Høring – forsøk med ungdomsprogram
Forbundet Styrke støtter førsøket med ungdomsprogram, men har innspill på organiseringen av programmet.
Våre medlemmer arbeider i tiltaksbransjen – de bistår mennesker som står langt unna arbeidslivet til arbeid og utdanning. Det er bra for den enkelte, som opplever lønnsinntekt, mestring og en sosial arena. Det er også bra for samfunnet gjennom blant annet bredere skattegrunnlag. Våre medlemmer hjelper også unge, og vil og kan bidra til ungdomsprogrammet.
Først vi vi påpeke at programmet må følges opp av midler. Det er forskjell på hvordan midlene blir benyttet dersom det er knappe ressurser: De som står lengst unna arbeidsmarkedet kan tape støtte og oppfølging i forhold til de lettere ansettbare dersom det ikke bevilges nok.
I programmet legges det opp til flere tiltak i NAVs egenregi, men det ser ut til at en ikke trygger AFT sin plass i tiltakssystemet. Tiltaksbransjen har spesialkompetanse på å hjelpe unge med sammensatte problemer. Tiltaksbedriftene står nært arbeidslivet, og bidrar å bygge bro mellom den enkelte og arbeidslivet. En arbeidsdeling hvor tiltaksbransjen har en sentral rolle i ungdomsprogrammet kan føre til et mer komplett program. Tiltakene kan geografisk komme nærmere der hvor behovet er størst.
Arbeids- og sosialdepartementet har ved oppfølging av blant annet AFT, foretatt evalueringer. Disse evalueringene har ofte ikke sett på kjennetegn ved gruppen som skal evalueres. Det vil i si at man for eksempel ikke ser på forskjeller i helse når man ser på gjennomføringsraten. Dermed blir det et skjevt bilde av hva som virker. Dette må man tenke på når evalueringene utformes.
Oppsummert: Ungdomsreformen må følges opp av midler, tiltaksbransjen må få en plass i ungdomsprogrammet, og evalueringene må ha en utforming som tar opp i seg forskjellen i grupper som får tilbud.
Våre medlemmer arbeider i tiltaksbransjen – de bistår mennesker som står langt unna arbeidslivet til arbeid og utdanning. Det er bra for den enkelte, som opplever lønnsinntekt, mestring og en sosial arena. Det er også bra for samfunnet gjennom blant annet bredere skattegrunnlag. Våre medlemmer hjelper også unge, og vil og kan bidra til ungdomsprogrammet.
Først vi vi påpeke at programmet må følges opp av midler. Det er forskjell på hvordan midlene blir benyttet dersom det er knappe ressurser: De som står lengst unna arbeidsmarkedet kan tape støtte og oppfølging i forhold til de lettere ansettbare dersom det ikke bevilges nok.
I programmet legges det opp til flere tiltak i NAVs egenregi, men det ser ut til at en ikke trygger AFT sin plass i tiltakssystemet. Tiltaksbransjen har spesialkompetanse på å hjelpe unge med sammensatte problemer. Tiltaksbedriftene står nært arbeidslivet, og bidrar å bygge bro mellom den enkelte og arbeidslivet. En arbeidsdeling hvor tiltaksbransjen har en sentral rolle i ungdomsprogrammet kan føre til et mer komplett program. Tiltakene kan geografisk komme nærmere der hvor behovet er størst.
Arbeids- og sosialdepartementet har ved oppfølging av blant annet AFT, foretatt evalueringer. Disse evalueringene har ofte ikke sett på kjennetegn ved gruppen som skal evalueres. Det vil i si at man for eksempel ikke ser på forskjeller i helse når man ser på gjennomføringsraten. Dermed blir det et skjevt bilde av hva som virker. Dette må man tenke på når evalueringene utformes.
Oppsummert: Ungdomsreformen må følges opp av midler, tiltaksbransjen må få en plass i ungdomsprogrammet, og evalueringene må ha en utforming som tar opp i seg forskjellen i grupper som får tilbud.