Spørsmål 5: Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Master i operasjonssykepleiefaget bør legge til rette for at studentene utvikler både kunnskap, ferdigheter og klokskap. Læringsutbyttene bør tydeliggjøre at det er forventet at kandidaten skal utvikle bestemte definerte ferdigheter, og vise evne til omsorg og situasjonsbestemt støtte.
Det mangler læringsutbytter rettet mot;
Spørsmål 6: Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Praksis bør være likt beskrevet i ABIOK utdanningene. Praksistilbyder skal sørge for at veileder er av samme profesjon, og fortrinnsvis på masternivå.
Forslag til retningslinje fremhever at praksisstudiene utgjør en integrert del av studiet, og at skal legges til rette slik at læringsutbyttene kan oppnås, utover dette beskrives praksisstudiene ikke. Det tas ikke stilling til hvor mange ulike praksisarenaer studenten trenger erfaring i eller hvilket nivå (dagkirurgi/ lokal-sentral-universitetssykehus) Det tas heller ikke stilling til om praksis skal omfatte alle aldersgrupper og elektiv/akutt kirurgi/traumer.
Forslaget til retningslinjen erkjenner ikke at rammene for praksisstudiene trenger en beskrivelse ut over læringsutbyttebeskrivelsene for at studenten ved hver utdanningsinstitusjon kan oppnå et felles minstenivå.
Det savnes at retningslinjen ikke nevner gynekologi/obstetrikk som et nødvendig praksisområde. Alle operasjonssykepleiere bør kunne gjennomføre et keisersnitt, da akutt fødselshjelp vil kunne forekomme på alle sykehus og er livreddende arbeid, for eksempel når en gravid trafikkskadd kommer til en ortopedisk operasjonsstue.
Det mangler læringsutbytter rettet mot;
Spørsmål 6: Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Praksis bør være likt beskrevet i ABIOK utdanningene. Praksistilbyder skal sørge for at veileder er av samme profesjon, og fortrinnsvis på masternivå.
Forslag til retningslinje fremhever at praksisstudiene utgjør en integrert del av studiet, og at skal legges til rette slik at læringsutbyttene kan oppnås, utover dette beskrives praksisstudiene ikke. Det tas ikke stilling til hvor mange ulike praksisarenaer studenten trenger erfaring i eller hvilket nivå (dagkirurgi/ lokal-sentral-universitetssykehus) Det tas heller ikke stilling til om praksis skal omfatte alle aldersgrupper og elektiv/akutt kirurgi/traumer.
Forslaget til retningslinjen erkjenner ikke at rammene for praksisstudiene trenger en beskrivelse ut over læringsutbyttebeskrivelsene for at studenten ved hver utdanningsinstitusjon kan oppnå et felles minstenivå.
Det savnes at retningslinjen ikke nevner gynekologi/obstetrikk som et nødvendig praksisområde. Alle operasjonssykepleiere bør kunne gjennomføre et keisersnitt, da akutt fødselshjelp vil kunne forekomme på alle sykehus og er livreddende arbeid, for eksempel når en gravid trafikkskadd kommer til en ortopedisk operasjonsstue.
Oppsummering og kommentarer
Master i Operasjonssykepleie skal bygge på bachelor utdanning i sykepleie og utdanne selvstendige yrkesutøvere innen operasjonssykepleie, samt danne grunnlag for videre ph.d.-studier. Forskriften legger til rette for videre studier på ph.d.- nivå med gode læringsutbytter i vitenskapsteori og metoder samt vitenskapelig arbeid på masternivå. Forslaget til retningslinje mangler tydelige læringsutbytter rettet mot sykepleiefagets grunnlag, teori og begreper som kunne ha tydeliggjort progresjonen mellom de tre nivåene.
Forskrift for bachelor i sykepleie inneholder følgende læringsutbytter:
Det finnes ikke tilsvarende læringsutbytte på masternivå i forslaget til retningslinje for master i operasjonssykepleie.
Sykepleiefaget, forstått som å ivareta menneskets grunnleggende behov og pasienten som person, er substansen i utdanningsløpets progresjon.
Forslaget til retningslinje beskriver at kandidaten skal møte samfunnets og helsevesenets behov for operasjonssykepleie knyttet til spesialisthelsetjenestens etterspørsel, og videre at operasjonssykepleieren bidrar til å ivareta pasientens grunnleggende og komplekse behov gjennom den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Med tanke på at kirurgisk aktivitet kommer til å foregå i kommunene i fremtiden, er det argumenter for ikke å knytte utdanningen så sterkt opp til spesialisthelsetjenestens behov.
Hygiene er ikke nevnt i forslaget til retningslinje. Hygiene er et etablert begrep i det teoretisk-vitenskapelige litteraturgrunnlaget for sykepleie og omfatter tilnærminger for å ivareta helse, smitteforebyggende arbeid, betydningen av arkitektur i sykepleien, holdninger og arbeidspraksiser. Smittevern (engl.: control and prevention of infectious diseases) er brukt i forslaget til retningslinje. Smittevern omfatter forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, inkludert medisinske, administrative, organisasjonstekniske og juridiske tiltak samt anbefalinger for atferd med sikte på å beskytte mot infeksjoner.
Det anbefales at det gjøres en kritisk vurdering av hvilke begrep som skal benyttes i forskriften med tanke på fagets autonomi.
Forslaget til retningslinje bruker begrepet personsentret tilnærming. Omsorgsbegrepet er et alternativt begrep som er minst like aktuelt fordi det er vel etablert i litteraturgrunnlaget for sykepleie, men spesielt fordi omsorgsbregrepet brukes i helsepersonelloven for å gi rammer for virksomheten.
Det har vært diskutert i fagmiljøet om hvorvidt to års sykepleiepraksis skal være et opptaksvilkår for masterutdanning. Betydningen av å ha klinisk erfaring ved oppstart er veid opp mot betydningen av å komme raskt i gang med videre studier etter bachelorgrad trenger en nyansering. I operasjon-sykepleiegruppen har det vært et udiskuterbart krav til relevant klinisk praksis for opptak til utdanningen med krav om 2 år relevant klinisk praksis før studiestart.
Det bør gjøres en grundig vurdering av 2 års praksis som grunnlag for opptak til studiet, og om bachelor i sykepleie kan være opptakskriteriet.
Forskrift for bachelor i sykepleie inneholder følgende læringsutbytter:
Det finnes ikke tilsvarende læringsutbytte på masternivå i forslaget til retningslinje for master i operasjonssykepleie.
Sykepleiefaget, forstått som å ivareta menneskets grunnleggende behov og pasienten som person, er substansen i utdanningsløpets progresjon.
Forslaget til retningslinje beskriver at kandidaten skal møte samfunnets og helsevesenets behov for operasjonssykepleie knyttet til spesialisthelsetjenestens etterspørsel, og videre at operasjonssykepleieren bidrar til å ivareta pasientens grunnleggende og komplekse behov gjennom den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Med tanke på at kirurgisk aktivitet kommer til å foregå i kommunene i fremtiden, er det argumenter for ikke å knytte utdanningen så sterkt opp til spesialisthelsetjenestens behov.
Hygiene er ikke nevnt i forslaget til retningslinje. Hygiene er et etablert begrep i det teoretisk-vitenskapelige litteraturgrunnlaget for sykepleie og omfatter tilnærminger for å ivareta helse, smitteforebyggende arbeid, betydningen av arkitektur i sykepleien, holdninger og arbeidspraksiser. Smittevern (engl.: control and prevention of infectious diseases) er brukt i forslaget til retningslinje. Smittevern omfatter forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, inkludert medisinske, administrative, organisasjonstekniske og juridiske tiltak samt anbefalinger for atferd med sikte på å beskytte mot infeksjoner.
Det anbefales at det gjøres en kritisk vurdering av hvilke begrep som skal benyttes i forskriften med tanke på fagets autonomi.
Forslaget til retningslinje bruker begrepet personsentret tilnærming. Omsorgsbegrepet er et alternativt begrep som er minst like aktuelt fordi det er vel etablert i litteraturgrunnlaget for sykepleie, men spesielt fordi omsorgsbregrepet brukes i helsepersonelloven for å gi rammer for virksomheten.
Det har vært diskutert i fagmiljøet om hvorvidt to års sykepleiepraksis skal være et opptaksvilkår for masterutdanning. Betydningen av å ha klinisk erfaring ved oppstart er veid opp mot betydningen av å komme raskt i gang med videre studier etter bachelorgrad trenger en nyansering. I operasjon-sykepleiegruppen har det vært et udiskuterbart krav til relevant klinisk praksis for opptak til utdanningen med krav om 2 år relevant klinisk praksis før studiestart.
Det bør gjøres en grundig vurdering av 2 års praksis som grunnlag for opptak til studiet, og om bachelor i sykepleie kan være opptakskriteriet.