Arkivreferanse: 2020/799 - 2
Saksbehandler: Nina Krafft Skolleborg
Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Formannskapet tar Høringssvaret til etterretning.
Formannskapet s behandling av sak 6/2021 i møte den 19.01.2021 :
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Formannskapet tar Høringssvaret til etterretning.
Distriktsnæringsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 27.september 2019 for å vurdere næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Utvalget har kommet med sin utredning den 28. oktober 2020.
Søndre Viken regionråd består av Hvaler, Rakkestad og Aremark som distriktskommuner, i tillegg til bykommuner Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. I regionrådet ble man enige om at Aremark skulle ta ansvaret på vegne av de tre distriktskommunene og gi et høringssvar til denne utredningen.
Næringssjef i Hvaler Bjørn Winther Johansen har kommet med innspill i tillegg til saksbehandler i Aremark.
Generelt gir utredningen gode og viktige anbefalinger for å styrke distriktsnæringslivet, men vi ønsker i tillegg å fremheve våre synspunkter som vi mener er vesentlige for våre kommuner.
Befolkningsutvikling:
Alle kommuner ønsker å beholde sine innbyggere og få tilflyttere som kan bidra med å skape arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. For å styrke næringslivet i distriktene er det viktig med rekruttering av unge mennesker med riktig kompetanse, som også ønsker å bo i kommunen.
Sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosted har blitt svakere enn før. Og det er ikke utviklingen av antall arbeidsplasser som er hovedgrunnen til den svake befolkningsveksten i distriktene.
I noen distriktskommuner ser man en skjevhet i forhold til unge menn og kvinner som bor i kommunen. Det er færre unge kvinner i fertil alder som velger å bli igjen, eller velger å flytte tilbake til små lokalsamfunn. Dette fører til en nedgang av barnefamilier i distriktene. De unge ønsker å bo i sentrale strøk med jobb og utdanning.
I andre distriktskommuner opplever man økt tilflytting fra den eldre befolkningen.
Det er derfor viktig å bygge opp Bostedsattraktive kommuner, spesielt for de yngre, som kan bidra til vekst i nyetableringer og lokalt entreprenørskap.
I den sammenheng bør det etableres støtteordninger for å kunne bygge interessante og attraktive boliger som krever mer areal, men med sentrale og gode bokvaliteter.
Dette kan være et viktig bidrag i et bærekraftperspektiv med digitalisering, delingsøkonomi, nye forretningsmodeller og næringer som eksempelvis kan avlaste pressområder.
Utvalget foreslår også å gjennomføre en ny nasjonal flyttemotivundersøkelse for å kartlegge hvilke politiske grep som kan igangsettes. Man vil da få kunnskap om de unges verdier, holdninger, interesser og motiver for valg av bosted.
En nasjonal flyttemotivundersøkelse må gjennomføres på lokalt nivå. Da er det kommunen som er best egnet til en slik oppgave som har kjennskap til de lokale forhold. Ordninger og virkemidler for styrking av næringsutvikling i distriktene må ha en innretning som ivaretar lokale ulikheter. Distriktsindeksen må i denne sammenheng ikke være ekskluderende.
Distriktsarbeidsplasser og utdanning:
Et virkemiddel for å få arbeidsplasser i distriktet, kan være å etablere Fjernarbeidsplasser og spesielt innen offentlig sektor.
Nye statlige virksomheter kan etablere seg i distriktskommuner med kontorfellesskap som også bør være offentlig finansiert. Behovet for kontorfellesskap med gode digitale løsninger har man i stor grad fått erfaring med i 2020. Og dette er ikke et hinder, tvert imot så gir det gode muligheter for etablering av andre næringsvirksomheter og gjerne i samarbeid med det offentlige.
Etter pandemien er det stor sannsynlighet for en høyere arbeidsledighet og press på utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at det da settes inn offentlige virkemidler, spesielt for de unge, som trainee-ordninger, støtte til bedrifter og det offentlige som tar inn lærlinger, reduksjon av studielån, egne investeringsfond til unge etablerere og gode finansieringsordninger for unge som velger å flytte tilbake til distriktene.
Videregående opplæring, Fagskoler og Høgskoler må sikres finansiering og inntektsordninger som bygger opp under «nærhet til markedet» gjennom tilbud som fanger opp behovet i næringslivet på regionalt og lokalt plan.
Utvalget har fått innspill om at regionreformen har gitt fylkene en mindre tydelig rolle med oppdrag fra staten om å drive næringsutvikling i egen regi. Dette reduserer fylkeskommunens muligheter til å drive regional næringsutvikling med andre kommuner.
Utvalget har også fått innspill fra bedrifter i distriktene som sliter med å nå opp i konkurransen for å kvalifisere seg til virkemidler. De nasjonale ordningene er ikke tilstrekkelige til å videreutvikle distriktsnæringslivet. Ansvar for fordeling av de regionale midlene bør overføres til kommunene og kriteriene må baseres på lokale behov.
Videre er det viktig at fylkeskommunen støtter kommunene gjennom tildelinger til tettstedsutvikling og kommunale næringsfond. Virkemidlene må styrkes og tilpasses de små prosjektene og de mindre kommunene. På sikt er det viktig å kunne overføre ansvaret for fordeling av utviklingsmidler til kommunen eller til et regionråd.
Det er en utfordring for de små kommunene å ha nok ressurser til planprosesser både når det gjelder lokal kompetanse og kapasitet. Det er derfor viktig å styrke planområdet for å kunne opprettholde og styrke levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Utvalgets anbefalinger knyttet til hvordan brukertall fremfor folketall kan vektlegges mer ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur og offentlige tjenester er svært viktig. Eksempelvis så har Hvaler et folketall på 5000 som mangedobles når en ser til brukertall, det samme har Aremark med 1300 innbyggere og 700 hytter, mer enn en dobling av antall hoder.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Andreas Motzfeldt Lervik , Kommunedirektør
Saksbehandler: Nina Krafft Skolleborg
Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Formannskapet tar Høringssvaret til etterretning.
Formannskapet s behandling av sak 6/2021 i møte den 19.01.2021 :
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Formannskapet tar Høringssvaret til etterretning.
Distriktsnæringsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 27.september 2019 for å vurdere næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Utvalget har kommet med sin utredning den 28. oktober 2020.
Søndre Viken regionråd består av Hvaler, Rakkestad og Aremark som distriktskommuner, i tillegg til bykommuner Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. I regionrådet ble man enige om at Aremark skulle ta ansvaret på vegne av de tre distriktskommunene og gi et høringssvar til denne utredningen.
Næringssjef i Hvaler Bjørn Winther Johansen har kommet med innspill i tillegg til saksbehandler i Aremark.
Generelt gir utredningen gode og viktige anbefalinger for å styrke distriktsnæringslivet, men vi ønsker i tillegg å fremheve våre synspunkter som vi mener er vesentlige for våre kommuner.
Befolkningsutvikling:
Alle kommuner ønsker å beholde sine innbyggere og få tilflyttere som kan bidra med å skape arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. For å styrke næringslivet i distriktene er det viktig med rekruttering av unge mennesker med riktig kompetanse, som også ønsker å bo i kommunen.
Sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosted har blitt svakere enn før. Og det er ikke utviklingen av antall arbeidsplasser som er hovedgrunnen til den svake befolkningsveksten i distriktene.
I noen distriktskommuner ser man en skjevhet i forhold til unge menn og kvinner som bor i kommunen. Det er færre unge kvinner i fertil alder som velger å bli igjen, eller velger å flytte tilbake til små lokalsamfunn. Dette fører til en nedgang av barnefamilier i distriktene. De unge ønsker å bo i sentrale strøk med jobb og utdanning.
I andre distriktskommuner opplever man økt tilflytting fra den eldre befolkningen.
Det er derfor viktig å bygge opp Bostedsattraktive kommuner, spesielt for de yngre, som kan bidra til vekst i nyetableringer og lokalt entreprenørskap.
I den sammenheng bør det etableres støtteordninger for å kunne bygge interessante og attraktive boliger som krever mer areal, men med sentrale og gode bokvaliteter.
Dette kan være et viktig bidrag i et bærekraftperspektiv med digitalisering, delingsøkonomi, nye forretningsmodeller og næringer som eksempelvis kan avlaste pressområder.
Utvalget foreslår også å gjennomføre en ny nasjonal flyttemotivundersøkelse for å kartlegge hvilke politiske grep som kan igangsettes. Man vil da få kunnskap om de unges verdier, holdninger, interesser og motiver for valg av bosted.
En nasjonal flyttemotivundersøkelse må gjennomføres på lokalt nivå. Da er det kommunen som er best egnet til en slik oppgave som har kjennskap til de lokale forhold. Ordninger og virkemidler for styrking av næringsutvikling i distriktene må ha en innretning som ivaretar lokale ulikheter. Distriktsindeksen må i denne sammenheng ikke være ekskluderende.
Distriktsarbeidsplasser og utdanning:
Et virkemiddel for å få arbeidsplasser i distriktet, kan være å etablere Fjernarbeidsplasser og spesielt innen offentlig sektor.
Nye statlige virksomheter kan etablere seg i distriktskommuner med kontorfellesskap som også bør være offentlig finansiert. Behovet for kontorfellesskap med gode digitale løsninger har man i stor grad fått erfaring med i 2020. Og dette er ikke et hinder, tvert imot så gir det gode muligheter for etablering av andre næringsvirksomheter og gjerne i samarbeid med det offentlige.
Etter pandemien er det stor sannsynlighet for en høyere arbeidsledighet og press på utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at det da settes inn offentlige virkemidler, spesielt for de unge, som trainee-ordninger, støtte til bedrifter og det offentlige som tar inn lærlinger, reduksjon av studielån, egne investeringsfond til unge etablerere og gode finansieringsordninger for unge som velger å flytte tilbake til distriktene.
Videregående opplæring, Fagskoler og Høgskoler må sikres finansiering og inntektsordninger som bygger opp under «nærhet til markedet» gjennom tilbud som fanger opp behovet i næringslivet på regionalt og lokalt plan.
Utvalget har fått innspill om at regionreformen har gitt fylkene en mindre tydelig rolle med oppdrag fra staten om å drive næringsutvikling i egen regi. Dette reduserer fylkeskommunens muligheter til å drive regional næringsutvikling med andre kommuner.
Utvalget har også fått innspill fra bedrifter i distriktene som sliter med å nå opp i konkurransen for å kvalifisere seg til virkemidler. De nasjonale ordningene er ikke tilstrekkelige til å videreutvikle distriktsnæringslivet. Ansvar for fordeling av de regionale midlene bør overføres til kommunene og kriteriene må baseres på lokale behov.
Videre er det viktig at fylkeskommunen støtter kommunene gjennom tildelinger til tettstedsutvikling og kommunale næringsfond. Virkemidlene må styrkes og tilpasses de små prosjektene og de mindre kommunene. På sikt er det viktig å kunne overføre ansvaret for fordeling av utviklingsmidler til kommunen eller til et regionråd.
Det er en utfordring for de små kommunene å ha nok ressurser til planprosesser både når det gjelder lokal kompetanse og kapasitet. Det er derfor viktig å styrke planområdet for å kunne opprettholde og styrke levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Utvalgets anbefalinger knyttet til hvordan brukertall fremfor folketall kan vektlegges mer ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur og offentlige tjenester er svært viktig. Eksempelvis så har Hvaler et folketall på 5000 som mangedobles når en ser til brukertall, det samme har Aremark med 1300 innbyggere og 700 hytter, mer enn en dobling av antall hoder.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Andreas Motzfeldt Lervik , Kommunedirektør