Som veterinær ser jeg veldig mange dyr med kroniske sykdommer, som er genetisk betinget. Hyppigheten ser ut til å være økende, delvis grunnet oppdrettere tjener store penger på salg av dyr, ikke registrerte personer som næring (med noen få unntak), og at vi har et Mattilsyn som aldri fører tilsyn med avl.
Jeg mener at det burde være lettere å fremme klager mot oppdretter for å få erstattet de utgiftene man har, når forbruker har kjøpt dyr som har sykdommer. Slike sykdommer gir dyrene store lidelser, og kjøper veldig store kostnader. Det er nå behov for å koble inn advokat, og kreve refusjon gjennom rettsvesenet, og det har ikke de fleste råd till.
Som oppfølgning til punktet over, burde de som selger dyr, kunne stille en sikkerhet for de utgiftene som påløper som følge av arvlige trekk, de første 2-5 årene. Krav om forsikring, eller at større summer setter av per dyr per år, vil være et insentiv for å sørge for at dyr med problemer koster oppdretter mer enn det de får i kjøpesum. Det vil være et godt insentiv for sunn avl. NKKs kontakter, bl.a. vedrørende kryptorkidisme og omplassering av hunder kjøpt, bryter med vanlig veterinærlitratur og kjøpsloven. For allergi, vil mange symptomer ikke begynne å gjøre seg gjeldende før vi 2-4 års alderen; dette er en genetisk arvbar komponent. At oppdrettere tegner en forsikring som dekke genetiske avvik fra friske dyr, og ikke fra hva som er vanlig i rasen (mange med veldig mange genetiske problemer som man burde få bort), vil igjen være med på å få bort dyr som ikke er sunne, og få mer fokus på helse. Nå opplever vi veterinærer at mange som har kjøpt en dyr hund, vil bruke den i avl. Attester de vil ha fra oss, er ofte spesifikke på en enkelt problemstilling, og ikke på hele helsen til dyret. Oppdrettere vil gjerne velge de som ikke påpeker sykdom, og dermed så vil problemene skjules for kjøper. Som siste punkt, har vi Mattilsynet. Det gjør ikke jobben sin, som tilsynsmyndighet. De burde vært jevnlig på utstillinger og kontrollert, gjerne med innleide veterinærspesialister innenfor forskjellige felt, dyrene som går i ringen. Dyr som blir påvist med visse typer sykdom, burde bli gitt avlssperre. Dette tok jeg opp med Mattilsynet i Nedre Telemark, med videolink til hovedkontoret, på møte 12.03.2012: MT slettet videon, og nektet å føre journal (se journalforskriften for dyrehelsepersonell). De er ikke villig til å følge opp avl på kjæledyr, men mener dette er et privatrettslig område, noe som har resultert i at at Dyrebeskyttelsen har tatt ut søksmål på privat basis. Vi bør ikke ha en situasjon her til lands, hvor det offentlige tilsynsorganet nekter/ikke er kompetent til å gjøre jobben de er satt til, med den konsekvens av at dyr lider, og private, veledige organisasjoner må gjøre offentligs jobb. De private får ikke dekket noen av sine utlegg i slike forbindeleser.
Vi trenger et eksternt klageadgang for de tilfeller Mattilysnet ikke responderer på bekymringsmeldinger og problemstillinger. Jeg har personlig gitt opp, som veterinær, å sende bekymringsmeldinger, og prøver å unngå kontakt med MT på ethvert felt, da de ikke responderer og/eller er totalt uberegnelig i sin oppførsel. Jeg har endt opp med store advokatutgifter som følge av at MT ikke har gjort jobben sin, ikke fulgt forvaltningsloven, og ikke tar varsler fra veterinærer til følge: når vi melder våre kunder til MT, så er det ikke fordi vi forventer å få en lojal kunde, men fordi dyrene lider mer enn vi har mage til å se på. Men da må man forvente at MT faktisk gjør jobben sin. Et eksternt tilsyn med MT burde opprettes, da MT begraver all kritikk av deres manglende funksjonsevne. Per Christian Bye
Veterinær Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS
Jeg mener at det burde være lettere å fremme klager mot oppdretter for å få erstattet de utgiftene man har, når forbruker har kjøpt dyr som har sykdommer. Slike sykdommer gir dyrene store lidelser, og kjøper veldig store kostnader. Det er nå behov for å koble inn advokat, og kreve refusjon gjennom rettsvesenet, og det har ikke de fleste råd till.
Som oppfølgning til punktet over, burde de som selger dyr, kunne stille en sikkerhet for de utgiftene som påløper som følge av arvlige trekk, de første 2-5 årene. Krav om forsikring, eller at større summer setter av per dyr per år, vil være et insentiv for å sørge for at dyr med problemer koster oppdretter mer enn det de får i kjøpesum. Det vil være et godt insentiv for sunn avl. NKKs kontakter, bl.a. vedrørende kryptorkidisme og omplassering av hunder kjøpt, bryter med vanlig veterinærlitratur og kjøpsloven. For allergi, vil mange symptomer ikke begynne å gjøre seg gjeldende før vi 2-4 års alderen; dette er en genetisk arvbar komponent. At oppdrettere tegner en forsikring som dekke genetiske avvik fra friske dyr, og ikke fra hva som er vanlig i rasen (mange med veldig mange genetiske problemer som man burde få bort), vil igjen være med på å få bort dyr som ikke er sunne, og få mer fokus på helse. Nå opplever vi veterinærer at mange som har kjøpt en dyr hund, vil bruke den i avl. Attester de vil ha fra oss, er ofte spesifikke på en enkelt problemstilling, og ikke på hele helsen til dyret. Oppdrettere vil gjerne velge de som ikke påpeker sykdom, og dermed så vil problemene skjules for kjøper. Som siste punkt, har vi Mattilsynet. Det gjør ikke jobben sin, som tilsynsmyndighet. De burde vært jevnlig på utstillinger og kontrollert, gjerne med innleide veterinærspesialister innenfor forskjellige felt, dyrene som går i ringen. Dyr som blir påvist med visse typer sykdom, burde bli gitt avlssperre. Dette tok jeg opp med Mattilsynet i Nedre Telemark, med videolink til hovedkontoret, på møte 12.03.2012: MT slettet videon, og nektet å føre journal (se journalforskriften for dyrehelsepersonell). De er ikke villig til å følge opp avl på kjæledyr, men mener dette er et privatrettslig område, noe som har resultert i at at Dyrebeskyttelsen har tatt ut søksmål på privat basis. Vi bør ikke ha en situasjon her til lands, hvor det offentlige tilsynsorganet nekter/ikke er kompetent til å gjøre jobben de er satt til, med den konsekvens av at dyr lider, og private, veledige organisasjoner må gjøre offentligs jobb. De private får ikke dekket noen av sine utlegg i slike forbindeleser.
Vi trenger et eksternt klageadgang for de tilfeller Mattilysnet ikke responderer på bekymringsmeldinger og problemstillinger. Jeg har personlig gitt opp, som veterinær, å sende bekymringsmeldinger, og prøver å unngå kontakt med MT på ethvert felt, da de ikke responderer og/eller er totalt uberegnelig i sin oppførsel. Jeg har endt opp med store advokatutgifter som følge av at MT ikke har gjort jobben sin, ikke fulgt forvaltningsloven, og ikke tar varsler fra veterinærer til følge: når vi melder våre kunder til MT, så er det ikke fordi vi forventer å få en lojal kunde, men fordi dyrene lider mer enn vi har mage til å se på. Men da må man forvente at MT faktisk gjør jobben sin. Et eksternt tilsyn med MT burde opprettes, da MT begraver all kritikk av deres manglende funksjonsevne. Per Christian Bye
Veterinær Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS