Kragerøs omstillingsprogram

Vi takker for muligheten til å komme med høringssvar til NOU 2020:12.

Kragerø kommune fikk omstillingsstatus i 2017, med bakgrunn i store strukturelle endringer i næringslivet. Omstillingsstatusen varer ut 2022, og gir oss mulighet til å drive en ekstraordinær satsing innen næringsutvikling. Hovedmålet for omstillingsarbeidet er å bidra til 100 nye eller sikrede arbeidsplasser i perioden. De strukturelle endringene i vårt næringsliv var preget av bortfall av tidligere viktige industriarbeidsplasser knyttet til skipsverft, offshorevirksomhet, annen mekanisk industri samt tremasseindustrien. I følge SSB var det i perioden 2008 til 2015 en vesentlig nedgang i sysselsettingen i Kragerø, fra 4761 til 4076 personer. I 2015 kom også tilleggsutfordringen ved at Sykehuset i Telemark HF besluttet å legge ned sengepostene ved Kragerø sykehus. Sistnevnte nedleggelse medførte en reduksjon i antall årsverk fra 70 til 23 ved sykehuset i perioden 2010-2015. Dagens næringsliv kjennetegnes ved få virksomheter med mer enn 30 sysselsatte, og mange små håndverksvirksomheter og enkeltpersonforetak. Pendleavstanden til omkringliggende større bo- og arbeidsmarkedsregioner er forholdsvis lang, med ca. 60 min i bil til større byer som Skien eller sørover til Arendal.

Strategisk utviklingsanalyse for Kragerø[1] som ligger til grunn for omstillingsplanen bekrefter dette bildet, men viser også til konkurransefortrinn som vår unike skjærgård, et sjarmerende bysentrum med godt handels- og servicetilbud, god forsyning av rent vann og kraft (som bl.a. har vært utgangspunkt for våre industribedrifter), god bostedsattraktivitet samt nærhet til kontinentet via Sandefjord, Kristiansand og Langesund.

Kommunen ligger i SSBs sentralitetsklasse 4, i likhet med andre småbyer som Risør, Rana og Alta. Sammen med kommuner i sentralitetsklassene 5 og 6 (minst sentrale), er vi definert som «distrikt» av utvalget.

Styret for Kragerøs omstillingsprogram mener utvalgets utredning gir et grundig bilde av situasjonen ved å drive næringsutvikling i distriktene, og vi kjenner igjen mange av problemstillingene som drøftes i NOU 2020:12, selv om enkelte problemstillinger er mest aktuelle for kommuner i sentralitetsklassene 5 og 6. Nedenfor er våre kommentarer til utvalgets konkrete anbefalinger, sortert etter kap. 9 Utvalgets vurderinger og forslag, med utgangspunkt i erfaringene fra Kragerø kommune:

Verdiskaping og konkurransekraft avhenger av å ha riktig kompetanse. Det handler om å rekruttere og ha tilgang på rett kompetanse, men ikke minst om å oppdatere og etterutdanne den arbeidskraften en besitter. Da er det viktig at ungdom i størst mulig grad kan ta sin grunnutdanning uten å måtte flytte og at de opplever utdanning som motiverende for senere yrkesmuligheter. Et desentralisert skoletilbud er også en avgjørende infrastruktur for å sikre bosettingen i distriktene. Tilrettelegging av kompetanseheving med utgangspunkt der bedriften er læringsarena, vil ofte være en forutsetning for deltagelse. Samarbeid og kobling mellom næringsliv og universitets- og forskningsinstitusjoner, fagskolen samt andre kompetansetilbydere kan ha vesentlig betydning for å ha kapasitet til omstilling og innovasjon.

Vi støtter en gjennomgang av insentivsystemet og finansieringen av universitetene, høyskolene og fagskolene slik at det i større grad kan utformes for å stimulere til en egnet studiestedsstruktur. Fleksible etter- og videreutdanningstilbud og FoU-samarbeid der terskelen for å få med mindre bedrifter senkes, er også gode forslag for å øke tilgangen på kompetent arbeidskraft i distriktene. Vår erfaring er at lokale bedrifter lettere prioriterer et lokalt tilpasset kurs- eller opplæringstiltak, enn når dette tilbys i større byer med reiseavstand på ca. 60 min (jf. tidligere omtale av pendleavstand).

Styret i Kragerøs omstillingsprogram vil spesielt fremheve forslaget om skatteinsentiver som en Kompetansefunn-ordning rettet mot bedrifter i distriktene . Vi ser at bedrifter i vårt distrikt ofte må påta seg omfattende opplæring av arbeidstakere, i mangel av kompetente arbeidssøkende. Dette er en betydelig kostnad for bedriftene, med en ikke ubetydelig risiko. Samtidig kan det gi god uttelling i form av lojale framtidige ansatte, personer som «fikk en sjanse» på tross av mangel på formell kompetanse etc.

Vi tar ikke stilling til formueskatten, men ønsker generelt en politikk som legger til rette for norsk og lokalt eierskap.

Styret i Kragerøs omstillingsprogram mener det er viktig å styrke kommunens rolle som næringsutvikler. Det er krevende å drive eller opprettholde et tilbud innen næringsutvikling, når dette ikke er en lovpålagt oppgave for kommunene. Øremerkede midler til kommunale næringsfond bidrar til at kommunene tar en viktig rolle, og bør videreføres og styrkes. Rambølls evaluering av kommunale og regionale næringsfond fra 2012[5] viste at næringsfondsmidlene særlig har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter. Videre har midlene også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter. Vi opplever liknende tilbakemeldinger fra våre lokale bedrifter, ved den årlige gjennomgangen av hva støtten fra omstillingsprogrammet har betydd for deres bedrift. Det framstår som særlig viktig å ha tilgjengelige tilskuddsmidler lokalt for å mobilisere lokale bedrifter til en ekstra innsats for å styrke eller videreutvikle sin utviklingsevne – og med dette sikre/skape nye arbeidsplasser. Ofte er også et tilskudd fra kommunen en start på en større prosess, som bidrar til å kvalifisere bedriften til å komme i posisjon for tilskudd fra det regionale virkemiddelapparatet.

I Kragerøs omstillingsprogram har vi gjennomført et eget prosjekt kalt Næringsvennlig kommune, der bl.a. kommunens vertskapsrolle for næringslivet inngår. Omstillingsprogrammet benytter seg jevnlig av Distriktssenterets rådgivere og kompetansebase innen lokal samfunnsutvikling, og støtter forslaget om et nytt, nasjonalt utviklingsprogram for samarbeidende distriktskommuner for å styrke rollen som tilrettelegger for næringsutvikling og bostedsattraktivitet.

Kragerø kommune er som nevnt landets største hyttekommune langs kysten, med sine 4000 fritidsboliger. Kragerø kommunes enhet for bygg og areal har et særlig stort antall saker i året, og større enn det kommunens størrelse og innbyggertall skulle tilsi. I prosjektet næringsvennlig kommune gjennomført i 2018, ble det gjort undersøkelser blant næringsaktører som viste at det særlig var misnøye med kommunens responstid og tilgjengelighet i plan- og byggesaker. Kragerø kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune, som yter god service. Det er frustrerende for næringsaktører hvis det offentlige bremser farten i private prosjekter. Samtidig må det offentlige ivareta viktige hensyn, som f.eks. rett til likebehandling og hensynet til allmennhetens interesser. Kapasitetsutfordringer i kommunen er absolutt tilstede, og omstillingsstyret støtter utvalgets ulike forslag under dette punktet. Vi vil spesielt trekke fram forslaget om en tilskuddsordning for små kommuner med større planleggingsutfordringer, og å gjennomføre en studie av næringslivets kostnader knyttet til planprosesser og hvorvidt disse hemmer verdiskapingen. Videre synes en behovsprøvet veiledningsordning for små og mellomstore bedrifter i planprosesser også å være et fornuftig og relevant forslag.

Styret i Kragerøs omstillingsprogram er opptatt av at kommunene må ha en god og forutsigbar økonomi som både gjør det mulig å finansiere velferdstjenester og å legge til rette for næringsutvikling. Under dette punktet vil vi spesielt trekke fram forslaget om å vurdere hvordan brukertall framfor folketall i store hyttekommuner kan vektlegges mer ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur og offentlige tjenester. Store hyttekommuner har bl.a. en viktig vertskapsrolle å ivareta, som kan være krevende å finansiere der kommunens folketall ikke står i stil med brukertallet for tjenestene.

På vegne av omstillingsstyret i Kragerøs omstillingsprogram:

[1] Strategisk utviklingsanalyse for Kragerø per februar 2017: https://www.kragero.kommune.no/_f/p-1/ib2726423-ad8d-45b6-9a0f-e8f43c861d27/strategisk-utviklingsanlayse-for-kragero-kommune.pdf

[2] https://www.kragero.kommune.no/omstilling/_f/p47/i502962e8-1de0-4f4f-8e20-a0b1e45848d9/rapport_unge-voksne-i-kragero_juni-2020.pdf

[3] Menon-publikasjon nr. 102/2020

[4] https://www.kragero.kommune.no/omstilling/_f/p47/i638743f7-0d8a-430c-97b0-964aebc6a90a/18-00950-105-kragero-mot-2030-mal-strategi-og-handlingsplan-v13-27619-898626_1_1-r.pdf

[5] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/rapporter/underlagsrapport_kommunale_neringsfond.pdf