Høringssvar; Nasjonal forskrift for anestesisykepleierutdanningen.
Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital.
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
St Olavs Hospital dekker lokal- regionfunksjoner for helsetjenester for befolkningen i Trøndelag og Midt- Norge med 24.000 anestesier (2020)- der 36% av pasientene allerede idag har en ASA klassifisering på 3 og 4. Utdanningen må gi en solid teoretisk og klinisk kompetanse, som er beskrevet som læringsutbytter i forslag til forskrift, for å oppnå nødvendig kvalifikasjoner hos anestesisykepleieren. I fremtidig kompetansebehov i avdelingen (drøftet i ledersamling nov 2020) ser vi at det vil være større behov for metode og forskningskompetanse for å gjennomføre fagutvikling og sikring av kompetanse i hverdagen og for fremtiden. Kompetanse i metode og forskning vil være viktig for utvikle i det tverrfaglige samarbeidet i behandlingsteamet. Vi synes det er svært uheldig at det skal være 2 løp (videreutdanning/ master) som skal gi den samme kvalifikasjon som anestesisykepleier.
Det oppleves som motstridende i forhold «utdanningen skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder «(§2 avsnitt 2). I forhold til Bologna erklæringen – skal det være 3 løp i høyere utdanning; - bachelor- master – phd. Det blir også motstridene i at helsedepartementet ser behovet for å styrke sykepleieutøvelsen både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten med masterutdanning. Utøvelse av anestesisykepleie er å møte alle typer pasienter i situasjoner som enten er kritiske eller alvorlige, der behandlingen krever spesialisert og avansert kompetanse for å gi en kompetent og forsvarlig behandling.
Vi mener derfor at kun utdanning, erfaringsbassert master på 120 studiepoeng vil dekke kompetansebehovet i fremtiden. Det må settes krav om 2 års klinisk erfaring ved opptak.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
I fremtiden vil det være flere innbyggere i regionen – og større andel eldre og mennesker med sammensatte og komplekse lidelser. Dette vil sette et krav om høy og dedikert kompetanse hos anestesisykepleieren, både som selvstendig utøvende og i behandlingsteam. Mange pasienter vil ha stor innsikt i eget sykdomsbilde og behandling – slik at det er viktig at anestesisykepleieren kan imøtekomme dette på en kompetent og profesjonell måte. Forbedring, opprettholdelse og utvikling av god klinisk praksis av høy faglig kvalitet må være sentralt i arbeidet til enhver anestesisykepleier. Mer og mer av vår virksomhet vil foregå utenfor de vanlige operasjonsavdelingen som anestesikrevende intervensjoner. Mange av disse pasientene vil ha et sammensatt sykdomsbilde- der konvensjonell kirurgi ikke kan benyttes. Anestesisykepleier må være rustet til å utarbeide evidensbasserte standarder for disse behandlingene og arbeide selvstendig i nye behandlingsteam. Utøvelse av anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet skal være pasientsikker og forsvarlig (HPL §4, Standard for Anestesi))
Dette underbygger konklusjon i pkt 1, at utdanningen må legges på et masternivå for å gi ønsket kompetanse ut til brukerne av anestesitjenester i fremtiden ved St.Olavs Hospital.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Lokale tilpasninger vil være nødvendig. Det er ikke mulig å legge til rette for praksisopplæring (pga type pasientbehandling/ inngrep) som ikke eksisterer på aktuelt praksissted/utdanningsinstitusjon. Spesialkunnskap må tilpasses og oppøves der det er en del av institusjonens tilbud. Det må forskriftsfestes at alle utdanningsinstitusjonen må tilby masterutdanning i anestesisykepleie.
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
Kun et masterløp over 2 år vil dekke rammen av utdanningen. Studenten vil da har 4 semester til å oppnå nødvendig kvalifikasjon som anestesisykepleier. I utøvelse av anestesisykepleie, spesialisert sykepleie til akutt kritisk syke kreves modenhet og refleksjon over egen utøvelse – som veiledet praksis skal bidra til for studenten. Ved utdanningsstilling i helseforetaket – vil 44-46 uker i året være studier/ eller klinisk praksis.
Universitetet i Agder og Stavanger har nå god erfaring i 2 åring utdanning av anestesisykepleier i masterløp. Arbeidsgiver i helseforetakene er fornøyd med kvalifikasjonene til de nyutdannede og det etterspørres ikke nyutdannede som har en videreutdanning på 3 semester.
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Læringutbyttebeskrivelse bidrar i stort grad til en nasjonal standardisering av utdanningen. Forutsetningen er at utdanningsinstitusjonene har ressurser og kompetanse blant sitt pedagogiske personell til å ivareta alle læringsutbyttene, ikke minst i masterløp. Det kan bli vanskelig for små institusjoner – med begrensende lærerressurser. Det må vurderes hvor mange utdanningsinstitusjoner som skal tilby anestesissykepleierrutdanning med minimumsantall for studentopptak.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Kapittel 6: Læringsutbytter for Pasientsikkerhet og tjenesteforbedring burde være mer belyst. Brukermedvirkning er lovfestet i all behandling – og studentene må få mer kompetanse inne disse områdene.
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Anestesisykepleie er et ukjent fagområde for alle studenter – og det kreves trening, refleksjon og modning i faget. Et masterstudium på 2 år- 4 semester vil gi studenten nødvendig tid til å tilegne seg nødvendig kvalifikasjon.
Hvis studenten har en utdanningsstilling i helseforetaket vil den ha 44-46 uker per år med studier/ klinisk praksis.
Progresjon mellom de ulike praksisperiodene P1-P2-P3 må sikres med god veiledning og tett samarbeid opp mot utdanningsinstitusjon. Kombinerte stillinger bør opprettes mellom utdanningsinstitusjon og helseforetak.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
2 års klinisk praksis må være et absolutt krav til opptak for anestesissykepleierrutdanning.
Det vil være en stor svikt å tilby en anestesissykepleierrutdanning direkte etter bachelorstudiet i sykepleie. Studenten vil da ikke ha opparbeidet seg hverken yrkesidentitet – eller funksjonsdyktighet som autorisert sykepleier, uten klinisk erfaring. Denne erfaringen er essensiell for – da anestesiutdanningen krever at studenten har kan utøve grunnleggende sykepleie på selvstendig grunnlag, ikke i minst i møte med alle de pasientkategorier som en anestesisykepleier ivaretar. Handlingskompetansen som beskrives i §26 med å arbeide selvstendig og i tverrfaglige team vil ikke bli innfridd med en slik utdanningsmodell.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
En videreutdanning med 90 studiepoeng vil i fremtiden ikke dekke kompetansebehovet for vår tjeneste. Utøvelse av anestesisykepleie vil kreve en høy og bred kompetanse- både som selvstendig utøvende og i team. En videreutdanning på 90sp vil ikke være dekkende for kompetansebehovet. Har i stor grad svart ut dette med vurderinger i pkt. 1 og pkt. 2.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene
I Læringsutbytter som beskrives i § 7 -10-13-14-15-16-17-18-20-21-22 kan sikkert helt eller delvis bli undervist sammen med de andre i ABIOK, særlig Intensiv og operasjon. Anestesisykepleierutdanningen bør også legge vekt på mer samarbeid med utdanning av LIS –anestesi, da disse vil jobbe i samme anestesiteam. Samarbeid og kompetanse mellom anestesilege og anestesykepleier er essensielt for en god og sikker pasientbehandling. SIM trening er et godt alternativ her for å trene på dette samarbeidet.
Anestesiavdelingen, sykepleietjenesten St.Olavs Hospital 18.1.21
Fagutviklingssykepleiere
Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital.
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
St Olavs Hospital dekker lokal- regionfunksjoner for helsetjenester for befolkningen i Trøndelag og Midt- Norge med 24.000 anestesier (2020)- der 36% av pasientene allerede idag har en ASA klassifisering på 3 og 4. Utdanningen må gi en solid teoretisk og klinisk kompetanse, som er beskrevet som læringsutbytter i forslag til forskrift, for å oppnå nødvendig kvalifikasjoner hos anestesisykepleieren. I fremtidig kompetansebehov i avdelingen (drøftet i ledersamling nov 2020) ser vi at det vil være større behov for metode og forskningskompetanse for å gjennomføre fagutvikling og sikring av kompetanse i hverdagen og for fremtiden. Kompetanse i metode og forskning vil være viktig for utvikle i det tverrfaglige samarbeidet i behandlingsteamet. Vi synes det er svært uheldig at det skal være 2 løp (videreutdanning/ master) som skal gi den samme kvalifikasjon som anestesisykepleier.
Det oppleves som motstridende i forhold «utdanningen skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder «(§2 avsnitt 2). I forhold til Bologna erklæringen – skal det være 3 løp i høyere utdanning; - bachelor- master – phd. Det blir også motstridene i at helsedepartementet ser behovet for å styrke sykepleieutøvelsen både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten med masterutdanning. Utøvelse av anestesisykepleie er å møte alle typer pasienter i situasjoner som enten er kritiske eller alvorlige, der behandlingen krever spesialisert og avansert kompetanse for å gi en kompetent og forsvarlig behandling.
Vi mener derfor at kun utdanning, erfaringsbassert master på 120 studiepoeng vil dekke kompetansebehovet i fremtiden. Det må settes krav om 2 års klinisk erfaring ved opptak.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
I fremtiden vil det være flere innbyggere i regionen – og større andel eldre og mennesker med sammensatte og komplekse lidelser. Dette vil sette et krav om høy og dedikert kompetanse hos anestesisykepleieren, både som selvstendig utøvende og i behandlingsteam. Mange pasienter vil ha stor innsikt i eget sykdomsbilde og behandling – slik at det er viktig at anestesisykepleieren kan imøtekomme dette på en kompetent og profesjonell måte. Forbedring, opprettholdelse og utvikling av god klinisk praksis av høy faglig kvalitet må være sentralt i arbeidet til enhver anestesisykepleier. Mer og mer av vår virksomhet vil foregå utenfor de vanlige operasjonsavdelingen som anestesikrevende intervensjoner. Mange av disse pasientene vil ha et sammensatt sykdomsbilde- der konvensjonell kirurgi ikke kan benyttes. Anestesisykepleier må være rustet til å utarbeide evidensbasserte standarder for disse behandlingene og arbeide selvstendig i nye behandlingsteam. Utøvelse av anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet skal være pasientsikker og forsvarlig (HPL §4, Standard for Anestesi))
Dette underbygger konklusjon i pkt 1, at utdanningen må legges på et masternivå for å gi ønsket kompetanse ut til brukerne av anestesitjenester i fremtiden ved St.Olavs Hospital.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Lokale tilpasninger vil være nødvendig. Det er ikke mulig å legge til rette for praksisopplæring (pga type pasientbehandling/ inngrep) som ikke eksisterer på aktuelt praksissted/utdanningsinstitusjon. Spesialkunnskap må tilpasses og oppøves der det er en del av institusjonens tilbud. Det må forskriftsfestes at alle utdanningsinstitusjonen må tilby masterutdanning i anestesisykepleie.
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
Kun et masterløp over 2 år vil dekke rammen av utdanningen. Studenten vil da har 4 semester til å oppnå nødvendig kvalifikasjon som anestesisykepleier. I utøvelse av anestesisykepleie, spesialisert sykepleie til akutt kritisk syke kreves modenhet og refleksjon over egen utøvelse – som veiledet praksis skal bidra til for studenten. Ved utdanningsstilling i helseforetaket – vil 44-46 uker i året være studier/ eller klinisk praksis.
Universitetet i Agder og Stavanger har nå god erfaring i 2 åring utdanning av anestesisykepleier i masterløp. Arbeidsgiver i helseforetakene er fornøyd med kvalifikasjonene til de nyutdannede og det etterspørres ikke nyutdannede som har en videreutdanning på 3 semester.
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Læringutbyttebeskrivelse bidrar i stort grad til en nasjonal standardisering av utdanningen. Forutsetningen er at utdanningsinstitusjonene har ressurser og kompetanse blant sitt pedagogiske personell til å ivareta alle læringsutbyttene, ikke minst i masterløp. Det kan bli vanskelig for små institusjoner – med begrensende lærerressurser. Det må vurderes hvor mange utdanningsinstitusjoner som skal tilby anestesissykepleierrutdanning med minimumsantall for studentopptak.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Kapittel 6: Læringsutbytter for Pasientsikkerhet og tjenesteforbedring burde være mer belyst. Brukermedvirkning er lovfestet i all behandling – og studentene må få mer kompetanse inne disse områdene.
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Anestesisykepleie er et ukjent fagområde for alle studenter – og det kreves trening, refleksjon og modning i faget. Et masterstudium på 2 år- 4 semester vil gi studenten nødvendig tid til å tilegne seg nødvendig kvalifikasjon.
Hvis studenten har en utdanningsstilling i helseforetaket vil den ha 44-46 uker per år med studier/ klinisk praksis.
Progresjon mellom de ulike praksisperiodene P1-P2-P3 må sikres med god veiledning og tett samarbeid opp mot utdanningsinstitusjon. Kombinerte stillinger bør opprettes mellom utdanningsinstitusjon og helseforetak.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
2 års klinisk praksis må være et absolutt krav til opptak for anestesissykepleierrutdanning.
Det vil være en stor svikt å tilby en anestesissykepleierrutdanning direkte etter bachelorstudiet i sykepleie. Studenten vil da ikke ha opparbeidet seg hverken yrkesidentitet – eller funksjonsdyktighet som autorisert sykepleier, uten klinisk erfaring. Denne erfaringen er essensiell for – da anestesiutdanningen krever at studenten har kan utøve grunnleggende sykepleie på selvstendig grunnlag, ikke i minst i møte med alle de pasientkategorier som en anestesisykepleier ivaretar. Handlingskompetansen som beskrives i §26 med å arbeide selvstendig og i tverrfaglige team vil ikke bli innfridd med en slik utdanningsmodell.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
En videreutdanning med 90 studiepoeng vil i fremtiden ikke dekke kompetansebehovet for vår tjeneste. Utøvelse av anestesisykepleie vil kreve en høy og bred kompetanse- både som selvstendig utøvende og i team. En videreutdanning på 90sp vil ikke være dekkende for kompetansebehovet. Har i stor grad svart ut dette med vurderinger i pkt. 1 og pkt. 2.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene
I Læringsutbytter som beskrives i § 7 -10-13-14-15-16-17-18-20-21-22 kan sikkert helt eller delvis bli undervist sammen med de andre i ABIOK, særlig Intensiv og operasjon. Anestesisykepleierutdanningen bør også legge vekt på mer samarbeid med utdanning av LIS –anestesi, da disse vil jobbe i samme anestesiteam. Samarbeid og kompetanse mellom anestesilege og anestesykepleier er essensielt for en god og sikker pasientbehandling. SIM trening er et godt alternativ her for å trene på dette samarbeidet.
Anestesiavdelingen, sykepleietjenesten St.Olavs Hospital 18.1.21
Fagutviklingssykepleiere