Høringssvar på vegne av forskningsprosjektet Circular City ved NTNU
Circular City er et utviklingsprosjekt for forskningsinfrstruktur ved NTNU. Formålet med infrastrukturen er å effektivisere forskning på eksisterende bygningsmasse gjennom datasamling, strukturering og tilgjengeliggjøring. Dette vil kunne støtte opp samfunnsbehov knyttet til gjenbruk og ombruk, risikovurdering, bygningsvern, prognoser av bygnignsbehov og lignende analyser.
Vår erfaring er at matrikkelen per dags dato er mangelfull med hensyn til bl.a. byggeår på bygninger og dermed er meget positive til egenregistrering av flere matrikkelopplysninger. Vi vil allikevel påpeke at i løpet av vår utvikling av infrastruktren har vi avdekket mange kilder for bygningsdata, herunder byggeår, som kan inkluderes, gitt det finnes en egnet lovhjemmel. Eksempelvis finnes det historiske oversikter hos byantikvarer og riksantikvar, mange forskningsstudier, arkeologiske, historiske og museale undersøkelser, samt ulike dateringssamlinger som f.eks. dendrokronologiske oversikter.
Det foreslås dermed at departementet vurderer hvorvidt det bør åpnes opp for at også forskningsbaserte datapunkter kan legges inn i matrikkelen, da med henvisning til publisert forskningsartikkel, rapport eller database.
Som en videre kommentar, så bemerkes det at forskningsbehov ikke er omtalt i høringen. Norges bygningsmasse er en stor kilde til utslipp, næringsutvikling, privatøkonomiske forhold, demografiutvikling, offentlige tjenester og mange andre samfunnsmessig viktige aspekter, hvorav alle har omfattende aktiv forskning i universitetene og høyskolene. Departmentet bør vurdere forskningsmiljøenes behov for data, særlig siden egenregistrering kan potensielt hjelpe å belyse mange av samfunnsutfordringene som Norge står ovenfor.
Prosjektleder for Circular City
Vår erfaring er at matrikkelen per dags dato er mangelfull med hensyn til bl.a. byggeår på bygninger og dermed er meget positive til egenregistrering av flere matrikkelopplysninger. Vi vil allikevel påpeke at i løpet av vår utvikling av infrastruktren har vi avdekket mange kilder for bygningsdata, herunder byggeår, som kan inkluderes, gitt det finnes en egnet lovhjemmel. Eksempelvis finnes det historiske oversikter hos byantikvarer og riksantikvar, mange forskningsstudier, arkeologiske, historiske og museale undersøkelser, samt ulike dateringssamlinger som f.eks. dendrokronologiske oversikter.
Det foreslås dermed at departementet vurderer hvorvidt det bør åpnes opp for at også forskningsbaserte datapunkter kan legges inn i matrikkelen, da med henvisning til publisert forskningsartikkel, rapport eller database.
Som en videre kommentar, så bemerkes det at forskningsbehov ikke er omtalt i høringen. Norges bygningsmasse er en stor kilde til utslipp, næringsutvikling, privatøkonomiske forhold, demografiutvikling, offentlige tjenester og mange andre samfunnsmessig viktige aspekter, hvorav alle har omfattende aktiv forskning i universitetene og høyskolene. Departmentet bør vurdere forskningsmiljøenes behov for data, særlig siden egenregistrering kan potensielt hjelpe å belyse mange av samfunnsutfordringene som Norge står ovenfor.
Prosjektleder for Circular City