Høringssvar til Forlengelse av midlertidig lov om hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. i smittevernloven.
Vi har nå straks levd ett år med pandemien med viruset Sars-Cov-2, heretter kalt C-19. Ved første nedstengingen våren 2020 visste vi lite om viruset, hvordan det smittet og hvor farlig det var. Tanken om nedstengingen da var å kjøpe seg tid for å få oversikt og forberede seg på det som skulle komme. Folket i Norge støttet i stor grad denne stengingen og forstod alvorligheten.
I løpet av året har vi blitt klokere på viruset C-19, vi vet mer om farligheten og hvordan det smitter. Pr dags dato (17/2-21) sier de offisielle tallene ref. FHI har 607 mennesker dødd av/med C-19, 494 har fått intensiv behandling, 2609 pasienter totalt har vært innlagt på sykehus med C-19. 3 677 501 tester for C-19 har vært utført. (En ny test på en person defineres som en test utført minst 7 dager etter forrige test av samme person. Dersom personen testes på nytt etter syv dager, telles personen på nytt. ) Av de testede har 67 139 fått positiv test. -Hvordan kan dette forsvare de tiltakene som er satt i løpet av perioden? Selv om vi dobler antallet døde, sykehus innleggelser og “smittede” er ikke disse tallene nok til å forsvare de tiltakene som regjeringen har påført befolkningen. Hvis vi ganger dagens tall med tre er tallene litt i overkant av en kraftig influensa, selv da kan en spørre om alle nedstenging tiltakene er i proposisjon i forhold til farligheten med viruset. Hvordan kan dette klassifiseres som en allmennfarlig sykdom?
Våren 2020 var mediebildet preget av daglige oppdatering på døde og syke med C19 etter sommeren var det ett skifte hvor vi fikk daglige oppdateringer på “smittede” som ble lagt frem som skremmende utvikling og advarsler om at dette var ute av kontroll. Jeg vil gjerne påpeke at antall tester utført er veldig varierende i disse periodene (før og etter sommeren). På våren var det også svært vanskelig å få teste seg og kun få personer fikk mulighet. Jeg forsøkte flere ganger å få booket test da jeg selv var syk med symptomer og andre i familien ble syke uten å klare å komme igjennom på telefonen. I løpet av mars til og med juli ble det utført fra 1000 - 5000 pr dag mot rundt 10000-25000 i gjennomsnitt fra høsten og til i dag. Dette er en enorm økning i antall tester utført og selvsagt vil en kunne finne flere “smittede”.
Jeg skriver “smittede” med hermetegn fordi ordet i seg selv slik det brukes i c19 sammenheng ikke betyr det samme som vi er vant til. PCR testen som benyttes har ingen mulighet til å diagnosere sykdom og kan ikke skille om en person som tester positivt er en smittebærer eller er en person som allerede har bekjempet viruset.Virus Fragmenter kan forbli i kroppene i flere uker etter at man har blitt frisk av infeksjoner. Det er også slik at de aller fleste som tester positivt enten ikke har symptomer på sykdom i det hele tatt eller har milde symptomer.
Konsekvensene tiltakene har hatt har vi enda ikke fullt overblikk over, men vi ser allerede at de er enorme og har hatt en svært negativ påvirkning for grupper i hele samfunnet. Til eksempel kan nevnes:
-En ekspertgruppe fra ulike departementer leverte en rapport i november 2020 sier:
“Ekspertgruppen mener at et redusert tilbud til barnehager og skoler har alvorlige konsekvenser for barn og unge. Tiltakene for barn og unge skal være så lave som mulig av hensyn til deres læring og psykiske helse.”
Alikevel er det barn og unge som har omtrent null sjanse for å bli alvorlig syke av viruset de som er blitt mest berørt av tiltakene.
-Økt forekomst av angst, depresjoner, ensomhet, stress og frykt med mer som vi vet har en negativ effekt på folkehelsen.
-Kraftig økning på vold mot barn og generelt i familier.
-Økt arbeidsledighet og konkurser.
-Økt forekomst av selvmord.
-Utsatte konsultasjoner/operasjoner/behandling ved andre lidelser / sykdommer.
Hvordan kan det hevdes at tiltakene som er gjort har gitt større gevinst en ulemper? Tiltakene har medført større helseskade en hva de har klart å beskytte oss for. Det er også særs kritikkverdig at vi til nå ikke har fått sett noe av konsekvensutredning / begrunnelse underlag for disse tiltakene. Jeg synes også det er kritikkverdig at regjeringens egen beredskapsplan for pandemi fra 2006 selv sier at flere av tiltakene har blitt vurdert til å ha liten effekt men store ulemper. Dette gjelder blant annet karantener og munnbind påbud.
Oppsummert er jeg veldig negativ og ønsker ikke forlengelse av midlertidig lov om hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. i smittevernloven.
Dette fordi sykdommen ikke er så farlig som først antatt, det finnes flere typer behandling for sykdommen og tiltakene har en enorm negativ effekt på flere sider av samfunnet som MÅ sees på som mye større en konsekvensene av hva viruset vil kunne forårsake på det samme samfunnet. Befolkningen har også i løpet av pandemien vist at de har vært svært lojale mot regjeringens tiltak og dersom situasjonen skulle forverres betraktelig vil befolkningen innrette seg deretter og være med på å begrense viruset.
Vi har nå straks levd ett år med pandemien med viruset Sars-Cov-2, heretter kalt C-19. Ved første nedstengingen våren 2020 visste vi lite om viruset, hvordan det smittet og hvor farlig det var. Tanken om nedstengingen da var å kjøpe seg tid for å få oversikt og forberede seg på det som skulle komme. Folket i Norge støttet i stor grad denne stengingen og forstod alvorligheten.
I løpet av året har vi blitt klokere på viruset C-19, vi vet mer om farligheten og hvordan det smitter. Pr dags dato (17/2-21) sier de offisielle tallene ref. FHI har 607 mennesker dødd av/med C-19, 494 har fått intensiv behandling, 2609 pasienter totalt har vært innlagt på sykehus med C-19. 3 677 501 tester for C-19 har vært utført. (En ny test på en person defineres som en test utført minst 7 dager etter forrige test av samme person. Dersom personen testes på nytt etter syv dager, telles personen på nytt. ) Av de testede har 67 139 fått positiv test. -Hvordan kan dette forsvare de tiltakene som er satt i løpet av perioden? Selv om vi dobler antallet døde, sykehus innleggelser og “smittede” er ikke disse tallene nok til å forsvare de tiltakene som regjeringen har påført befolkningen. Hvis vi ganger dagens tall med tre er tallene litt i overkant av en kraftig influensa, selv da kan en spørre om alle nedstenging tiltakene er i proposisjon i forhold til farligheten med viruset. Hvordan kan dette klassifiseres som en allmennfarlig sykdom?
Våren 2020 var mediebildet preget av daglige oppdatering på døde og syke med C19 etter sommeren var det ett skifte hvor vi fikk daglige oppdateringer på “smittede” som ble lagt frem som skremmende utvikling og advarsler om at dette var ute av kontroll. Jeg vil gjerne påpeke at antall tester utført er veldig varierende i disse periodene (før og etter sommeren). På våren var det også svært vanskelig å få teste seg og kun få personer fikk mulighet. Jeg forsøkte flere ganger å få booket test da jeg selv var syk med symptomer og andre i familien ble syke uten å klare å komme igjennom på telefonen. I løpet av mars til og med juli ble det utført fra 1000 - 5000 pr dag mot rundt 10000-25000 i gjennomsnitt fra høsten og til i dag. Dette er en enorm økning i antall tester utført og selvsagt vil en kunne finne flere “smittede”.
Jeg skriver “smittede” med hermetegn fordi ordet i seg selv slik det brukes i c19 sammenheng ikke betyr det samme som vi er vant til. PCR testen som benyttes har ingen mulighet til å diagnosere sykdom og kan ikke skille om en person som tester positivt er en smittebærer eller er en person som allerede har bekjempet viruset.Virus Fragmenter kan forbli i kroppene i flere uker etter at man har blitt frisk av infeksjoner. Det er også slik at de aller fleste som tester positivt enten ikke har symptomer på sykdom i det hele tatt eller har milde symptomer.
Konsekvensene tiltakene har hatt har vi enda ikke fullt overblikk over, men vi ser allerede at de er enorme og har hatt en svært negativ påvirkning for grupper i hele samfunnet. Til eksempel kan nevnes:
-En ekspertgruppe fra ulike departementer leverte en rapport i november 2020 sier:
“Ekspertgruppen mener at et redusert tilbud til barnehager og skoler har alvorlige konsekvenser for barn og unge. Tiltakene for barn og unge skal være så lave som mulig av hensyn til deres læring og psykiske helse.”
Alikevel er det barn og unge som har omtrent null sjanse for å bli alvorlig syke av viruset de som er blitt mest berørt av tiltakene.
-Økt forekomst av angst, depresjoner, ensomhet, stress og frykt med mer som vi vet har en negativ effekt på folkehelsen.
-Kraftig økning på vold mot barn og generelt i familier.
-Økt arbeidsledighet og konkurser.
-Økt forekomst av selvmord.
-Utsatte konsultasjoner/operasjoner/behandling ved andre lidelser / sykdommer.
Hvordan kan det hevdes at tiltakene som er gjort har gitt større gevinst en ulemper? Tiltakene har medført større helseskade en hva de har klart å beskytte oss for. Det er også særs kritikkverdig at vi til nå ikke har fått sett noe av konsekvensutredning / begrunnelse underlag for disse tiltakene. Jeg synes også det er kritikkverdig at regjeringens egen beredskapsplan for pandemi fra 2006 selv sier at flere av tiltakene har blitt vurdert til å ha liten effekt men store ulemper. Dette gjelder blant annet karantener og munnbind påbud.
Oppsummert er jeg veldig negativ og ønsker ikke forlengelse av midlertidig lov om hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. i smittevernloven.
Dette fordi sykdommen ikke er så farlig som først antatt, det finnes flere typer behandling for sykdommen og tiltakene har en enorm negativ effekt på flere sider av samfunnet som MÅ sees på som mye større en konsekvensene av hva viruset vil kunne forårsake på det samme samfunnet. Befolkningen har også i løpet av pandemien vist at de har vært svært lojale mot regjeringens tiltak og dersom situasjonen skulle forverres betraktelig vil befolkningen innrette seg deretter og være med på å begrense viruset.