Bane NOR SF

Vi viser til brev fra kommunal- og distriktsdepartementet den 12. februar 2025, med høring av forslag til endringer i matrikkelforskriften og forskrift om opplysninger fra grunnbok og matrikkel.

Bane NOR SF (heretter Bane NOR) sin virksomhet består av planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring og forvaltning av jernbaneeiendom.

Foretaket eier og forvalter ca. 4500 eiendommer og ca. 2400 bygg. I tillegg gjennomfører foretaket grunnerverv til blant annet planlegging og bygging av nye jernbanetiltak, vedlikehold av jernbanenettet og nedleggelse av planoverganger. Bane NOR benytter i stor utstrekning opplysninger fra matrikkelen og virkemidlene i lovverket.

Bane NOR støtter motivet med endringsforslaget, som er å legge til rette for økt innrapportering av data. Rett datakvalitet legger til rette for mer effektiv forvaltning og planlegging, slik det er beskrevet i kapittel 2 i høringsnotatet.

Om registrert eier og registrert fester – behovet for innhenting av eieropplysninger fra Skatteetaten.

Motivet bak forslaget er økt mulighet for egenregistrering. Forslaget om denne krysskoblingen mot Skatteetaten synes mest aktuelt for å finne reelle eiere av eiendommer der det ikke er utført skifte etter dødsfall.

Ved planlegging, utbygging og vedlikehold av jernbanen er det behov for å komme i kontakt med reelle eiere. Både for å sikre ervervsgrunnlag, men også for at vedkommende eier og fester kan få mulighet til å ivareta sine interesser. Når matrikkelen mangler rett informasjon er dette ofte et meget ressurskrevende arbeid. Da må Bane NOR søke manuelt hos Skatteetaten, tingrett og arkivverket, eller ta kontakt med enkeltpersoner. Om opplysningene registrert hos Skatteetaten kan gjøres tilgjengelig via matrikkelen vil dette bidra til bedre ressursutnyttelse og sikre at reelle eiere får bedre mulighet til å ivareta sine interesser.

Vi er mer usikre om foreslått ordning vil bidra til økt informasjon om reelle eiere av selskaper.

Bane NOR støtter forslaget om at Statens kartverk kan fastsette hvilke opplysninger som kan egenregistreres i matrikkelen. Da vil det ligge til rette for videre utvikling av ordningen, uten behov for senere lovendringer.

Høringsnotatet har pekt på at egenregistrering i første omgang vil gjelde for utvalgte bygningsopplysninger. På sikt må ordningen kunne gjelde alle områder i matrikkelen, for eksempel også klarlegging av eksisterende grenser.

Ordning for hvem som skal ha adgang til å utføre egenregistrering må utformes slik at det fungerer for alle typer eiendommer og eiere. Høringsnotatet peker på at såkalt representant for matrikkelenhet kan gis adgang til egenregistrering, i tillegg til registrert eier eller registrert fester. I tilfeller der en privatperson representerer registrert eier eller registrert fester virker forslaget ukomplisert. Når det gjelder virksomheter som er eier av mange eiendommer vil det kunne by på utfordringer. Både personer og virksomheter kan være representant for matrikkelenhet. Bane NOR som registrert eier kan ha en annen virksomhet registrert som sin kontaktperson i matrikkelen for utøvelse av eiendomsforvaltningen.

Virksomhet som utøver eiendomsforvaltning kan ha behov for at flere medarbeidere har tilgang til egenregistrering. Bane NOR oppfordrer til at det som alternativ vurderes en form for tilgangsstyring for føring av deler av matrikkelen, dvs. egenregistrering på vegne av en registrert eier eller registrert fester. Dette kan være etter samme oppbygning som bestemmelsene i § 5 om godkjenning av person som skal føre matrikkelen, men uten at det er behov for kompetansetiltak. Dette kan bli aktuelt ettersom flere typer opplysninger blir tilrettelagt for egenregistrering.

Departementet foreslår endringer i deler av bestemmelsene om arealoverføring, grensejustering og endring av festegrunn. I forbindelse med grunnerverv til jernbane er disse virkemidlene sentrale. Det er viktig at disse bestemmelsene har godt samspill med panteloven § 1-11 fjerde ledd om pantefrafall i saker som gjelder erverv av fast eiendom til veg- eller jernbaneformål. Endringsforslaget ser ut til å ivareta dette hensynet, ved at gjeldende ordning videreføres uendret. Det vil si unntak fra behov for erklæring om pantefrafall ved arealoverføring og at det ikke er behov for samtykke fra avgiver ved endring av festegrunn og grensejusteringer.

I bestemmelsen andre ledd beskriver kommunen at partene skal kvittere for klarleggingen av eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet. Det kan stilles spørsmål om hensikten med kvittering og hvilken rettsvirkning det har.

Det er ikke gitt at klarleggingen er omforent blant partene, slik at det foreligger ulike påstander. I følge § 38 første ledd bokstav c skal protokollen redegjøre for forretningens gang, herunder beskrivelse av grenser og påstander. Det synes unødvendig med såkalt kvittering for utført arbeid. Bane NOR erfarer også at det er ulik praksis og tilnærming om dette i ulike kommuner. Det mest rasjonelle er at den som leder oppmålingsforretningen redegjør for sakshandlingen på egnet måte i protokollen uten behov for partenes signaturer. Dersom det inngås avtale om grenser mellom partene i en sak, så stiller problemstillingen seg annerledes. En eventuell avtale må komme i stand og inngås mellom de partene den gjelder, først da er signaturer relevant.

Bane NOR støtter forslaget om at opprettelse av nytt punktfeste for oppført bygning kan gjøres ved oppmålingsforretning uten oppmøte i marka. Dette medfører bedre ressursutnyttelse for både kommunen og involverte parter.

Bane NOR foreslår at det i tillegg vurderes endring i § 40 første ledd bokstav d. Det er i dag mulighet for fradeling av hel teig når grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende. Vi ber om at bestemmelsen utvides til også gjelde arealoverføring i saker krevd med hjemmel i matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Dette er saker som gjelder grunnerverv til offentlig veg og jernbane. Dette bør også gjelder endring av festegrunn i samme situasjon. Vilkåret om at alle grensene skal være tilfredsstillende merket og målt i tidligere forretning kan gjelde slik det står i bestemmelsen.

Bakgrunn for oppfordringen er at det i en del tilfeller erverves hel teig fra matrikkelenheter som består av flere teiger. Vilkåret er at forholdene ligger til rette for at teigen skal arealoverføres til vegen eller jernbanen. Situasjonen kan typisk oppstå i forbindelse med utbygging av samferdselstiltak, eller ved nedleggelse av planoverganger. Som eksempel: Eksisterende jernbane følger ofte parallelt med et vassdrag og deler eiendommer i to eller flere deler. Et virkemiddel ved nedleggelse av planoverganger er innløsning av arealet mellom jernbanen og elvebredden. I slike tilfeller er det ofte rasjonelt at matrikulering gjøres som oppmålingsforretning med arealoverføring, der innløst areal overføres til jernbaneeiendommen. I slike tilfeller er det ofte ikke behov for oppmøte i marka. Det må i beste fall fastsettes ny grense mellom avgivereiendom og jernbaneiendommen ved elvebredden, noe som kan gjøres basert på FKB datasett.

Det er ønskelig at matrikkelen utvides med visualisering av grenser for rettigheter. Dagens ordning med referanse til stedfestingsavtale for rettigheter er lite praktisk for aktiv bruk. For drift av jernbanen er det behov for adkomstretter over nabogrunn og private veger lang hele jernbanenettet. Den aller beste løsningen er at matrikkelen utvikles slik at nye rettigheter kan stedfestes og visualiseres. I dag er det omfattende intern ressursbruk med forvaltning av interne oversikter om det foreligger rettigheter og hvor de befinner seg.

Det er viktig å ha en ordning som er forutsigbar og rasjonell for føring av opplysninger om eierforhold i matrikkelen for grunn ervervet til offentlig veg og jernbane. Nytt tredje ledd begrenser muligheten i forhold til gjeldende forskrift. Ordningen som foreslås vil kun gjelde for virksomheten som forvalter vegen eller jernbanen, og kun som registrert eier. Det kan også være aktuelt med registering av vedkommende virksomhet i festeforhold. Vi ber om at også mulighet for registrering av festerett tas med. I både vegsektor og jernbanesektor er det gjennom ulike reformer blitt flere aktører som utfører utbygging, drift og forvaltning. Gjeldende bestemmelse i § 62b fjerde ledd har i så måte en dekkende ordlyd.

I nytt tredje ledd åpnes for at både kommunen og Statens kartverk skal utføre registreringen av eierforholdet. Dette støttes. Bane NOR har erfart at kommunen i enkelttilfeller har feilregistrert Bane NOR som kontaktperson for ny matrikkelenhet, i stedet for å sende egenerklæringen til Kartverket for registrering som registrert eier.

Offentlig eid veg- og jernbanegrunn får stadfestet eierskapet ved egenerklæring i papirutgave, etter standardisert oppsett fra Statens kartverk. Opplysningene i erklæringen skal legges til grunn uten videre kontroll av kommunen eller Statens kartverk. Disse opplysningene kan være et mulig element som kan ses på i forbindelse med egenregistrering i matrikkelen. Alternativt kan det opprettes en digital løsning mot matrikkelen for registrering av opplysninger om eierforhold i egenerklæringen. Dette gjelder både første gangs registrering av eierforholdet eller senere endringer.

I nytt andre ledd foreslås en ordning for tvisteløsning i situasjoner der det blant registrerte eiere eller festere er uenighet om hvem som skal registreres som representant for matrikkelenheten. I slike tilfeller vil det være et sameie. Da reguleres beslutninger av flertallsbestemmelser i sameieloven. Det er unødvendig med en egen ordning i matrikkelloven.

Når det gjelder representanter på vegne av virksomheter må den enkelte ta ansvar for egne fullmakter. Det må være mulig å registrer flere representanter per matrikkelenhet eller per eier og fester.