Høringsuttalelse fra Nannestad kommune, vedtatt i kommunestyrets møte 08.04.2025:
Kommunen er positive til at de legges frem en løsning som kan bidra til mer utfyllende og oppdatert matrikkeldata, som potensielt kan lette kommunens saksbehandling og bedre tilrettelegge for digitale løsninger. Foreslåtte endringer kan bidra til mer fullstendig informasjon i matrikkelen, særlig for eldre bygninger og endringer som faller utenfor byggesaksbehandlingen. Vi vurderer at dette på sikt vil kunne være med å styrke matrikkelen som informasjonskilde.
Det er viktig at forslaget ikke legger opp til en løsning som vil medføre merarbeid for kommunen, uten å samtidig vurdere behov for økte ressurser. Slik vi ser det innebærer forslaget i liten grad merarbeid for kommunen. Det legges ikke opp til kontroll av egenregistrert informasjon eller krav til utvidet varsling fra kommunens side. Eventuelt merarbeid vil være i form av økt antall henvendelser, samt mulig økt press på rettingsarbeidet av matrikkelen. Dette vil være en mindre belastning, som igjen kan bidra til å øke effektiviteten på sikt.
Vi stiller oss bak forslaget om at egenregistrert informasjon skal registreres parallelt med myndighetsregistrert informasjon. Det er sentralt at kommunen og andre brukere fortsatt har kontroll på opplysninger fra kommunal saksbehandling, og det er følgelig positivt at det er tydelig skille mellom egenregistrert og myndighetsregistrerte opplysninger, samt at det sikres kildedata og etterprøvbarhet for hvor de registrerte opplysningene kommer fra.
Som det fremgår av høringsnotatet er det primært under byggesaksbehandlingen det innhentes informasjon til matrikkelens bygningsdel. Disse opplysningene berører bare en begrenset del av bygningsmassen, og flere sentrale opplysninger vil falle utenfor byggesaksbehandlingen. Vi ser derfor et klart behov for en god løsning for innmelding og retting av opplysninger i matrikkelen. Særlig opplever vi utfordringer der vi mottar opplysninger om nye tiltak gjennom byggesaksbehandlingen, samtidig som eksisterende bygningsinformasjon er mangelfull. Dette vanskeliggjør etterfølgende matrikkelføring, og kan medføre ekstraarbeid der kommunen forsøker å komplettere informasjon om eksisterende bygg parallelt med byggesaksbehandlingen. Det er usikkert hvorvidt foreslått løsning vil bidra til å avdempe de problemstillinger kommunen har knyttet til manglende opplysninger om bygningsarealer for eldre bygg. Når egenregistrerte opplysninger ikke dokumenteres eller kontrolleres, og dermed heller ikke kan legges til grunn av kommunen, er det begrenset hvor mye endringen vil effektivisere saksbehandlingen og tilrettelegge for digital byggesaksbehandling.
Vi vurderer følgelig at egenregistrering av bygningsarealer er best egnet i tilfeller der registreringen utfyller eksisterende opplysninger. Når det er avvik mellom egenregistrerte og myndighetsregistrerte opplysninger vil det være lettere for brukere å identifisere og ta stilling til avviket, enn i de tilfeller det bare foreligger egenregistrerte opplysninger. Dersom bruker av opplysningen bare har egenregistrerte opplysninger å forholde seg til, innebærer dette en viss risiko for at opplysningene kan være villedende. Vi bemerker at kommunen relativt ofte ser feil ved oppgitte tall om bygningsarealer i byggesaksbehandlingen, som igjen kan tilsi en viss risiko for feilopplysninger i tallene som egenregistreres. Opplysninger om bygningsarealer følger kompliserte beregningsregler, og det er følgelig ikke nødvendigvis en bygningsopplysning som egner seg like godt for egenregistrering. Ettersom det er tvilsom hvorvidt egenregistrering av bygningsarealer vil effektivisere kommunens arbeid, og det er knyttet usikkerhet til tallenes pålitelighet, stiller vi spørsmål ved om slike opplysninger i større grad bør søkes utfylt gjennom økt fokus på retting av myndighetsregistrerte opplysninger og økt innmelding av ikke søknadspliktige tiltak. Samtidig bemerker vi at forslaget kan ha en positiv virkning ved at brukere i større grad har tilgang til informasjon om egen eiendom, som igjen kan lette rettingsarbeidet i matrikkelen.
Vi stiller oss bak forslaget om at egenregistreringen først og fremst bør gjelde enklere bygningsopplysninger. Vi trekker her særlig frem opplysninger som faller utenfor byggesaksbehandlingen og som heller ikke meldes inn som tiltak unntatt søknadsplikt, slik som endret bruk av rom som ikke utgjør en bruksendring, og endringer og utfyllende informasjon knyttet til energiforsyning og oppvarming. Vi er videre positive til forslaget om egenregistrering av byggeår. Dette er opplysninger som kan være tidkrevende og vanskelig å fremskaffe, og egenregistrerte opplysninger vil kunne bidra til å gi en indikasjon på riktig byggeår. Kommunen stiller seg videre bak forslaget om at opplysninger om vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming skal kunne registreres på hver bruksenhet. Dette vil kunne variere innenfor et bygg, og endringen vil følgelig gi mer nøyaktig informasjon.
Kommunen er positive til at forslaget bidrar til å sikre varsling av de som faktisk har eierinteresser i eiendommen, slik at de har mulighet til å gjøre seg kjent med bygningsinformasjonen og uttale seg i forbindelse med saker som angår deres eiendom.
Kommunen mener det bør være økt fokus på hvordan endringen skal bidra til forbedring og retting av myndighetsregistrerte opplysninger, slik at vi sikrer pålitelig bygningsinformasjon som kan legges til grunn i kommunens arbeid. Dette er sentralt for å nå målet om mer nøyaktig og pålitelig matrikkeldata. Slik forslaget er legges det ikke opp til veiledning i forkant, og det gis ingen mulighet til å etterprøve opplysningene. Egenregistreringen vil derfor ikke nødvendigvis lette etterfølgende saksbehandling ved manglende opplysninger. Kommunen ser uavhengig av dette at egenregistreringen har en verdi i seg selv, og viser særlig til at enklere tilgang til opplysningene kan bidra til å lette rettingsarbeidet ved at eiere blir oppmerksomme på feil og mangler. Det bør sikres at egenregistrering ikke erstatter behovet eller ønsket om å gjøre endringer i myndighetsregistrerte opplysninger. Påliteligheten og verdien av egenregistrerte opplysninger sikres også ved at det foreslås føringer for etterprøvbarhet av kilder, rutiner for varsling og tydelig skille mellom egenregistrering og myndighetsregistrering.
Det er viktig at forslaget ikke legger opp til en løsning som vil medføre merarbeid for kommunen, uten å samtidig vurdere behov for økte ressurser. Slik vi ser det innebærer forslaget i liten grad merarbeid for kommunen. Det legges ikke opp til kontroll av egenregistrert informasjon eller krav til utvidet varsling fra kommunens side. Eventuelt merarbeid vil være i form av økt antall henvendelser, samt mulig økt press på rettingsarbeidet av matrikkelen. Dette vil være en mindre belastning, som igjen kan bidra til å øke effektiviteten på sikt.
Vi stiller oss bak forslaget om at egenregistrert informasjon skal registreres parallelt med myndighetsregistrert informasjon. Det er sentralt at kommunen og andre brukere fortsatt har kontroll på opplysninger fra kommunal saksbehandling, og det er følgelig positivt at det er tydelig skille mellom egenregistrert og myndighetsregistrerte opplysninger, samt at det sikres kildedata og etterprøvbarhet for hvor de registrerte opplysningene kommer fra.
Som det fremgår av høringsnotatet er det primært under byggesaksbehandlingen det innhentes informasjon til matrikkelens bygningsdel. Disse opplysningene berører bare en begrenset del av bygningsmassen, og flere sentrale opplysninger vil falle utenfor byggesaksbehandlingen. Vi ser derfor et klart behov for en god løsning for innmelding og retting av opplysninger i matrikkelen. Særlig opplever vi utfordringer der vi mottar opplysninger om nye tiltak gjennom byggesaksbehandlingen, samtidig som eksisterende bygningsinformasjon er mangelfull. Dette vanskeliggjør etterfølgende matrikkelføring, og kan medføre ekstraarbeid der kommunen forsøker å komplettere informasjon om eksisterende bygg parallelt med byggesaksbehandlingen. Det er usikkert hvorvidt foreslått løsning vil bidra til å avdempe de problemstillinger kommunen har knyttet til manglende opplysninger om bygningsarealer for eldre bygg. Når egenregistrerte opplysninger ikke dokumenteres eller kontrolleres, og dermed heller ikke kan legges til grunn av kommunen, er det begrenset hvor mye endringen vil effektivisere saksbehandlingen og tilrettelegge for digital byggesaksbehandling.
Vi vurderer følgelig at egenregistrering av bygningsarealer er best egnet i tilfeller der registreringen utfyller eksisterende opplysninger. Når det er avvik mellom egenregistrerte og myndighetsregistrerte opplysninger vil det være lettere for brukere å identifisere og ta stilling til avviket, enn i de tilfeller det bare foreligger egenregistrerte opplysninger. Dersom bruker av opplysningen bare har egenregistrerte opplysninger å forholde seg til, innebærer dette en viss risiko for at opplysningene kan være villedende. Vi bemerker at kommunen relativt ofte ser feil ved oppgitte tall om bygningsarealer i byggesaksbehandlingen, som igjen kan tilsi en viss risiko for feilopplysninger i tallene som egenregistreres. Opplysninger om bygningsarealer følger kompliserte beregningsregler, og det er følgelig ikke nødvendigvis en bygningsopplysning som egner seg like godt for egenregistrering. Ettersom det er tvilsom hvorvidt egenregistrering av bygningsarealer vil effektivisere kommunens arbeid, og det er knyttet usikkerhet til tallenes pålitelighet, stiller vi spørsmål ved om slike opplysninger i større grad bør søkes utfylt gjennom økt fokus på retting av myndighetsregistrerte opplysninger og økt innmelding av ikke søknadspliktige tiltak. Samtidig bemerker vi at forslaget kan ha en positiv virkning ved at brukere i større grad har tilgang til informasjon om egen eiendom, som igjen kan lette rettingsarbeidet i matrikkelen.
Vi stiller oss bak forslaget om at egenregistreringen først og fremst bør gjelde enklere bygningsopplysninger. Vi trekker her særlig frem opplysninger som faller utenfor byggesaksbehandlingen og som heller ikke meldes inn som tiltak unntatt søknadsplikt, slik som endret bruk av rom som ikke utgjør en bruksendring, og endringer og utfyllende informasjon knyttet til energiforsyning og oppvarming. Vi er videre positive til forslaget om egenregistrering av byggeår. Dette er opplysninger som kan være tidkrevende og vanskelig å fremskaffe, og egenregistrerte opplysninger vil kunne bidra til å gi en indikasjon på riktig byggeår. Kommunen stiller seg videre bak forslaget om at opplysninger om vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming skal kunne registreres på hver bruksenhet. Dette vil kunne variere innenfor et bygg, og endringen vil følgelig gi mer nøyaktig informasjon.
Kommunen er positive til at forslaget bidrar til å sikre varsling av de som faktisk har eierinteresser i eiendommen, slik at de har mulighet til å gjøre seg kjent med bygningsinformasjonen og uttale seg i forbindelse med saker som angår deres eiendom.
Kommunen mener det bør være økt fokus på hvordan endringen skal bidra til forbedring og retting av myndighetsregistrerte opplysninger, slik at vi sikrer pålitelig bygningsinformasjon som kan legges til grunn i kommunens arbeid. Dette er sentralt for å nå målet om mer nøyaktig og pålitelig matrikkeldata. Slik forslaget er legges det ikke opp til veiledning i forkant, og det gis ingen mulighet til å etterprøve opplysningene. Egenregistreringen vil derfor ikke nødvendigvis lette etterfølgende saksbehandling ved manglende opplysninger. Kommunen ser uavhengig av dette at egenregistreringen har en verdi i seg selv, og viser særlig til at enklere tilgang til opplysningene kan bidra til å lette rettingsarbeidet ved at eiere blir oppmerksomme på feil og mangler. Det bør sikres at egenregistrering ikke erstatter behovet eller ønsket om å gjøre endringer i myndighetsregistrerte opplysninger. Påliteligheten og verdien av egenregistrerte opplysninger sikres også ved at det foreslås føringer for etterprøvbarhet av kilder, rutiner for varsling og tydelig skille mellom egenregistrering og myndighetsregistrering.