Høring - utkast til lov om endringer i lov om miljøvern på Svalbard 15. juni 2001 nr. 79 (svalbardmiljøloven)
Norges Rederiforbund viser til forslag til endringer i svalbardmiljøloven §§ 82 a og 51, sendt på høring 6. november 2020 med høringsfrist 6. februar 2021. Vi takker for anledningen til å komme med våre innspill.
Norges Rederiforbund er positive til intensjonen i forslaget om endring av svalbardmiljøloven § 82a om krav til drivstoff for motorferdsel i sjø og et tungoljeforbund på Svalbard, men mener at forslaget bør harmonisere med IMOs forslag til tungoljeforbud, ekskludert hybridoljeforbud, med ikrafttredelse fra 2024. Eventuelt foreslår vi å avvente at IMOs regelverk trer i kraft. Vi har utdypet begrunnelsen for vårt standpunkt nedenfor.
Støtte til tungoljeforbud og overgang til en grønnere skipsfart
Norges Rederiforbund merker seg at forslaget ikke vil gjelde for skip i uskyldig gjennomfart.
Norges Rederiforbund er generelt positive til et tungoljeforbud og støtter intensjonen i FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) utkast til regulering i MARPOL som vil fase ut bruk og transport av tungolje i Arktis fra og med 2024.
Norges Rederiforbund er også positive til den foreslåtte opphevingen av tungoljeforbudet i verneforskriftene, da dagens forbud er til hinder for at nyere, mer klimavennlige drivstoff kan tas i bruk, som LNG, biogass og hydrogen.
Norges Rederiforbund støtter departementets beskrivelse av kvalitetsforskjellene mellom tungolje og lettere drivstofftyper, og at utslipp av tungolje vil ha store negative konsekvenser for det arktiske miljøet. Samtidig påpekes det at også utslipp fra lettere drivstofftyper vil være svært miljøskadelige. Norges Rederiforbund vil i denne sammenheng få fremheve at vi i mai 2020 lanserte en svært ambisiøs klimastrategi med fire konkrete mål på vegne av en samlet norsk rederinæring. De fire målene innebærer at våre medlemmer skal kutte sine klimagassutslipp med 50 prosent per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008. Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi og fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral. Strategien innebærer også arbeid for et internasjonalt forbud mot drivstofftyper som ikke er karbonnøytrale fra 2050.
Norges Rederiforbund vil samtidig fremheve at IMO krever en halvering av utslippene fra internasjonal skipsfart innen 2050. Bruken av tungolje på verdenshavene er på vei ned, og vi viser til at det også i høringsnotatet fremgår at flere cruiseskip i ordre globalt vil ha LNG som primære drivstoff.
Norges Rederiforbund vil også vise til at det i høringsnotatet fremgår at cruiseoperatøren AECO, som representerer flertallet av cruiseoperatørene i Arktis, har innført et forbud mot tungolje for sine medlemmer.
Norges Rederiforbund mener dette viser at næringen selv er svært opptatt av å ivareta miljø- og klimahensyn og arbeider med overgangen til en grønnere skipsfart.
Tungoljeforbud i verneområdene på Svalbard
Norges Rederiforbund viser til at forskriftene til verneområder på Svalbard i dag inneholder et forbud mot bruk av tungolje og hybridolje i verneområdene på Svalbard, som utgjør 87 prosent av territorialfarvannet. Grunnet forbudet mot hybridolje er forbudet i verneområdene strengere enn IMOs utkast til regulering. Norges Rederiforbund påpeker at svalbardmiljøloven åpner for at det ved forskrift kan fastsettes krav til drivstoff på Svalbard, også for områdene utenfor verneområdene, men at denne åpningen ikke er tatt i bruk.
Selv om Longyearbyen og Isfjorden ikke er definert som verneområder, er det verneområder tett på, som for eksempel Nordre Isfjorden nasjonalpark. I tillegg er det nødvendig å passere flere verneområder på vei mot Longyearbyen. Norges Rederiforbund er enig i at en økning i skipstrafikk som bruker og/eller frakter tungolje til og fra Longyearbyen medfører en økt risiko i særlig sårbare miljøer. Norges Rederiforbund vil samtidig bemerke at høringsnotatet ikke er tydelig på om den økte aktiviteten og ferdselen faktisk har medført en økning i skipstrafikk som bruker og/eller frakter tungolje siden 2008, eller siden de forrige endringene i Svalbardmiljøloven i 2011, da et lignende forslag ble vurdert og lagt vekk etter høringsrunden. Det ble heller besluttet å innføre en forskriftshjemmel som nevnt over, som ikke har blitt benyttet.
Norges Rederiforbund viser til at departementet også begrunner behov for generelt tungoljeforbud med at mindre sjøis, grunnet økende temperaturer, kan åpne opp for nye seilingsruter og bidra til økt skipstrafikk ved Svalbard. Dette vil øke risikoen for skipsuhell med akutte utslipp. Norges Rederiforbund er enig i åpning av nye seilingsruter over Arktis ville medført et behov for å revurdere dagens regelverk, men at dette enn så lenge ikke er en aktuell problemstilling.
Konsekvenser for skipsfarten, behov for langsiktige rammebetingelser og internasjonalt samarbeid
Norges Rederiforbund viser til at skip må endre drivstoff og rense tanker for å kunne seile til områder med tungoljeforbud. DNVGL, som har bistått Sjøfartsdirektoratet i vurdering av forslaget, opplyser at det ikke vil være aktuelt å foreta tanktømming, rensing og de-bunkring underveis i et cruise for å kunne seile til Svalbard, basert på samtaler de har gjennomført med cruiseoperatører. For skip som skal anløpe flere steder enn kun Svalbard vil enten hele turen måtte foregå med det drivstoffkravet som gjelder på Svalbard, eller Svalbard må utgå som destinasjon. For skip som skal anløpe Svalbard vil overgangen til lettere drivstoff medføre en større investering.
Norges Rederiforbund merker seg at departementet beregner en økning i drivstoffkostnader for bulkflåten med ca. 6 prosent og for den delen av stykkgodsskipsflåten som bruker tungolje (20 prosent av aktiviteten) med ca. 10 prosent. Norges Rederiforbund kan ikke se at kostnader til nødvendige investeringer i flåten er tatt med i beregningen.
Behov for særnorsk regulering?
Norges Rederiforbund viser til det som er skrevet over om at det allerede arbeides med et internasjonalt tungoljeforbud i Arktis i regi av IMO, som vil tre i kraft fra 2024. Norges Rederiforbund viser videre til at regjeringen foreslår at forbudet trer i kraft i 2022, to år tidligere enn IMOs forslag til tungoljeforbud, og at regjeringens forslag ikke har tilsvarende overgangsregler for skip som i IMOs forslag, om at arktiske stater kan gi unntak fra regelen for skip som seiler under deres flagg frem til 1. juli 2029. Norges Rederiforbund kan ikke se at det i høringsnotatet fremkommer et godt begrunnet behov for en egen nasjonal bestemmelse med ikrafttreden i 2022.
Norges Rederiforbund vil videre påpeke at tungoljeforbudene foreslått av IMO og vedtatt av AECO ikke inkluderer hybridolje. For en internasjonal næring som skipsfarten er, vil et internasjonalt sammenhengende regelverk være viktig forutsetning for å unngå krav til underveis tanktømming, rensing og de-bunkring.
Norges Rederiforbund vil gjenta at næringen er svært opptatt av å ivareta miljøvernhensyn i Arktis. Vi ser en utvikling mot en grønnere skipsfart som vil bety at miljørisikoen skipsfarten utgjør blir redusert i fremtiden, også i arktiske strøk.
På bakgrunn av dette er Norges Rederiforbund i utgangspunktet positive til intensjonen i forslaget og et tungoljeforbund på Svalbard, men mener samtidig at forslaget bør harmonisere med IMOs forslag til tungoljeforbud, ekskludert hybridoljeforbud, med ikrafttredelse fra 2024. Eventuelt foreslår vi å avvente at IMOs regelverk trer i kraft.
Norges Rederiforbund viser til forslag til endringer i svalbardmiljøloven §§ 82 a og 51, sendt på høring 6. november 2020 med høringsfrist 6. februar 2021. Vi takker for anledningen til å komme med våre innspill.
Norges Rederiforbund er positive til intensjonen i forslaget om endring av svalbardmiljøloven § 82a om krav til drivstoff for motorferdsel i sjø og et tungoljeforbund på Svalbard, men mener at forslaget bør harmonisere med IMOs forslag til tungoljeforbud, ekskludert hybridoljeforbud, med ikrafttredelse fra 2024. Eventuelt foreslår vi å avvente at IMOs regelverk trer i kraft. Vi har utdypet begrunnelsen for vårt standpunkt nedenfor.
Støtte til tungoljeforbud og overgang til en grønnere skipsfart
Norges Rederiforbund merker seg at forslaget ikke vil gjelde for skip i uskyldig gjennomfart.
Norges Rederiforbund er generelt positive til et tungoljeforbud og støtter intensjonen i FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) utkast til regulering i MARPOL som vil fase ut bruk og transport av tungolje i Arktis fra og med 2024.
Norges Rederiforbund er også positive til den foreslåtte opphevingen av tungoljeforbudet i verneforskriftene, da dagens forbud er til hinder for at nyere, mer klimavennlige drivstoff kan tas i bruk, som LNG, biogass og hydrogen.
Norges Rederiforbund støtter departementets beskrivelse av kvalitetsforskjellene mellom tungolje og lettere drivstofftyper, og at utslipp av tungolje vil ha store negative konsekvenser for det arktiske miljøet. Samtidig påpekes det at også utslipp fra lettere drivstofftyper vil være svært miljøskadelige. Norges Rederiforbund vil i denne sammenheng få fremheve at vi i mai 2020 lanserte en svært ambisiøs klimastrategi med fire konkrete mål på vegne av en samlet norsk rederinæring. De fire målene innebærer at våre medlemmer skal kutte sine klimagassutslipp med 50 prosent per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008. Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi og fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral. Strategien innebærer også arbeid for et internasjonalt forbud mot drivstofftyper som ikke er karbonnøytrale fra 2050.
Norges Rederiforbund vil samtidig fremheve at IMO krever en halvering av utslippene fra internasjonal skipsfart innen 2050. Bruken av tungolje på verdenshavene er på vei ned, og vi viser til at det også i høringsnotatet fremgår at flere cruiseskip i ordre globalt vil ha LNG som primære drivstoff.
Norges Rederiforbund vil også vise til at det i høringsnotatet fremgår at cruiseoperatøren AECO, som representerer flertallet av cruiseoperatørene i Arktis, har innført et forbud mot tungolje for sine medlemmer.
Norges Rederiforbund mener dette viser at næringen selv er svært opptatt av å ivareta miljø- og klimahensyn og arbeider med overgangen til en grønnere skipsfart.
Tungoljeforbud i verneområdene på Svalbard
Norges Rederiforbund viser til at forskriftene til verneområder på Svalbard i dag inneholder et forbud mot bruk av tungolje og hybridolje i verneområdene på Svalbard, som utgjør 87 prosent av territorialfarvannet. Grunnet forbudet mot hybridolje er forbudet i verneområdene strengere enn IMOs utkast til regulering. Norges Rederiforbund påpeker at svalbardmiljøloven åpner for at det ved forskrift kan fastsettes krav til drivstoff på Svalbard, også for områdene utenfor verneområdene, men at denne åpningen ikke er tatt i bruk.
Selv om Longyearbyen og Isfjorden ikke er definert som verneområder, er det verneområder tett på, som for eksempel Nordre Isfjorden nasjonalpark. I tillegg er det nødvendig å passere flere verneområder på vei mot Longyearbyen. Norges Rederiforbund er enig i at en økning i skipstrafikk som bruker og/eller frakter tungolje til og fra Longyearbyen medfører en økt risiko i særlig sårbare miljøer. Norges Rederiforbund vil samtidig bemerke at høringsnotatet ikke er tydelig på om den økte aktiviteten og ferdselen faktisk har medført en økning i skipstrafikk som bruker og/eller frakter tungolje siden 2008, eller siden de forrige endringene i Svalbardmiljøloven i 2011, da et lignende forslag ble vurdert og lagt vekk etter høringsrunden. Det ble heller besluttet å innføre en forskriftshjemmel som nevnt over, som ikke har blitt benyttet.
Norges Rederiforbund viser til at departementet også begrunner behov for generelt tungoljeforbud med at mindre sjøis, grunnet økende temperaturer, kan åpne opp for nye seilingsruter og bidra til økt skipstrafikk ved Svalbard. Dette vil øke risikoen for skipsuhell med akutte utslipp. Norges Rederiforbund er enig i åpning av nye seilingsruter over Arktis ville medført et behov for å revurdere dagens regelverk, men at dette enn så lenge ikke er en aktuell problemstilling.
Konsekvenser for skipsfarten, behov for langsiktige rammebetingelser og internasjonalt samarbeid
Norges Rederiforbund viser til at skip må endre drivstoff og rense tanker for å kunne seile til områder med tungoljeforbud. DNVGL, som har bistått Sjøfartsdirektoratet i vurdering av forslaget, opplyser at det ikke vil være aktuelt å foreta tanktømming, rensing og de-bunkring underveis i et cruise for å kunne seile til Svalbard, basert på samtaler de har gjennomført med cruiseoperatører. For skip som skal anløpe flere steder enn kun Svalbard vil enten hele turen måtte foregå med det drivstoffkravet som gjelder på Svalbard, eller Svalbard må utgå som destinasjon. For skip som skal anløpe Svalbard vil overgangen til lettere drivstoff medføre en større investering.
Norges Rederiforbund merker seg at departementet beregner en økning i drivstoffkostnader for bulkflåten med ca. 6 prosent og for den delen av stykkgodsskipsflåten som bruker tungolje (20 prosent av aktiviteten) med ca. 10 prosent. Norges Rederiforbund kan ikke se at kostnader til nødvendige investeringer i flåten er tatt med i beregningen.
Behov for særnorsk regulering?
Norges Rederiforbund viser til det som er skrevet over om at det allerede arbeides med et internasjonalt tungoljeforbud i Arktis i regi av IMO, som vil tre i kraft fra 2024. Norges Rederiforbund viser videre til at regjeringen foreslår at forbudet trer i kraft i 2022, to år tidligere enn IMOs forslag til tungoljeforbud, og at regjeringens forslag ikke har tilsvarende overgangsregler for skip som i IMOs forslag, om at arktiske stater kan gi unntak fra regelen for skip som seiler under deres flagg frem til 1. juli 2029. Norges Rederiforbund kan ikke se at det i høringsnotatet fremkommer et godt begrunnet behov for en egen nasjonal bestemmelse med ikrafttreden i 2022.
Norges Rederiforbund vil videre påpeke at tungoljeforbudene foreslått av IMO og vedtatt av AECO ikke inkluderer hybridolje. For en internasjonal næring som skipsfarten er, vil et internasjonalt sammenhengende regelverk være viktig forutsetning for å unngå krav til underveis tanktømming, rensing og de-bunkring.
Norges Rederiforbund vil gjenta at næringen er svært opptatt av å ivareta miljøvernhensyn i Arktis. Vi ser en utvikling mot en grønnere skipsfart som vil bety at miljørisikoen skipsfarten utgjør blir redusert i fremtiden, også i arktiske strøk.
På bakgrunn av dette er Norges Rederiforbund i utgangspunktet positive til intensjonen i forslaget og et tungoljeforbund på Svalbard, men mener samtidig at forslaget bør harmonisere med IMOs forslag til tungoljeforbud, ekskludert hybridoljeforbud, med ikrafttredelse fra 2024. Eventuelt foreslår vi å avvente at IMOs regelverk trer i kraft.