Hei! Sender inn et høringssvar på anestesisykepleierenes utdanning (RETHOS). Dette er gjort på privat initiativ, men også på vegne av St. Olavs hospital avd. Røros sykehus/operasjonsavdelingen.
Svaret er tatt utgangspunkt i inntaket til anestesiutdanningen og operasjonsutdanningen, og er kanskje litt på sidelinjen av høringen, men for oss vel så viktig. Dette kan omhandles under punkt 1 i Rethos, der hvordan sykehusene skal gis mulighet til å gi en god helsetjeneste til befolkningen omhandles.
Et lite sykehus i distriktsnorge er avhengig av god tilgang til riktig utdannet personale. Det er også avhengig av at om man er så heldig at man får rekruttert personale, så blir de noen år og jobber. Tidligere var denne utdanningen styrt av sykehusene selv, og senere høyskolene. Da kunne man melde inn antall plasser man trengte, og sende sine lokalt utvalgte sykepleiere til utdanning. Disse var utvalgt av ønske om å gå utdanningen, egnethet osv.
I de senere år har universitetene tatt over denne utdanningen. For vår del, som tilhører NTNU, er opptaket til videreutdanning kun basert på karakterer. Dette gir oss ikke muligheten til å rekruttere fra egne rekker, og å få den lokale forankringen hos de som tar utdanningen. Vi er avhengig av god og sikker tilgang til personale med den riktige utdanning. Vi er avhengig av å kunne planlegge. Er det noen som går av med pensjon om tre år, så kan vi sende noen på skolen i god tid for å kunne dekke opp denne stillingen når tiden kommer. Jeg har snakket med flere fra små sykehus, som sier de har det samme probelemet. Jeg vet også at i f.eks. Tromsø har de reserverte plasser for Finnmarkssykehuset. Så det er mulig å få til. Slik systemet er nå, virker det litt for tilfeldig hvilke universitet som tillater dette. Her på Røros har vi meldt inn behovet og ønsket til NTNU, uten å få gehør. Der er det kun karakterer som teller.
Personale med videreutdanning, og da spesiellt innen operasjon og anestesi, er mangelvare i helsenorge i dag. For at sykehusene i distriktsnorge skal kunne yte en god service på høyt nivå, er vi avhengig av kvalifisert personale. Dette mener jeg kan gjøres ved å lette sykehusenes tilgang til videreutdanning for sine egne kvalifiserte og lokalt tilhørende ansatte. For å få en unison løsning, mener jeg at dette bør fastsettes i en retningslinje inn mot universitetene. Det hadde vært god distrikts- og helsepolitikk!
Svaret er tatt utgangspunkt i inntaket til anestesiutdanningen og operasjonsutdanningen, og er kanskje litt på sidelinjen av høringen, men for oss vel så viktig. Dette kan omhandles under punkt 1 i Rethos, der hvordan sykehusene skal gis mulighet til å gi en god helsetjeneste til befolkningen omhandles.
Et lite sykehus i distriktsnorge er avhengig av god tilgang til riktig utdannet personale. Det er også avhengig av at om man er så heldig at man får rekruttert personale, så blir de noen år og jobber. Tidligere var denne utdanningen styrt av sykehusene selv, og senere høyskolene. Da kunne man melde inn antall plasser man trengte, og sende sine lokalt utvalgte sykepleiere til utdanning. Disse var utvalgt av ønske om å gå utdanningen, egnethet osv.
I de senere år har universitetene tatt over denne utdanningen. For vår del, som tilhører NTNU, er opptaket til videreutdanning kun basert på karakterer. Dette gir oss ikke muligheten til å rekruttere fra egne rekker, og å få den lokale forankringen hos de som tar utdanningen. Vi er avhengig av god og sikker tilgang til personale med den riktige utdanning. Vi er avhengig av å kunne planlegge. Er det noen som går av med pensjon om tre år, så kan vi sende noen på skolen i god tid for å kunne dekke opp denne stillingen når tiden kommer. Jeg har snakket med flere fra små sykehus, som sier de har det samme probelemet. Jeg vet også at i f.eks. Tromsø har de reserverte plasser for Finnmarkssykehuset. Så det er mulig å få til. Slik systemet er nå, virker det litt for tilfeldig hvilke universitet som tillater dette. Her på Røros har vi meldt inn behovet og ønsket til NTNU, uten å få gehør. Der er det kun karakterer som teller.
Personale med videreutdanning, og da spesiellt innen operasjon og anestesi, er mangelvare i helsenorge i dag. For at sykehusene i distriktsnorge skal kunne yte en god service på høyt nivå, er vi avhengig av kvalifisert personale. Dette mener jeg kan gjøres ved å lette sykehusenes tilgang til videreutdanning for sine egne kvalifiserte og lokalt tilhørende ansatte. For å få en unison løsning, mener jeg at dette bør fastsettes i en retningslinje inn mot universitetene. Det hadde vært god distrikts- og helsepolitikk!