Til Justis- og beredskapsdepartementet
Fra NHO Service og Handel
Sak Høring om krav til vekterutdanning for ansatte ved alarmselskaper som ikke foretar utrykning
HØRINGSUTTALELSE FRA NHO SERVICE OG HANDEL –Krav til vekterutdanning for ansatte ved alarmselskaper som ikke foretar utrykning.
Det vises til departementets høringsbrev av 6. november 2020 om krav til vekterutdanning for alarmselskaper som ikke foretar utrykning.
NHO Service og Handel organiserer i overkant av 90% av aktørene innenfor sikkerhetsbransjen og er Norges største arbeidsgiverorganisasjon på dette området. Dette omfatter også de selskapene som er politigodkjent til å levere alarmsentraltjenester. Det er i Norge i dag 7 selskaper som er godkjent til dette gjennom politiet og Forsikringsselskapenes godkjenningsnemd. (FG) Det stilles meget strenge krav blant annet bygningsmessig fra FG for å kunne levere denne tjenesten.
NHO Service og Handel representerer sikkerhetsbransjen i Norge i dette høringssvaret, en bransje som sysselsetter mer enn 20 000 mennesker og som det stilles strenge krav til fra myndighetene gjennom Lov Om Vaktvirksomhet med forskrifter. Den 01-01-2018 ble den nye nasjonale grunnleggende vekteropplæringen vedtatt igangsatt av Justisdepartementet, 10 år etter at oppdraget ble gitt fra Stortinget. Alle aktørene har nå innrettet seg etter dette og gjort store investeringer for å legge til rette for at de ansatte som er pålagt den nye vekteropplæring i bransjen har fått dette.
Det er politiet som godkjenner selskaper til å drive opplæring av vektere i Norge, de er i dag mer enn 25 selskaper som er godkjent av politiet til å drive denne tjenesten, det er kun 2 av disse som har egen alarmsentral. Det er derfor urimelig å hevde at bransjen har økonomiske interesser i dette utover det å holde kostnadene for gjennomføring av opplæringen så lave som mulig.
Ved gjennomgang av de tilbud som er tilgjengelig på vekteropplæring i dag ligger kostnaden for kurset i området 16 000-25 000 kr. I de fleste tilfeller dekker den enkelte dette selv, unntak er der NAV er involvert eller arbeidsgivere unntaksvis velger å dekke kostnaden. Det utdannes ca. 2500 vektere årlig i Norge.
Opplæringskravet i dag er på totalt 157 timer, hvor 60 timer skal foregå i klasserom, 50 timer i praksis ute på jobb og de resterende som selvstudie og e-læring. I tillegg kommer 6 timer for gjennomføring av eksamen. Dette er ikke en veldig omfattende opplæring når man tar i betrakting type tjeneste disse skal utføre.
Vekterovervåking og oppfølging er et av kravene i Lov Om Vaktvirksomhet disse alarmsentralene ivaretar, dette er også en tjeneste de selger til vaktselskap som ikke har egen alarmsentral. Dette er for å sikre at Vekteroppfølgingen ikke blir en løsning hvor det er en mobiltelefon som ligger på et nattbord hvor den som har ansvar for vekteroppfølgingen ligger og sover. Ved lettelser i kompetansekrav her er det stor sannsynlighet for at vi vil se det dukke opp mange kreative og useriøse måter å løse dette på. Ivaretakelse og oppfølging av vektere som er alene på jobb til alle døgnets timer er et viktig og lovpålagt HMS tiltak vi ikke ønsker at det skal bli enklere å omgå.
I praksis betyr dette at selv om selskapet ikke utfører uttrykning med egne ansatte skal de allikevel drive overvåkning og oppfølging av uttrykninger og andre typer vektertjenester for andre selskaper.
De skal i tillegg ha løpende dialog/kommunikasjon med vektere, kunder, nødetater og berørt publikum løpende under hendelser av varierende slag. Dette omfatter alarmer og hendelser knyttet til trygghets/helse, innbrudd, ran, overfall, trusselsituasjoner, brann, heis og forskjellige tekniske alarmer som f. eks kjøl og frys.
Det vil være avgjørende for å sikre kvalitet på tjenesten og ivareta publikums rettsikkerhet i møte med denne bransjen at de har en god og omforent grunnkompetanse som setter de i stand til å formidle og håndtere dette på best mulig måte for alle involverte aktører.
For å sikre at denne oppgaven blir gjort på best mulig måte er det helt avgjørende at de som utfører oppfølgingen har en kompetanse som er relevant i forhold til den tjenesten vekterne utfører. De må forstå hvilke arbeidsforhold tjenesten fungerer under, og hvilke risikoer, rettigheter og arbeidsoppgaver tjenesten innebærer for den enkelte vekter.
Gjennom samhandlingsavtaler fra 2016 mellom politiet og sikkerhetsbransjen har man lagt til rette for at vekterne skal få en god rolleforståelse opp mot politiet og publikum med de rettigheter, plikter og ansvar som yrket berøres av. Det er også slik at den enkelte vekter ved hendelser ute ikke kontakter politiet direkte, unntatt ved fare for liv og helse, men går via egen alarmsentral som vurderer henvendelsen videre opp mot politiet for å unngå for stor belastning på politiets operasjonssentraler.
Denne vurderingen gjør alarmsentralen ut ifra kunnskap om type hendelse og hvilket trusselbilde som gjelder i den enkelte situasjon. Operatørene på alarmstasjonene må altså gjøre løpende vurderinger på grunnlag av noe, dette noe er en vesentlig del av den grunnopplæringen vektere i dag gjennomgår.
Det håndteres mer enn 15 millioner utløste alarmsignaler innen de tidligere nevnte områdene årlig i Norge av sikkerhetsbransjen, 120-140 tusen av disse medfører en uttrykning, av disse blir ca. 14 000 definert som skarpe. Disse 14 000 er da knyttet til skarpe hendelser innen helse, brann, ran, overfall og innbrudd. Det gjøres et omfattende arbeid inne på alarmsentralene for å vurdere hver enkelt alarm, kvalitetssikre på hvilke grunnlag den er utløst, og vurdere type reaksjon. Det kan være vektere, brannvesen, ambulanse, politi eller en blanding av disse. Mange av disse alarmene er knyttet til samfunnskritisk infrastruktur hvor konsekvensen av skaden som er oppstått/påført vil være høy.
Feilvurderinger gjort inne på alarmsentralene vil fort kunne få meget alvorlige konsekvenser for publikum, kundene eller den enkelte vekter. Se eksempel her:
https://www.budstikka.no/nyheter/securitas-direct-ilagt-millionbot-etter-dodsbrann-i-asker/475472!/
Operatører på alarmsentraler vil i tillegg få inngående kunnskap om hvilke verdier de er med på å sikre og hvordan sikringen er gjort. De vil også til tider bistå politiet etter rettslig kjennelse med å håndtere spesielt boligalarmer(Slå av eller på, slette logger osv..) der politiet har et behov for å drive skjult etterforskning eller overvåkning. En viktig måte å sikre at det er rett personell som jobber på alarmsentralen er å stille krav til kompetanse, det er da avgjørende at kompetansen bygger på at de skal forstå og håndtere hendelser som involverer vektere, nødetatene og den tjenesten de utfører.
For å sikre dette på best mulig måte er vekterkompetanse ett godt grunnlag. Det burde i etter vårt syn heller vært en lovpålagt tilleggsopplæring for de som skal sitte med det ansvaret det innebærer å være operatør på en alarmsentral. Utviklingen innenfor denne tjenesten kan på sikt heller gi økte krav til alarmselskaper.
Dette er i tillegg en tjeneste som er under kontinuerlig utvikling ikke minst som følge av ny teknologi. De fleste alarmsentraler i dag har tilrettelagt for løsninger der operatørene "gjennomfører" vekterrunder ute hos sine kunder ved hjelp av fjernstyrte kameraløsninger. Dette er jo en ren vektertjeneste hvor man benytter teknologi for å slippe en fysisk tilstedeværelse på objektet, men må respondere på hendelser eller avvik oppdaget å videreformidle informasjon til vektere eller nødetater som må følge opp på stedet. De vil også kunne snakke direkte med eventuelle personer på stedet eller området gjennom lydanlegg. Dette for f.eks. å be vedkommende om å fjerne seg fra området eller avklare om de har behov for noen form for assistanse.
Se: https://www.onsitesecurity.no/gr%C3%B8nt-vakthold viser utviklingen i hvordan alarmsentraler benyttes. Dette er produkter alle alarmsentralene i Norge leverer.
Samlet sett viser dette omfanget av tjenester alarmsentralene i Norge leverer og hvor tett knyttet de er opp imot den ordinære vektertjenesten og innholdet i denne. De omfattes av de samme reguleringene på alle andre områder, noe som bidrar til en lik og forutsigbar håndtering og oppfølging både for selskapene, kundene, myndighetene og nødetatene. Dette gjelder også i forhold til krav om personvern og taushetsplikt.
NHO Service og Handel er sterkt imot en endring av vekterutdanningen for operatører på alarmsentraler.
Ansatte på en alarmsentral vil etter NHO Service og Handel sitt syn ikke kunne gis unntak fra krav om vekterutdanning uten at det går på bekostning av sikkerheten for de vektere som er i tjeneste ute, rettsikkerheten til de som møter dem og kvalitet på tjenesten, lovens formål og virkeområde.
Det gjøres ingen endringer. Kravet til vekterutdanning for ansatte i alarmselskaper som ikke foretar utrykning, opprettholdes som i dag.
Endringer her, endrer rammevilkår og undergraver forutsigbarheten og tilliten til myndighetene en hel bransje er avhengig av i sin daglige og langsiktige drift og planlegging.
Eventuelle spørsmål kan rettes til NHO Service og Handel på e-post rka@nhosh.no
NHO Service og Handel, Bransjedirektør Sikkerhet & Beredskap
Fra NHO Service og Handel
Sak Høring om krav til vekterutdanning for ansatte ved alarmselskaper som ikke foretar utrykning
HØRINGSUTTALELSE FRA NHO SERVICE OG HANDEL –Krav til vekterutdanning for ansatte ved alarmselskaper som ikke foretar utrykning.
Det vises til departementets høringsbrev av 6. november 2020 om krav til vekterutdanning for alarmselskaper som ikke foretar utrykning.
NHO Service og Handel organiserer i overkant av 90% av aktørene innenfor sikkerhetsbransjen og er Norges største arbeidsgiverorganisasjon på dette området. Dette omfatter også de selskapene som er politigodkjent til å levere alarmsentraltjenester. Det er i Norge i dag 7 selskaper som er godkjent til dette gjennom politiet og Forsikringsselskapenes godkjenningsnemd. (FG) Det stilles meget strenge krav blant annet bygningsmessig fra FG for å kunne levere denne tjenesten.
NHO Service og Handel representerer sikkerhetsbransjen i Norge i dette høringssvaret, en bransje som sysselsetter mer enn 20 000 mennesker og som det stilles strenge krav til fra myndighetene gjennom Lov Om Vaktvirksomhet med forskrifter. Den 01-01-2018 ble den nye nasjonale grunnleggende vekteropplæringen vedtatt igangsatt av Justisdepartementet, 10 år etter at oppdraget ble gitt fra Stortinget. Alle aktørene har nå innrettet seg etter dette og gjort store investeringer for å legge til rette for at de ansatte som er pålagt den nye vekteropplæring i bransjen har fått dette.
Det er politiet som godkjenner selskaper til å drive opplæring av vektere i Norge, de er i dag mer enn 25 selskaper som er godkjent av politiet til å drive denne tjenesten, det er kun 2 av disse som har egen alarmsentral. Det er derfor urimelig å hevde at bransjen har økonomiske interesser i dette utover det å holde kostnadene for gjennomføring av opplæringen så lave som mulig.
Ved gjennomgang av de tilbud som er tilgjengelig på vekteropplæring i dag ligger kostnaden for kurset i området 16 000-25 000 kr. I de fleste tilfeller dekker den enkelte dette selv, unntak er der NAV er involvert eller arbeidsgivere unntaksvis velger å dekke kostnaden. Det utdannes ca. 2500 vektere årlig i Norge.
Opplæringskravet i dag er på totalt 157 timer, hvor 60 timer skal foregå i klasserom, 50 timer i praksis ute på jobb og de resterende som selvstudie og e-læring. I tillegg kommer 6 timer for gjennomføring av eksamen. Dette er ikke en veldig omfattende opplæring når man tar i betrakting type tjeneste disse skal utføre.
Vekterovervåking og oppfølging er et av kravene i Lov Om Vaktvirksomhet disse alarmsentralene ivaretar, dette er også en tjeneste de selger til vaktselskap som ikke har egen alarmsentral. Dette er for å sikre at Vekteroppfølgingen ikke blir en løsning hvor det er en mobiltelefon som ligger på et nattbord hvor den som har ansvar for vekteroppfølgingen ligger og sover. Ved lettelser i kompetansekrav her er det stor sannsynlighet for at vi vil se det dukke opp mange kreative og useriøse måter å løse dette på. Ivaretakelse og oppfølging av vektere som er alene på jobb til alle døgnets timer er et viktig og lovpålagt HMS tiltak vi ikke ønsker at det skal bli enklere å omgå.
I praksis betyr dette at selv om selskapet ikke utfører uttrykning med egne ansatte skal de allikevel drive overvåkning og oppfølging av uttrykninger og andre typer vektertjenester for andre selskaper.
De skal i tillegg ha løpende dialog/kommunikasjon med vektere, kunder, nødetater og berørt publikum løpende under hendelser av varierende slag. Dette omfatter alarmer og hendelser knyttet til trygghets/helse, innbrudd, ran, overfall, trusselsituasjoner, brann, heis og forskjellige tekniske alarmer som f. eks kjøl og frys.
Det vil være avgjørende for å sikre kvalitet på tjenesten og ivareta publikums rettsikkerhet i møte med denne bransjen at de har en god og omforent grunnkompetanse som setter de i stand til å formidle og håndtere dette på best mulig måte for alle involverte aktører.
For å sikre at denne oppgaven blir gjort på best mulig måte er det helt avgjørende at de som utfører oppfølgingen har en kompetanse som er relevant i forhold til den tjenesten vekterne utfører. De må forstå hvilke arbeidsforhold tjenesten fungerer under, og hvilke risikoer, rettigheter og arbeidsoppgaver tjenesten innebærer for den enkelte vekter.
Gjennom samhandlingsavtaler fra 2016 mellom politiet og sikkerhetsbransjen har man lagt til rette for at vekterne skal få en god rolleforståelse opp mot politiet og publikum med de rettigheter, plikter og ansvar som yrket berøres av. Det er også slik at den enkelte vekter ved hendelser ute ikke kontakter politiet direkte, unntatt ved fare for liv og helse, men går via egen alarmsentral som vurderer henvendelsen videre opp mot politiet for å unngå for stor belastning på politiets operasjonssentraler.
Denne vurderingen gjør alarmsentralen ut ifra kunnskap om type hendelse og hvilket trusselbilde som gjelder i den enkelte situasjon. Operatørene på alarmstasjonene må altså gjøre løpende vurderinger på grunnlag av noe, dette noe er en vesentlig del av den grunnopplæringen vektere i dag gjennomgår.
Det håndteres mer enn 15 millioner utløste alarmsignaler innen de tidligere nevnte områdene årlig i Norge av sikkerhetsbransjen, 120-140 tusen av disse medfører en uttrykning, av disse blir ca. 14 000 definert som skarpe. Disse 14 000 er da knyttet til skarpe hendelser innen helse, brann, ran, overfall og innbrudd. Det gjøres et omfattende arbeid inne på alarmsentralene for å vurdere hver enkelt alarm, kvalitetssikre på hvilke grunnlag den er utløst, og vurdere type reaksjon. Det kan være vektere, brannvesen, ambulanse, politi eller en blanding av disse. Mange av disse alarmene er knyttet til samfunnskritisk infrastruktur hvor konsekvensen av skaden som er oppstått/påført vil være høy.
Feilvurderinger gjort inne på alarmsentralene vil fort kunne få meget alvorlige konsekvenser for publikum, kundene eller den enkelte vekter. Se eksempel her:
https://www.budstikka.no/nyheter/securitas-direct-ilagt-millionbot-etter-dodsbrann-i-asker/475472!/
Operatører på alarmsentraler vil i tillegg få inngående kunnskap om hvilke verdier de er med på å sikre og hvordan sikringen er gjort. De vil også til tider bistå politiet etter rettslig kjennelse med å håndtere spesielt boligalarmer(Slå av eller på, slette logger osv..) der politiet har et behov for å drive skjult etterforskning eller overvåkning. En viktig måte å sikre at det er rett personell som jobber på alarmsentralen er å stille krav til kompetanse, det er da avgjørende at kompetansen bygger på at de skal forstå og håndtere hendelser som involverer vektere, nødetatene og den tjenesten de utfører.
For å sikre dette på best mulig måte er vekterkompetanse ett godt grunnlag. Det burde i etter vårt syn heller vært en lovpålagt tilleggsopplæring for de som skal sitte med det ansvaret det innebærer å være operatør på en alarmsentral. Utviklingen innenfor denne tjenesten kan på sikt heller gi økte krav til alarmselskaper.
Dette er i tillegg en tjeneste som er under kontinuerlig utvikling ikke minst som følge av ny teknologi. De fleste alarmsentraler i dag har tilrettelagt for løsninger der operatørene "gjennomfører" vekterrunder ute hos sine kunder ved hjelp av fjernstyrte kameraløsninger. Dette er jo en ren vektertjeneste hvor man benytter teknologi for å slippe en fysisk tilstedeværelse på objektet, men må respondere på hendelser eller avvik oppdaget å videreformidle informasjon til vektere eller nødetater som må følge opp på stedet. De vil også kunne snakke direkte med eventuelle personer på stedet eller området gjennom lydanlegg. Dette for f.eks. å be vedkommende om å fjerne seg fra området eller avklare om de har behov for noen form for assistanse.
Se: https://www.onsitesecurity.no/gr%C3%B8nt-vakthold viser utviklingen i hvordan alarmsentraler benyttes. Dette er produkter alle alarmsentralene i Norge leverer.
Samlet sett viser dette omfanget av tjenester alarmsentralene i Norge leverer og hvor tett knyttet de er opp imot den ordinære vektertjenesten og innholdet i denne. De omfattes av de samme reguleringene på alle andre områder, noe som bidrar til en lik og forutsigbar håndtering og oppfølging både for selskapene, kundene, myndighetene og nødetatene. Dette gjelder også i forhold til krav om personvern og taushetsplikt.
NHO Service og Handel er sterkt imot en endring av vekterutdanningen for operatører på alarmsentraler.
Ansatte på en alarmsentral vil etter NHO Service og Handel sitt syn ikke kunne gis unntak fra krav om vekterutdanning uten at det går på bekostning av sikkerheten for de vektere som er i tjeneste ute, rettsikkerheten til de som møter dem og kvalitet på tjenesten, lovens formål og virkeområde.
Det gjøres ingen endringer. Kravet til vekterutdanning for ansatte i alarmselskaper som ikke foretar utrykning, opprettholdes som i dag.
Endringer her, endrer rammevilkår og undergraver forutsigbarheten og tilliten til myndighetene en hel bransje er avhengig av i sin daglige og langsiktige drift og planlegging.
Eventuelle spørsmål kan rettes til NHO Service og Handel på e-post rka@nhosh.no
NHO Service og Handel, Bransjedirektør Sikkerhet & Beredskap