Høringssvar til NOU 2020:12,
Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Herved følger et felles høringssvar fra 10 kommuner på Haugalandet ved Haugaland Vekst. Haugaland Vekst IKS er et interkommunalt selskap eid av 10 kommuner, der åtte kommuner ligger i Rogaland og to kommuner, Sveio og Etne, er i Vestland fylke. Selskapets formål er å drive regionalt nærings- og utviklingsarbeid og skal bidra til økt samhandling, attraktivitet og verdiskaping i regionen. https://haugalandvekst.no/ . Regionen har til sammen ca 118 000 innbyggere.
Meldingen i seg selv gir en god beskrivelse av situasjonen for Distrikts-Norge. Haugalandet støtter i hovedsak utvalgets vurderinger. Distriktene er viktige for Norge og det kreves en aktiv politikk for å motvirke den sterke sentraliseringstrenden vi ser i dag.
I meldingen er våre eierkommuner definert inn i følgende sentralitetsklasser:
Det vil si at kommunene på Haugalandet, med unntak av Haugesund er definert inn i sentralitetsklassene 4, 5 og 6 og som utvalget har definert som distrikter i meldingen.
Haugesund er regionsenteret for kommunene som er omtalt i høringssvaret. Det er svært viktig i en framtidig distriktspolitikk å legge til rette for at byen og omlandet styrker hverandre i samfunns- og næringsutviklingen.
I dette svaret vil vi kommentere noen områder som er av særlig betydning for vår region, mens andre områder ikke blir spesielt omtalt. Viser også til egne høringsuttaler fra våre eierkommuner, Sauda og Utsira, samt Rogaland fylkeskommune.
Svaret tar utgangspunkt i utvalgets vurderinger og forslag og vi har følgende kommentarer :
- Alle typer naturressurser brukt til fellesskapet, bør i større grad legge igjen verdier lokalt, der ressursene blir hentet fra, og eventuelle negative konsekvenser ligger.
- Høgskoler og universitet må i større grad ha tilbud om desentraliserte studietilbud og etablere flercampusmodeller. Insentiv- og finansieringssystemer må bidra til at dette skjer. Det samme gjelder studietilbud på fagskolenivå.
- I likhet med å få opp forskningsaktiviteten i distriktene, må det også legges til rette for å motivere til utvikling i bedriftene. Å få ned terskelen for å ta i bruk forskning er viktig, og en forenkling av byråkratiet rundt søknad og rapportering vil stimulere til økt bruk av FoU.
- Et generelt krav om praksisopphold i bedrifter innen enkelte studieretninger kan bidra til rekruttering av nødvendig kompetanse i distriktene.
- Det etableres insentiver og virkemidler for å få på plass traineeordninger i distriktene.
- En utfordring for distriktskommuner med mindre regionsentre er lav sentralitet. En økning av denne vil utvide bo- og arbeidsmarkedet, noe som vil bety mye både for tilgang til arbeidskraft og befolkningsutviklingen. Det er derfor viktig å styrke infrastrukturen i regionen. Lønnsomme transportkorridorer som E134 over Haukeli og E39 med Rogfast og Hordfast må prioriteres. Med Karmsund Havn som ligger sentralt til i transportkorridorene og er en voksende hub for distribusjon av gods, framstår Haugalandet som et knutepunkt for logistikk på Vestlandet. Haugesund lufthavn Karmøy, er også svært viktig for å øke sentraliteten og for næringslivet i regionen. For de indre kommunene er også er rassikring og oppgradering av RV13 viktig for å øke sentraliteten.
o Sauda har i sitt høringssvar et konkret forslag til finansiering av større infrastrukturprosjekter der arbeidsgiveravgiften eller andre direkte skatter fra næringslivet kan gå til infrastrukturprosjekter. Se uttale fra Sauda kommune .
- Regionen har per i dag en stor andel kraftforedlende industri som gir mange arbeidsplasser i kommunene. For å kunne bygge videre på industrikulturen og kompetansen som er opparbeidet gjennom mange år, er det avgjørende å ha nok kraft og kapasitet i nettet.
Tilstrekkelig kraft til konkurransedyktig pris og nok kapasitet i nettet, både sentralt og lokalt, må prioriteres.
- Det må legges til rette for infrastruktur og nettkapasitet for utbygging av offshore vind på Utsira Nord.
- Det må være et nasjonalt ansvar å bygge ut den digitale infrastrukturen over hele landet. Se uttale fra Rogaland fylkeskommune.
- Det blir forventet at staten tar storparten av finansieringen av marin grunnkartlegging og til utarbeiding av marine grunnkart i hele landet. Dette er et svært viktig kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling i og i tilknytning til sjø og for å kunne ta i bruk de store naturressursene som finnes i havet. Se uttalen til Rogaland fylkeskommune.
- Differensiert arbeidsgiveravgift må videreføres. Det må være samsvar mellom hvilken sone kommunene havner i når det gjelder arbeidsgiveravgift og sentralitetsklassen. Distriktskommuner i sentralitetsklasse 6 og med svært lav sentralitetsindeks bør plasseres i laveste sone (Sone V) med en arbeidsgiveravgift på 0 %. Se uttale fra Utsira kommune. Se også uttale fra Rogaland fylkeskommune .
- I forbindelse med grønn omstilling bør en for distriktskommuner vektlegge at dette ikke skal gå på bekostning av infrastrukturen. Se uttale fra Utsira kommune .
- Strengere krav til skipsfarten må følges opp av tilskuddsordninger. Dette vil føre til en raskere omstilling som fremmer innovasjon, konkurransekraft og næringsutvikling.
- Gjennom innkjøp kan det offentlige bidra til grønn omstilling. Myndighetene må legge til rette for at også små distriktskommuner med marginale innkjøpsressurser bidrar. I dette ligger det en forenkling av regelverk og insentiver for gjennomføring.
- Med nærheten til Utsira Nord, legge til rette for at vår region blir en nasjonal pilot for bruk av kraft produsert av flytende havmøller og uttesting av nye teknologier. Dette vil bidra til at Norge tar en internasjonal posisjon gjennom etablering av framtidsrettede grønne arbeidsplasser og videre utvikling av bedrifter og eksisterende kompetanse i regionen.
- I tilknytning til industrivirksomheter i regionen finnes det mengder avkjølevann. Dette er en ubenyttet ressurs som har et stort potensial med tanke på vekst i sirkulærøkonomien i vår region. Myndighetene må bidra til at dette enkelt kan tas i bruk for nye og eksisterende virksomheter.
- Det er viktig å opprettholde og styrke tjenester som er rettet mot etablerere og videreutvikling av SMB bedrifter, slike som Skape, Validé og næringshagene. Når det gjelder kurs og informasjon for etablerere, bør dette kunne legges på et nasjonalt nivå, da behovet stort sett er det samme for hele landet. Mange fylker har utviklet gode systemer på dette, eksempel er Skape i Rogaland. Plukke det beste og utvikle dette til å gjelde hele landet. Validé og næringshagene i regionen er også viktige verktøyer i næringsutviklingsarbeidet.
- Deler av ansvaret for de regionale midlene overføres til apparater for regional næringsutvikling der de finnes. Dette kan være interkommunale selskaper som Haugaland Vekst, regionråd, ol. Der denne type mottakere mangler, er kommunene et godt alternativ. På bakgrunn av tettere kontakt og lokalkunnskap om næringslivet, vil dette gi en mer effektiv og treffsikker forvaltning av virkemidler.
- Kommunale næringsfond i distriktene styrkes. Disse kan, om de er store nok, være et godt verktøy for kontakt mellom kommunen og næringslivet og dermed et utgangspunkt for kommunen for å avhjelpe eventuelle behov hos etablereren/bedriften.
Statlige arbeidsplasser
- Det offentlige har gått i front i sentraliseringen av arbeidsplasser. Dette må snu til at det offentlige går i front for en desentralisering av arbeidsplasser. Ved oppretting av statlige virksomheter, strukturendringer eller omlokalisering av eksisterende statlige virksomheter, skal disse legges til regioner der disse kan ha nytte av, bidra til, og styrke den næringsfaglige kompetansen som allerede er til stede i regionen.
Eksempel fra vår region er en svært vellykket flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund i 2008. Med utgangspunkt i Haugesund som maritim hovedstad, er det naturlig at havrelaterte, statlige arbeidsplasser legges hit. Kartleggingsmetoden, Smart spesialisering, er et verktøy som er hensiktsmessig å bruke i denne sammenheng. Etablering av flere etater i et «Statens Hus» kan være et godt virkemiddel for attraktive og større fagmiljøer i regionene.
- For kommuner med ensidig næringsliv og som ofte er konjunkturavhengige, er statlige og offentlige arbeidsplasser svært viktige, både for å skape stabilitet og for å kunne ha et variert jobbtilbud, f.eks for å kunne dekke behovet for «jobb til to».
- Trenden med sentralisering av statlige arbeidsplasser må stoppes umiddelbart. Et eksempel i vår region er behovet for nytt fengsel, der det foreligger forslag om å samle dette i større enheter sør og nord for regionen. Fordi vår region har lav dekning på statlige arbeidsplasser er det svært viktig at nytt fengsel med høy sikkerhet etableres i regionen.
- Statlige arbeidsplasser er et effektivt grep for å beholde befolkning og kompetanse i hele landet og er en viktig driver for befolkningsutviklingen utenfor de største byene. Det er særlig viktig for å kunne tilby høyt kvalifiserte unge attraktive arbeidsplasser i hele landet, ikke bare i sentrale strøk.
- Det må investeres i tettstedsutvikling, infrastruktur og lokale utdanningstilbud som øker bostedsattraktiviteten i distriktskommunene og -regionene. Dette er avgjørende for levende lokalsamfunn og livskraftig næringsliv i distriktskommunene. Prosjekter tilsvarende det tidligere Byutviklingsprogrammet kan med fordel etableres, gjerne med Distriktssenteret i en sentral rolle.
- Det presiseres at de unges bostedspreferanser må utredes for å finne hvilke politiske grep som kan gjøres for å påvirke unges valg av bosted.
Spørsmål angående uttalen kan rettes til Inger K. Haavik, haavik@h-vekst.no , tlf. 40405091.
Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Herved følger et felles høringssvar fra 10 kommuner på Haugalandet ved Haugaland Vekst. Haugaland Vekst IKS er et interkommunalt selskap eid av 10 kommuner, der åtte kommuner ligger i Rogaland og to kommuner, Sveio og Etne, er i Vestland fylke. Selskapets formål er å drive regionalt nærings- og utviklingsarbeid og skal bidra til økt samhandling, attraktivitet og verdiskaping i regionen. https://haugalandvekst.no/ . Regionen har til sammen ca 118 000 innbyggere.
Meldingen i seg selv gir en god beskrivelse av situasjonen for Distrikts-Norge. Haugalandet støtter i hovedsak utvalgets vurderinger. Distriktene er viktige for Norge og det kreves en aktiv politikk for å motvirke den sterke sentraliseringstrenden vi ser i dag.
I meldingen er våre eierkommuner definert inn i følgende sentralitetsklasser:
Det vil si at kommunene på Haugalandet, med unntak av Haugesund er definert inn i sentralitetsklassene 4, 5 og 6 og som utvalget har definert som distrikter i meldingen.
Haugesund er regionsenteret for kommunene som er omtalt i høringssvaret. Det er svært viktig i en framtidig distriktspolitikk å legge til rette for at byen og omlandet styrker hverandre i samfunns- og næringsutviklingen.
I dette svaret vil vi kommentere noen områder som er av særlig betydning for vår region, mens andre områder ikke blir spesielt omtalt. Viser også til egne høringsuttaler fra våre eierkommuner, Sauda og Utsira, samt Rogaland fylkeskommune.
Svaret tar utgangspunkt i utvalgets vurderinger og forslag og vi har følgende kommentarer :
- Alle typer naturressurser brukt til fellesskapet, bør i større grad legge igjen verdier lokalt, der ressursene blir hentet fra, og eventuelle negative konsekvenser ligger.
- Høgskoler og universitet må i større grad ha tilbud om desentraliserte studietilbud og etablere flercampusmodeller. Insentiv- og finansieringssystemer må bidra til at dette skjer. Det samme gjelder studietilbud på fagskolenivå.
- I likhet med å få opp forskningsaktiviteten i distriktene, må det også legges til rette for å motivere til utvikling i bedriftene. Å få ned terskelen for å ta i bruk forskning er viktig, og en forenkling av byråkratiet rundt søknad og rapportering vil stimulere til økt bruk av FoU.
- Et generelt krav om praksisopphold i bedrifter innen enkelte studieretninger kan bidra til rekruttering av nødvendig kompetanse i distriktene.
- Det etableres insentiver og virkemidler for å få på plass traineeordninger i distriktene.
- En utfordring for distriktskommuner med mindre regionsentre er lav sentralitet. En økning av denne vil utvide bo- og arbeidsmarkedet, noe som vil bety mye både for tilgang til arbeidskraft og befolkningsutviklingen. Det er derfor viktig å styrke infrastrukturen i regionen. Lønnsomme transportkorridorer som E134 over Haukeli og E39 med Rogfast og Hordfast må prioriteres. Med Karmsund Havn som ligger sentralt til i transportkorridorene og er en voksende hub for distribusjon av gods, framstår Haugalandet som et knutepunkt for logistikk på Vestlandet. Haugesund lufthavn Karmøy, er også svært viktig for å øke sentraliteten og for næringslivet i regionen. For de indre kommunene er også er rassikring og oppgradering av RV13 viktig for å øke sentraliteten.
o Sauda har i sitt høringssvar et konkret forslag til finansiering av større infrastrukturprosjekter der arbeidsgiveravgiften eller andre direkte skatter fra næringslivet kan gå til infrastrukturprosjekter. Se uttale fra Sauda kommune .
- Regionen har per i dag en stor andel kraftforedlende industri som gir mange arbeidsplasser i kommunene. For å kunne bygge videre på industrikulturen og kompetansen som er opparbeidet gjennom mange år, er det avgjørende å ha nok kraft og kapasitet i nettet.
Tilstrekkelig kraft til konkurransedyktig pris og nok kapasitet i nettet, både sentralt og lokalt, må prioriteres.
- Det må legges til rette for infrastruktur og nettkapasitet for utbygging av offshore vind på Utsira Nord.
- Det må være et nasjonalt ansvar å bygge ut den digitale infrastrukturen over hele landet. Se uttale fra Rogaland fylkeskommune.
- Det blir forventet at staten tar storparten av finansieringen av marin grunnkartlegging og til utarbeiding av marine grunnkart i hele landet. Dette er et svært viktig kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling i og i tilknytning til sjø og for å kunne ta i bruk de store naturressursene som finnes i havet. Se uttalen til Rogaland fylkeskommune.
- Differensiert arbeidsgiveravgift må videreføres. Det må være samsvar mellom hvilken sone kommunene havner i når det gjelder arbeidsgiveravgift og sentralitetsklassen. Distriktskommuner i sentralitetsklasse 6 og med svært lav sentralitetsindeks bør plasseres i laveste sone (Sone V) med en arbeidsgiveravgift på 0 %. Se uttale fra Utsira kommune. Se også uttale fra Rogaland fylkeskommune .
- I forbindelse med grønn omstilling bør en for distriktskommuner vektlegge at dette ikke skal gå på bekostning av infrastrukturen. Se uttale fra Utsira kommune .
- Strengere krav til skipsfarten må følges opp av tilskuddsordninger. Dette vil føre til en raskere omstilling som fremmer innovasjon, konkurransekraft og næringsutvikling.
- Gjennom innkjøp kan det offentlige bidra til grønn omstilling. Myndighetene må legge til rette for at også små distriktskommuner med marginale innkjøpsressurser bidrar. I dette ligger det en forenkling av regelverk og insentiver for gjennomføring.
- Med nærheten til Utsira Nord, legge til rette for at vår region blir en nasjonal pilot for bruk av kraft produsert av flytende havmøller og uttesting av nye teknologier. Dette vil bidra til at Norge tar en internasjonal posisjon gjennom etablering av framtidsrettede grønne arbeidsplasser og videre utvikling av bedrifter og eksisterende kompetanse i regionen.
- I tilknytning til industrivirksomheter i regionen finnes det mengder avkjølevann. Dette er en ubenyttet ressurs som har et stort potensial med tanke på vekst i sirkulærøkonomien i vår region. Myndighetene må bidra til at dette enkelt kan tas i bruk for nye og eksisterende virksomheter.
- Det er viktig å opprettholde og styrke tjenester som er rettet mot etablerere og videreutvikling av SMB bedrifter, slike som Skape, Validé og næringshagene. Når det gjelder kurs og informasjon for etablerere, bør dette kunne legges på et nasjonalt nivå, da behovet stort sett er det samme for hele landet. Mange fylker har utviklet gode systemer på dette, eksempel er Skape i Rogaland. Plukke det beste og utvikle dette til å gjelde hele landet. Validé og næringshagene i regionen er også viktige verktøyer i næringsutviklingsarbeidet.
- Deler av ansvaret for de regionale midlene overføres til apparater for regional næringsutvikling der de finnes. Dette kan være interkommunale selskaper som Haugaland Vekst, regionråd, ol. Der denne type mottakere mangler, er kommunene et godt alternativ. På bakgrunn av tettere kontakt og lokalkunnskap om næringslivet, vil dette gi en mer effektiv og treffsikker forvaltning av virkemidler.
- Kommunale næringsfond i distriktene styrkes. Disse kan, om de er store nok, være et godt verktøy for kontakt mellom kommunen og næringslivet og dermed et utgangspunkt for kommunen for å avhjelpe eventuelle behov hos etablereren/bedriften.
Statlige arbeidsplasser
- Det offentlige har gått i front i sentraliseringen av arbeidsplasser. Dette må snu til at det offentlige går i front for en desentralisering av arbeidsplasser. Ved oppretting av statlige virksomheter, strukturendringer eller omlokalisering av eksisterende statlige virksomheter, skal disse legges til regioner der disse kan ha nytte av, bidra til, og styrke den næringsfaglige kompetansen som allerede er til stede i regionen.
Eksempel fra vår region er en svært vellykket flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund i 2008. Med utgangspunkt i Haugesund som maritim hovedstad, er det naturlig at havrelaterte, statlige arbeidsplasser legges hit. Kartleggingsmetoden, Smart spesialisering, er et verktøy som er hensiktsmessig å bruke i denne sammenheng. Etablering av flere etater i et «Statens Hus» kan være et godt virkemiddel for attraktive og større fagmiljøer i regionene.
- For kommuner med ensidig næringsliv og som ofte er konjunkturavhengige, er statlige og offentlige arbeidsplasser svært viktige, både for å skape stabilitet og for å kunne ha et variert jobbtilbud, f.eks for å kunne dekke behovet for «jobb til to».
- Trenden med sentralisering av statlige arbeidsplasser må stoppes umiddelbart. Et eksempel i vår region er behovet for nytt fengsel, der det foreligger forslag om å samle dette i større enheter sør og nord for regionen. Fordi vår region har lav dekning på statlige arbeidsplasser er det svært viktig at nytt fengsel med høy sikkerhet etableres i regionen.
- Statlige arbeidsplasser er et effektivt grep for å beholde befolkning og kompetanse i hele landet og er en viktig driver for befolkningsutviklingen utenfor de største byene. Det er særlig viktig for å kunne tilby høyt kvalifiserte unge attraktive arbeidsplasser i hele landet, ikke bare i sentrale strøk.
- Det må investeres i tettstedsutvikling, infrastruktur og lokale utdanningstilbud som øker bostedsattraktiviteten i distriktskommunene og -regionene. Dette er avgjørende for levende lokalsamfunn og livskraftig næringsliv i distriktskommunene. Prosjekter tilsvarende det tidligere Byutviklingsprogrammet kan med fordel etableres, gjerne med Distriktssenteret i en sentral rolle.
- Det presiseres at de unges bostedspreferanser må utredes for å finne hvilke politiske grep som kan gjøres for å påvirke unges valg av bosted.
Spørsmål angående uttalen kan rettes til Inger K. Haavik, haavik@h-vekst.no , tlf. 40405091.