Høring – Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Helse Møre og Romsdal HF (HMR) mener utkastet i hovedsak er i tråd med det fremtidige kompetansebehov. Vi finner imidlertid grunn til å påpeke at en del av læringsmålene fremstår som krevende og omfattende, kanskje ut over det behovet tjenesten har.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Dette er i stor grad i tråd med pasientens fremtidige krav, selv om teoretisk kunnskap har fått en svært fremtredende plass fremfor praktisk kunnskap.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Her er det rom for lokale tilpasninger.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar?
Innholdet i § 5 ser ut til å passe bedre i kravene til et masterløp. Vi stiller spørsmålstegn ved at de 60 første studiepoengene inneholder omfattende kunnskapsmål innen forskningskompetanse. De hører mer naturlig til masterløpet.
§2-4 ser ut til å være gjennomførbar innen de første 60 studiepoeng. Vi mener en må tilpasse forskningskompetanse til klinisk ferdighetsnivå.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Under §4 a) kunne man nyansert behandlingsprinsippene ved å skrive medikamentell behandling og stråleterapi. Det er ønskelig at studentene kjenner til prinsippene og praktisk gjennomføring av stråleterapi.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
Innhold som f.eks kommunikasjon, samhandling og etikk kan fordeles på flere kompetanseområder. Kreftsykepleierne må ha inngående kunnskap, om sentrale behandlingsprinsipper/symptomlindring i palliasjon til kreftpasienter. Jamfør St.Melding 24 (2019-2020), kapittel 9.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Nei, forebygging av kreftsykdom bygger på mange av de samme prinsippene som forebygging av mange andre sykdommer. Mange andre profesjoner jobber med forebygging, HMN ser ikke at kreftsykepleier skal jobbe spesifikt med det.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Studenter bør som hovedregel bli kjent med andre felt enn der man har mest erfaring. F.eks student som vanligvis jobber i spesialisthelsetjenesten bør ha en praksisperiode i kommunehelsetjenesten og motsatt. Dette bør spesifiseres i forskriften. Det ville vært en stor fordel om deler av praksisperioden kan deles i færre uker på hvert praksissted for å kunne få større innblikk i flere områder.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Nei, praksis i reell klinisk hverdag må etter vårt syn ikke reduseres eller erstattes av simulering/ferdighetstrening.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Se svar under spørsmål 5. Dersom man legger hovedtyngden av §5 til de siste 60 studiepoengene vil utdanningen totalt sett være gjennomførbar.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Ja, vi mener de er ivaretatt.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Helse Møre og Romsdal HF (HMR) mener utkastet i hovedsak er i tråd med det fremtidige kompetansebehov. Vi finner imidlertid grunn til å påpeke at en del av læringsmålene fremstår som krevende og omfattende, kanskje ut over det behovet tjenesten har.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Dette er i stor grad i tråd med pasientens fremtidige krav, selv om teoretisk kunnskap har fått en svært fremtredende plass fremfor praktisk kunnskap.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Her er det rom for lokale tilpasninger.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar?
Innholdet i § 5 ser ut til å passe bedre i kravene til et masterløp. Vi stiller spørsmålstegn ved at de 60 første studiepoengene inneholder omfattende kunnskapsmål innen forskningskompetanse. De hører mer naturlig til masterløpet.
§2-4 ser ut til å være gjennomførbar innen de første 60 studiepoeng. Vi mener en må tilpasse forskningskompetanse til klinisk ferdighetsnivå.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Under §4 a) kunne man nyansert behandlingsprinsippene ved å skrive medikamentell behandling og stråleterapi. Det er ønskelig at studentene kjenner til prinsippene og praktisk gjennomføring av stråleterapi.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
Innhold som f.eks kommunikasjon, samhandling og etikk kan fordeles på flere kompetanseområder. Kreftsykepleierne må ha inngående kunnskap, om sentrale behandlingsprinsipper/symptomlindring i palliasjon til kreftpasienter. Jamfør St.Melding 24 (2019-2020), kapittel 9.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Nei, forebygging av kreftsykdom bygger på mange av de samme prinsippene som forebygging av mange andre sykdommer. Mange andre profesjoner jobber med forebygging, HMN ser ikke at kreftsykepleier skal jobbe spesifikt med det.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Studenter bør som hovedregel bli kjent med andre felt enn der man har mest erfaring. F.eks student som vanligvis jobber i spesialisthelsetjenesten bør ha en praksisperiode i kommunehelsetjenesten og motsatt. Dette bør spesifiseres i forskriften. Det ville vært en stor fordel om deler av praksisperioden kan deles i færre uker på hvert praksissted for å kunne få større innblikk i flere områder.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Nei, praksis i reell klinisk hverdag må etter vårt syn ikke reduseres eller erstattes av simulering/ferdighetstrening.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Se svar under spørsmål 5. Dersom man legger hovedtyngden av §5 til de siste 60 studiepoengene vil utdanningen totalt sett være gjennomførbar.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Ja, vi mener de er ivaretatt.