Dato: 16.02.2021 Svar på høring – Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleieutdanningen I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov? Vår vurdering er at det er mye bra i utkastet til ny retningslinje. Vi har en del innspill til forbedringer for å kunne treffe tjenestens fremtidig kompetansebehov bedre under punkt 6. Spesialkompetansen til kreftsykepleier vil være viktig da vi de neste 20-30 årene vil se en kraftig vekst av pasienter med kreft i Norge. I følge tall fra Kreftregisteret vil man se opp mot en økning på vel 40-50% for pasienter rundt 50 års alderen. Den største veksten vil man imidlertid se hos den eldste pasientgruppen hvor man antar en vekst på over 70% for de over 70 år. Dette medfører et økt behov for spesialkompetanse innenfor sykepleie. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Se innspill over. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Vi ønsker en stor grad av standardisering av utdanningen fordi Norge er et relativt lite land. Utdanningen bør bli mest mulig lik uansett hvor i landet man tar utdanningen. Retningslinjene gir derfor etter vår vurdering rom nok for autonomi og lokal tilpasning, spesielt gjelder det praksis. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? En mer detaljert beskrivelse kunne vært med på å sikre større grad av standardisering. Slik det står nå gir det muligheter for lokale tilpasninger. Vi mener at utdanningen bør være så lik som mulig for alle utdanningsinstitusjonene. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene hensiktsmessig og gjennomførbar? En todeling med 60 studiepoeng og 120 studiepoeng virker fornuftig spesielt opp mot de forskjellige behovene i kommune, sykehjem, private institusjoner og spesialisthelsetjeneste. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? F orslaget til forskrift har mange gode momenter, men vi har følgende forslag til forbedring: I formskriften er ikke strålebehandling nevnt. Det er viktig å styrke kunnskapen om strålebehandling, indikasjon, bivirkninger og senbivirkninger. Det vektlegges for lite om kunnskap rundt aktiv behandling og spesielt rundt persontilpasset medisin som vil ha stor betydning innen kreftområdet. Dette er kunnskap som kreftsykepleiere etter vår vurdering må besitte. Det vektlegges for lite om kunnskap om seneffekter sett i lys at stadige flere lever etter avsluttet kurativ behandling. Palliasjon bør styrkes enda tydeligere i forskriften. Barn som pårørende er nevnt, men bør komme enda tydeligere frem. Noe mer helsepedagogikk burde inn for å styrke formidlingsevnen, særlig med mer digital kommunikasjon. Dette vil bli mer utbredt i oppfølging i og mellom behandlinger. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder? Vi mener at palliasjon bør utgjøre et eget kompetanseområde, henviser til svar på forrige spørsmål. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom? Etter vår vurdering inneholder dagens utdanning tilstrekkelig kompetanse innenfor forebygging og vi ønsker det videreført i ny utdanning. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Det er viktig som det beskrives under §20 at praksisstudiet på minimum 12 uker gjøres i løpet av de første 60 studiepoeng. Vi mener imidlertid at det bør vurderes å øke praksistiden. Det er fint at observasjonspraksisen i spesialisthelsetjenesten er tatt ut i ny retningslinje og håper det betyr at den heller ikke vil komme i ny studieplan. Det bør også settes krav til praksis under de resterende 60 studiepoengene. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene? Vi mener at simulering og ferdighetstrening ikke skal erstatte praksistiden, men komme i tillegg. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Vi vurderer omfanget av utdanningen som gjennomførbar innenfor rammene. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert? Feller temaer/innhold er hensiktsmessig inkludert etter vår vurdering. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
