfordringer som i utgangspunktet ikke har en helsebegrunnelse, omgjøres til medisinske problemer som øker sannsynligheten for å bli stående varig utenfor arbeidsmarkedet. Dette kan blant annet handle om ungdom som er pårørende til en kreftrammet, og som på grunn av en vanskelig livssituasjon har særlige utfordringer med å etablere en stabil tilknytning til arbeidslivet.

Vi mener det er positivt at deltakere i ungdomsprogrammet vil få en ytelse uten at NAV vurderer en arbeidsevne. Dette fordi det signaliserer et uttrykk for fokus på ressurser og muligheter, snarere enn begrensninger, som kan få stor plass i en arbeidsevnevurdering. Det er også svært positivt at deltakeren kan få oppfølging selv om arbeidsinntekten kan være så høy at ytelsen avkortes helt. Dette bidrar til å gi en fleksibilitet, som vil kunne være til stor nytte for mange ungdommer. Det vil kunne være nyttig, fordi overganger til studie og jobb ofte er krevende. Suksessfaktorene for en varig tilknytning til arbeid kan nettopp være at oppfølgingen skjer etter at deltaker har startet opp i studier eller arbeid. Når man akkurat har startet opp i studier og jobb, er tilknytning skjør. Når noe er vanskelig, så trenger man ofte en trygg relasjon for å tørre å kontakte veileder når det er behov for støtte. I mange situasjoner vil det gå fint i starten når man begynner i en ny jobb, men det kan bli vanskeligere etter hvert. Hvis den unge arbeidstakeren da ikke har en fast kontaktperson som den unge vet at hen kan kontakte, vil sjansen for å falle ut av jobb kunne være større. Det kan for eksempel være en ung arbeidstaker som er pårørende til en alvorlig syk mor, som har mer fravær, mye bekymringer og utfordringer privat som kan være til hinder for både tilstedeværelse og effektivt arbeid. Hvis det da ikke allerede er etablert en relasjon til en veileder, vil det kunne gå lengre tid før den unge oppsøker hjelp. Utfordringene kan dermed vokse seg større før de tas tak i, og arbeidstilknytningen kan svekkes. Vi er derfor svært positive til at en oppfølging er mulig også etter arbeidsinntekt.

Vi mener imidlertid at mange av de som vil trenge et ungdomsprogram, vil trenge lengre tid enn 52 uker for å oppnå en stabil tilknytning til arbeidslivet, og at et forlenget program på 8 uker vil ha liten effekt på tidsrammen for denne gruppen. Mange av de som faller ut av arbeidslivet, vil kunne trenge en større grad av fleksibilitet på tid. Med mye usikkerhet i sin hverdag, trenger de nettopp å vite at de har tid til å finne sin tilknytning til studie og arbeidslivet.

Vi stiller oss også kritiske til at man kun kan få tilbud om deltakelse av ungdomsprogram en gang. Dette fordi de som er i en vanskelig livssituasjon, ofte har mer komplekse utfordringer, og dermed kan ha godt utbytte av en fleksibilitet og trygget i at dette er et program man kan benytte seg av senere også, dersom det blir behov på et senere tidspunkt i livet og før man fyller 29 år. Det er ofte fleksible løsninger, som er nødvendige for ungdom i en sårbar situasjon, med svak tilknytning til arbeidslivet.
Med vennlig hilsen

Thomas Axelsen
Kreftforeningen