Kunnskapsdepartementet har sendt utkast til forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning på høring med høringsfrist 28.02.2021.
Oslo kommune ved kommunaldirektør i Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:
Oslo kommune mener det er positivt med en forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning som sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det er viktig at det samtidig gis rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte utdanningsinstitusjon, og at den skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres.
Det er også positivt at det i arbeidet med å utforme faglige retningslinjer har vært kontakt på tvers av anestesi-, barn, kreft-, intensiv- og operasjonssykepleierutdanning (ABIOK utdanningene) for å vurdere felles temaer og innhold i forskriftene for disse utdanningene.
Til det enkelte spørsmål:
I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Svar: Utkast til retningslinje vurderes å være i tråd med tjenestenes fremtidige behov for kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Svar: Utkast til retningslinje vurderes til å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Svar: Dette har nok utdanningsinstitusjonene mer forutsetning for å svare på, men fra kommunen side ser det akseptabelt ut.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Svar: Behovet for nasjonal standardisering vurderes å være ivaretatt.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene hensiktsmessig og gjennomførbar?
Svar: Det kommunen kan si er at vi vil ha nytte av kreftsykepleiere med 60 vekttalls utdannelse slik den er lagt opp nå, selv om de ikke har mastergrad. Men vi har også behov for dem med mastergrad. Ansatte med fordypning i kunnskapsbasert fagutvikling og forskning er viktig i kommunehelsetjenesten fremover. Om fordelingen mellom studiepoeng er hensiktsmessig og gjennomførbart har nok utdanningsinstitusjonene best forutsetning for å svare på.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Svar: Kreftsykepleierutdanningen skal omfatte alle deler av helsetjenesten. Det er ønskelig med økt fokus på kreftsykepleiens plass, med fokus på livsmestring for pasient og pårørende, samt generell kreft– og behandlingskompetanse som grunnleggende behov i kommunehelsetjenesten. Fra et kommunehelseperspektiv er det også ønskelig med større fokus på barn som pårørende i pasientens hjemmemiljø, livsmestring og rehabilitering.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
Svar: Det er ønskelig at palliasjon utgjør et eget kompetanseområde for å imøtekomme behovene hos pasienter i kommunehelsetjenesten.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Svar: Vi mener dette er viktig, og forutsetter at det inngår i læringsutbytte §4.a, som blant annet innebærer at kandidaten har avansert kunnskap om utvikling av kreftsykdom.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Svar: Det vurderes at praksis er hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Svar: Ved å ha gode læringsmål, samt gode fasilitatorer til gjennomføringen, kan det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene. Dette kan gjerne gjøres sammen med praksisveileder på praksisstedet, også for å styrke kompetansen på fasilitering og simulering i praksisfeltet.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Svar: Dette mener vi utdanningsinstitusjonene og evt. nåværende eller tidligere studenter har størst forutsetning for å svare på.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Svar: Dette mener vi kunne vært tydeligere fremstilt i forskriften.
Oslo kommune ved kommunaldirektør i Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:
Oslo kommune mener det er positivt med en forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning som sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det er viktig at det samtidig gis rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte utdanningsinstitusjon, og at den skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres.
Det er også positivt at det i arbeidet med å utforme faglige retningslinjer har vært kontakt på tvers av anestesi-, barn, kreft-, intensiv- og operasjonssykepleierutdanning (ABIOK utdanningene) for å vurdere felles temaer og innhold i forskriftene for disse utdanningene.
Til det enkelte spørsmål:
I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Svar: Utkast til retningslinje vurderes å være i tråd med tjenestenes fremtidige behov for kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Svar: Utkast til retningslinje vurderes til å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Svar: Dette har nok utdanningsinstitusjonene mer forutsetning for å svare på, men fra kommunen side ser det akseptabelt ut.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Svar: Behovet for nasjonal standardisering vurderes å være ivaretatt.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene hensiktsmessig og gjennomførbar?
Svar: Det kommunen kan si er at vi vil ha nytte av kreftsykepleiere med 60 vekttalls utdannelse slik den er lagt opp nå, selv om de ikke har mastergrad. Men vi har også behov for dem med mastergrad. Ansatte med fordypning i kunnskapsbasert fagutvikling og forskning er viktig i kommunehelsetjenesten fremover. Om fordelingen mellom studiepoeng er hensiktsmessig og gjennomførbart har nok utdanningsinstitusjonene best forutsetning for å svare på.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Svar: Kreftsykepleierutdanningen skal omfatte alle deler av helsetjenesten. Det er ønskelig med økt fokus på kreftsykepleiens plass, med fokus på livsmestring for pasient og pårørende, samt generell kreft– og behandlingskompetanse som grunnleggende behov i kommunehelsetjenesten. Fra et kommunehelseperspektiv er det også ønskelig med større fokus på barn som pårørende i pasientens hjemmemiljø, livsmestring og rehabilitering.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
Svar: Det er ønskelig at palliasjon utgjør et eget kompetanseområde for å imøtekomme behovene hos pasienter i kommunehelsetjenesten.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Svar: Vi mener dette er viktig, og forutsetter at det inngår i læringsutbytte §4.a, som blant annet innebærer at kandidaten har avansert kunnskap om utvikling av kreftsykdom.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Svar: Det vurderes at praksis er hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Svar: Ved å ha gode læringsmål, samt gode fasilitatorer til gjennomføringen, kan det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene. Dette kan gjerne gjøres sammen med praksisveileder på praksisstedet, også for å styrke kompetansen på fasilitering og simulering i praksisfeltet.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Svar: Dette mener vi utdanningsinstitusjonene og evt. nåværende eller tidligere studenter har størst forutsetning for å svare på.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Svar: Dette mener vi kunne vært tydeligere fremstilt i forskriften.