Høgskulen på Vestlandet, Institutt for helse og omsorgsvitenskap har følgjande merknader til spørsmåla som er stilt i høyringa;
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Framtida treng kreftsjukepleiekompetanse på masternivå for å møte helsetenestene sine behov for avansert kompetanse og evne til omstilling. Auke i personar med kreft og seinverknader etter kreftsjukdom/-behandling samt palliativ behandling, pleie og omsorg vil gje utfodringar i framtida. Befolkninga vert eldre, fleire overlever kreft og lever lengre med kroniske utfordringar etter kreftsjukdom. Dette gjeld i alle aldersgrupper.
Master i kreftsjukepleie (120 stp) vil sikre at studentane får eit breitt og omfattande kompetansenivå og grunnleggande forskarutdanning som kan nyttast og bidra til tenesteutvikling på alle nivå i helsetenesta. Viser til Bolognaprosessen (1999) som definerer tre nivå i høgre utdanning; bachelor, master og PhD (doktorgrad). Dermed forventar me at vidareutdanning ikkje er eit relevant nivå.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Retningslinene har manglar i høve til pasientane sine framtidige behov for helsetenester;
- Auka fokus på palliasjon som eige kompetanseområde. Viser til St.meld nr 24 (2020) og NOU 2017:16
- Barnekreft og unge med kreft
- Pasientar som lever lenge med kronisk eller palliativ kreftsjukdom over år
- Dei som overlever kreft er ei stor og viktig gruppe som vil auke i framtida. I tillegg vil fleire leve med seinskader og komplikasjonar etter kreftbehandling.
- Etikk og etisk kompetanse
- Framandkulturelle/minoritetar
- Eldre multisjuke med kreft (til dømes pasientar med demens)
- Utviklingshemming og kreft
- Samhandling-, endring- og forskingskompetanse
- Helsefremmande, rehabiliterande og forebyggande helsearbeid
- Kreftsjukepleiar som samfunnsaktør, kan bidra med råd og vegleiing til andre aktørar
- Kreftsjukepleiar som prosjektleiar/-deltakar i fag- og forskingsprosjekt
- Juridisk fokus/ lovverk
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Læringsutbytta bør vere meir detaljert då dei framstår på eit overordna nivå. Utdanningane må ha like læringsutbytte som er gjennomgåande på masternivå.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Forslaget til læringsutbyttebeskrivelser må ta utgangspunkt i og bruke formuleringar frå kvalifikasjonsrammeverket, viser til kap 7 – masterutdanningar.
https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nkr/beskrivelser-av-laringsutbytte-for-nivaene-i-nkr/
‒ har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område ‒ har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder ‒ kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet ‒ kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
‒ kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer ‒ kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ‒ kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte ‒ kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
‒ kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger ‒ kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter ‒ kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer ‒ kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten ‒ kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar ?
Ikkje relevant då utdanninga må vere på masternivå. Læringsutbyttebeskrivelsane er vanskeleg å oppnå utan mastergradsnivå. Viser til dømes til § 5a.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
I behandling av St.meld nr 24 (2020) har Stortinget vedteke å godkjenne fagfeltet Palliasjon som eigen spesialitet i medisin. Dette medfører etter vår meining at fagfeltet også i denne utdanninga bør vere eit eige kompetanseområde.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Ja, i forebygging av kreftsjukdom er kompetansen nyttig i eit folkehelse og helsefremmande perspektiv.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
V egleiar må minimum vere kreftsjukepleiar. Me savner formelle krav til utdanningsinstitusjonen si vegleiing av studentar i praksis.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Nei, men simulering kan utfordre, styrke og kvalifisere studentane på situasjonar dei kan møte i praksis og på denne måten bidra til å oppnå læringsutbytte.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Gjennomførbar, men isolert sett er dei første 60 studiepoenga beskrive på eit for avansert nivå til å nå innan 60 studiepoeng.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Me savner læringsutbytteformulering knytta til juridisk fokus/lovverk (§ 4d)
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Framtida treng kreftsjukepleiekompetanse på masternivå for å møte helsetenestene sine behov for avansert kompetanse og evne til omstilling. Auke i personar med kreft og seinverknader etter kreftsjukdom/-behandling samt palliativ behandling, pleie og omsorg vil gje utfodringar i framtida. Befolkninga vert eldre, fleire overlever kreft og lever lengre med kroniske utfordringar etter kreftsjukdom. Dette gjeld i alle aldersgrupper.
Master i kreftsjukepleie (120 stp) vil sikre at studentane får eit breitt og omfattande kompetansenivå og grunnleggande forskarutdanning som kan nyttast og bidra til tenesteutvikling på alle nivå i helsetenesta. Viser til Bolognaprosessen (1999) som definerer tre nivå i høgre utdanning; bachelor, master og PhD (doktorgrad). Dermed forventar me at vidareutdanning ikkje er eit relevant nivå.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Retningslinene har manglar i høve til pasientane sine framtidige behov for helsetenester;
- Auka fokus på palliasjon som eige kompetanseområde. Viser til St.meld nr 24 (2020) og NOU 2017:16
- Barnekreft og unge med kreft
- Pasientar som lever lenge med kronisk eller palliativ kreftsjukdom over år
- Dei som overlever kreft er ei stor og viktig gruppe som vil auke i framtida. I tillegg vil fleire leve med seinskader og komplikasjonar etter kreftbehandling.
- Etikk og etisk kompetanse
- Framandkulturelle/minoritetar
- Eldre multisjuke med kreft (til dømes pasientar med demens)
- Utviklingshemming og kreft
- Samhandling-, endring- og forskingskompetanse
- Helsefremmande, rehabiliterande og forebyggande helsearbeid
- Kreftsjukepleiar som samfunnsaktør, kan bidra med råd og vegleiing til andre aktørar
- Kreftsjukepleiar som prosjektleiar/-deltakar i fag- og forskingsprosjekt
- Juridisk fokus/ lovverk
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Læringsutbytta bør vere meir detaljert då dei framstår på eit overordna nivå. Utdanningane må ha like læringsutbytte som er gjennomgåande på masternivå.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Forslaget til læringsutbyttebeskrivelser må ta utgangspunkt i og bruke formuleringar frå kvalifikasjonsrammeverket, viser til kap 7 – masterutdanningar.
https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nkr/beskrivelser-av-laringsutbytte-for-nivaene-i-nkr/
‒ har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område ‒ har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder ‒ kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet ‒ kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
‒ kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer ‒ kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ‒ kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte ‒ kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
‒ kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger ‒ kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter ‒ kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer ‒ kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten ‒ kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar ?
Ikkje relevant då utdanninga må vere på masternivå. Læringsutbyttebeskrivelsane er vanskeleg å oppnå utan mastergradsnivå. Viser til dømes til § 5a.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
I behandling av St.meld nr 24 (2020) har Stortinget vedteke å godkjenne fagfeltet Palliasjon som eigen spesialitet i medisin. Dette medfører etter vår meining at fagfeltet også i denne utdanninga bør vere eit eige kompetanseområde.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Ja, i forebygging av kreftsjukdom er kompetansen nyttig i eit folkehelse og helsefremmande perspektiv.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
V egleiar må minimum vere kreftsjukepleiar. Me savner formelle krav til utdanningsinstitusjonen si vegleiing av studentar i praksis.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Nei, men simulering kan utfordre, styrke og kvalifisere studentane på situasjonar dei kan møte i praksis og på denne måten bidra til å oppnå læringsutbytte.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Gjennomførbar, men isolert sett er dei første 60 studiepoenga beskrive på eit for avansert nivå til å nå innan 60 studiepoeng.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Me savner læringsutbytteformulering knytta til juridisk fokus/lovverk (§ 4d)