Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov? Ja vi tenker at kompetansebehovet i fremtiden er godt ivaretatt. Spesielt med henblikk på at man muliggjør en klinisk videreutdanning for de som ønsker det og påbygging med master for de som ønsker å fokusere på videre fagutvikling og forskning.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Ja i samsvar med svar på pkt 1.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Vi støtter nivå av detaljering for å unngå for stor variasjon på den enkelte utdanningsinstitusjon. Faget er best tjent med en lik utdanning på nasjonalt nivå.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Forslaget til læringsutbyttebeskrivelser som gjelder for hhv 60 og 120 studiepoeng er utfordrende for leseren å forstå. Vi vil også påpeke at – ut fra det vi kan se – er kap 5 §13 pkt a og b samme krav til hhv 60 og 120 studiepoeng. Dette finner vi noe merkelig da man vel forventer større krav ved master.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar? Slik vi leser forskriften virker det hensiktsmessig men vi overlater til utdanningsinstitusjonene å svare på om det er gjennomførbart.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Vi vil påpeke at kap 7 § 20 praksisstudier ikke gir noen føring for hvilket fokus studenten skal ha i praksispperioden dvs. åpner for at praksis kan gjennomføres på ikke egnet sted i forhold til læringsutbytter. Dette spesielt i lys av formulering i siste setning i annet avsnitt om at organisasjoner som arbeider med kreft kan være praksisarena. Dette mener vi ikke er tilfredsstillende for en klinisk kreftsykepleier.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder? I behandling av St.meld nr 24 (2020) har Stortinget vedtatt at de vil godkjenne fagfeltet Palliasjon som egen spesialitet i Medisin. Dette medfører etter vår mening at fagfeltet også i denne utdanning bør være et eget kompetanseområde.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom? Nei
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Vi reagerer negativt på formuleringen «normalt samme profesjon» og mener at veileder må være sykepleier som et minimum. Vi savner også formelle krav til utdanningsinstitusjonens veiledning av studenten i praksis.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene? Nei – men trening med simulering kan godt komme i tillegg for eksempel i kommunikasjonstrening
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Vanskelig for oss i klinikk å svare på.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert? Vi vil få påpeke at vi savner i kap 4 § 10 a) læringsutbytteformulering knyttet til juridiske fokus/lovverk
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov? Ja vi tenker at kompetansebehovet i fremtiden er godt ivaretatt. Spesielt med henblikk på at man muliggjør en klinisk videreutdanning for de som ønsker det og påbygging med master for de som ønsker å fokusere på videre fagutvikling og forskning.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Ja i samsvar med svar på pkt 1.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Vi støtter nivå av detaljering for å unngå for stor variasjon på den enkelte utdanningsinstitusjon. Faget er best tjent med en lik utdanning på nasjonalt nivå.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Forslaget til læringsutbyttebeskrivelser som gjelder for hhv 60 og 120 studiepoeng er utfordrende for leseren å forstå. Vi vil også påpeke at – ut fra det vi kan se – er kap 5 §13 pkt a og b samme krav til hhv 60 og 120 studiepoeng. Dette finner vi noe merkelig da man vel forventer større krav ved master.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar? Slik vi leser forskriften virker det hensiktsmessig men vi overlater til utdanningsinstitusjonene å svare på om det er gjennomførbart.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Vi vil påpeke at kap 7 § 20 praksisstudier ikke gir noen føring for hvilket fokus studenten skal ha i praksispperioden dvs. åpner for at praksis kan gjennomføres på ikke egnet sted i forhold til læringsutbytter. Dette spesielt i lys av formulering i siste setning i annet avsnitt om at organisasjoner som arbeider med kreft kan være praksisarena. Dette mener vi ikke er tilfredsstillende for en klinisk kreftsykepleier.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder? I behandling av St.meld nr 24 (2020) har Stortinget vedtatt at de vil godkjenne fagfeltet Palliasjon som egen spesialitet i Medisin. Dette medfører etter vår mening at fagfeltet også i denne utdanning bør være et eget kompetanseområde.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom? Nei
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Vi reagerer negativt på formuleringen «normalt samme profesjon» og mener at veileder må være sykepleier som et minimum. Vi savner også formelle krav til utdanningsinstitusjonens veiledning av studenten i praksis.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene? Nei – men trening med simulering kan godt komme i tillegg for eksempel i kommunikasjonstrening
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Vanskelig for oss i klinikk å svare på.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert? Vi vil få påpeke at vi savner i kap 4 § 10 a) læringsutbytteformulering knyttet til juridiske fokus/lovverk