Oslo kommune - Høringssvar

1. Introduksjon

Høring om forslag til endringer i matrikkelforskriften m. m ble sendt ut av Kommunal- og Distriktsdepartementet (heretter KDD) den 12. februar 2025 med frist for å avgi innspill den 12. mai 2025. Byrådsavdelingen for byutvikling har delegert ansvaret for høringsuttalelse fra Oslo kommune til Plan- og bygningsetaten. Vi har mottatt innspill fra eiendoms- og byfornyelsesetaten, vann- og avløpsetaten, Eiendomskattekontoret og Innkrevingsetaten i Oslo kommune. Oslo kommune er også del i Storkommunegruppen (SKG), og har signert høringsinnspillet fra SKG.

2. Bakgrunn

Forslaget til forskriftsendring legger til rette for at eiere og festere selv skal kunne komplettere opplysninger om egen eiendom i matrikkelen. Formålet med egenregistreringen er å legge til rette for komplettering av matrikkelen der den mangler opplysninger eller har feil opplysninger. Ordningen er primært avgrenset til å gjelde forhold som eier og fester selv kontrollerer, først og fremst enkelte bygningsopplysninger. Ordningen vil også gi registrerte eiere og festere enklere og mer direkte tilgang til opplysninger om egne eiendommer.

Departementet foreslår også å utvide hvem som står registrert som eiere og festere i matrikkelen, til å omfatte dem som er opplyst som eiere og festere hos skattemyndighetene.

Videre foreslås det også endringer i arealoverføringer, grensejusteringer, utlevering av matrikkelopplysninger, mindre endringer i forskrift om utlevering av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen og varsling om adressesaker.

Departementet skriver at tilrettelegging for at festere og eiere selv skal kunne komplettere opplysninger om eget bygg vil bidra til å bedre kvaliteten på matrikkelen. Tilrettelegging for at eiere selv skal kunne holde utvalgte datafelt i matrikkelen oppdatert, er et tiltak for å forenkle kommunikasjonen mellom borgerne og det offentlige.

3. Oppsummering og sammenstilling av våre innspill

Vi støtter departementets oppfatning av at egenregistrering er særlig egnet for vedlikehold av opplysninger som ikke fanges opp gjennom kommunal saksbehandling.

Oslo kommune fraråder derimot å legge til rette for at eier eller rettighetshaver skal registrere arealer i matrikkelen, ettersom arealer i stor grad blir fanget opp gjennom kommunal saksbehandling. En mulig gevinst er at egenregistreringsløsningen kan bidra til å få inn arealer på tiltak unntatt søknadsplikt. Disse vet vi at er sterkt underrapporterte i dag.

Dersom arealer skal være en del av løsningen, vil vi anbefale at den kun blir brukt når kommunen eller Kartverket har behov for å innhente arealer der det mangler (§ 27).

Vi registrerer at egenrapportering er begrenset til boliger. Vi ser en gevinst i å innhente matrikkelopplysninger om kommunale formålsbygg og næringsbygg fra eiendomsforvaltere. Disse byggene er bygningskategoriene med lavest utfyllingsgrad i matrikkelen i Oslo kommune.

3.3 Utvidelse av registrerte eiere i matrikkelen

Vi er positive til å utvide reell eier i matrikkelen med informasjon fra skattemyndighetene. For sameier bør det inkluderes informasjon om registrert forretningsfører eller kontaktperson for sameiet.

3.3.1 Representant

Oslo kommune har ca. 15 000 eiendommer, de aller fleste er registrert med kontaktinstans, videre omtalt som representant. Det er i all hovedsak kommunale etater og kommunale foretak som er registrert som representant for de kommunale eiendommene.

I nytt forslag til § 3 bokstav a er representant begrenset til fysisk person, og organisasjonsnummer er tatt ut. Mens i forslaget til ny § 62 c, så er det presisert at det er en videreføring av eksisterende § 62 b, hvor administrativ enhet er nevnt.

Oslo kommune mener det ikke er samsvar mellom ny § 3 bokstav a og forslag til ny § 62 c, og følgelig at det er uklart om opplysninger om representant kan omfatte kontaktdetaljer for administrativ enhet eller ikke.

Å begrense rollen representant til kun å omfatte fysiske personer er svært uheldig for Oslo kommune.

Oslo kommune mener representant i ny § 3 bokstav a ikke skal begrenses til fysiske personer.

For ytterligere detaljer se kommentaren til § 3.

3.4 Arealoverføring

I foreslått endring i § 33 som gjelder krav til arealoverføring er det en uoverensstemmelse mellom niende ledd og § 23 i matrikkelforskriften. I § 23 holder det med samtykke fra styret, dersom sameiet har vedtatt dette, mens i ny § 33 niende ledd kreves det samtykke fra samtlige seksjonseiere.

Foreslåtte endring stiller også strengere krav enn eierseksjonsloven, jf. § 51 1. ledd bokstav c) som kun stiller krav om samtykke fra samtlige for de tilfellene tiltaket medfører en vesentlig endring av sameiets karakter.

En liten endring av arealstørrelse medfører sjelden en vesentlig endring av sameiets karakter, og det vil dermed ikke være behov for samtlige sameieres samtykke. Dersom meningen med endringen er å skille mellom arealoverføringer som medfører vesentlig endring av sameiets karakter og andre endringer bør dette fremkomme tydeligere. For store sameier vil det også kunne bli utfordrende å få tak i samtlige signaturer. Videre kan det også bli utfordrende for kommunene, hvor vi etter plan- og bygningsloven kan gi tillatelse til arealoverføring med styrets signatur, jf. mf. § 23 2. ledd, mens vi for gjennomføring av forretningen vil kreve samtlige sameieres samtykke.

Dette kan det også være vanskelig for utenforstående å forstå, særlig fordi krav til signaturer reguleres i samme lov.

Oslo kommune mener § 33 niende ledd må være i samsvar med § 23 i matrikkelforskriften, og ikke stille strengere krav enn i Lov om eierseksjon og Plan- og bygningsloven.

For ytterligere detaljer se kommentaren til § 33.

3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet anser at muligheten for egenregistrering ikke i seg selv vil øke belastningen for kommunen i noen vesentlig grad, eller kreve nye administrative ressurser. Vi er sterkt uenig i dette. Vi mener at en slik forståelse ikke tar innover seg det fulle og hele bildet av konsekvensene for Oslo kommune.

Vi får daglig krav om retting av arealer i matrikkelen, og klarer ikke å behandle disse innenfor fristen på seks uker. Dersom det legges til rette for egenregistrering av arealer, vil antallet henvendelser høyst sannsynlig øke betraktelig. Vi bygger dette på erfaringstall fra et prosjekt for kvalitetsheving av boligbygg som ble gjennomført i perioden 2019–2024. Eiere ble da underrettet om kvalitetsheving, og tok kontakt for veiledning eller ved uenighet.

Vi mener det vil komme til å være veldig mange avvik mellom det kommunen registrerer i matrikkelen, og opplysningene fra eiere og festere (jf. Kap. 3.1). Våre beregninger basert på kvalitetshevingsprosjektet tilsier at Plan- og bygningsetaten må være forberedt på omtrent 5000 henvendelser, som er en tidobling av henvendelser i forhold til i dag. En slik økning i saksinngangen vil også medføre utfordringer i å utføre de øvrige lovpålagte oppgavene innen lovpålagt frist.

Avviket i opplysningene vil også medføre en tilsvarende kraftig økning i henvendelser til Vann- og avløpsetaten, Innkrevingsetaten og Eiendomskattekontoret.

Antall henvendelser kan gjøre at vi kommer bakpå med registrering av bygg, eiendommer og adresser, fordi vi må bruke alle tilgjengelige ressurser på å ta imot skriftlige og muntlige henvendelser. Det kan føre til tap av gebyr i eiendoms- og seksjoneringssaker. Med de innsparingene kommunene er utsatt for nå, er det svært krevende å skulle utføre en slik tilleggsoppgave uten økonomisk støtte.