Høringsuttalelse fra Namsos kommune, vedtatt i Namsos formannskap 26. januar 2021:
Distriktsnæringsutvalgets NOU Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn inneholder viktig kunnskap og gode forslag til tiltak som kan støtte opp under en positiv utvikling i distrikts-Norge.
Når utvalgets analyser viser at årsaken til at folk flytter til sentrale strøk, i mindre grad handler om mangel på arbeidsplasser og mer om at lokalsamfunn må være attraktive for både hode og hjerte, krever det en helhetlig og aktiv distriktspolitikk for å sikre bosetting i hele landet. På et overordnet nivå er det klokt at makt, kapital og bosetting er fordelt og desentralisert. Sammen med folkestyret er det utgangspunktet for velferdsstaten.
En effektiv distriktspolitikk for næringslivet i distriktene må som utvalget sier, bestå av et bredt spekter av tiltak som gjør det mer attraktivt å flytte til eller bli værende i distriktene. Det krever en aktiv politikk og betyr virkemidler som gir en mer balansert utvikling på alle plan fra innovasjon og utbygging av fiber og annen infrastruktur til desentraliserte arbeidsplasser i offentlig sektor. Et sentralt punkt er en vesentlig styrking av kommunal økonomi og inntektssystemets fordelende rolle. Med en offensiv og helhetlig distriktspolitikk er det mulig å snu dagens sentraliserende tendenser. Distriktspolitikk har ikke bare en sosial og kulturell verdi for storsamfunnet. Den er kjernen i en grønn omstilling, og distriktenes råvareproduserende produksjon gir grunnlag for mange arbeidsplasser i sentrale strøk.
Namsos by er et regionalt sentrum i Namdalen, med viktige funksjoner som sykehus, universitet, flyplass mv. Det er behov for en egen småbypolitikk, som kan styrke de mindre byene og skape mer urbane kvaliteter nært også i distriktene, og virke som en motvekt mot sentralisering inn mot de store byene. Namsos og tilsvarende byer med lengre avstander til andre bysentra er særlig viktige i denne sammenhengen.
Namsos kommune slutter seg videre til de forslag som utredningen foreslår, og vil spesielt trekke fram:
- Viktigheten av desentraliserte og digitaliserte høyere utdanningstilbud, og at finansieringssystemet for høyere utdanning stimulerer til dette. Rekruttering av gode fagfolk både innen offentlig og privat virksomhet blir viktig i årene framover, og lokale studietilbud letter rekrutteringen.
- Namsos kommune deltar sammen med øvrige kommuner i Namdalen i satsingen FoU-stiftelsen for Namdalen, som har som formål å støtte opp og bidra økonomisk til utvikling av universitetstilbudet i Namsos til beste for Namdalen. Prioriterte områder er forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til regional utvikling/ nyskaping i Namdalen, og som bedrer levekår og tjenestetilbud. Samhandling og finansiering som understøtter lokal og regional forskning og utvikling bør prioriteres, også fra statlig hold.
- Betydningen av støtteordninger for samarbeids- og samskapingsprosesser for å skape god tettstedsutvikling, og muligheten for å utforme tiltak og utviklingsprosjekter etter hva som er lokale behov. Namsos kommune har som ett av sine hovedmål at innbyggeren skal være sambygger i Namsos kommune, og som det andre at hele kommunen skal utvikles, og konkrete virkemidler og støtteordninger som understøtter dette vil være svært positivt.
- Utvalgets understreking av effekten av kommunale næringsfond. Statlige/ fylkeskommunale midler til lokal næringsutvikling har blitt sterkt redusert de senere årene, med unntak av siste års ekstraordinære støtteordning i forbindelse med korona-krisen. Det er sterkt ønskelig med en større satsing på økonomiske støtteordninger for bedriftsetableringer, gründere og videreutvikling av det etablerte næringslivet. Namsos kommune støtter utvalgets forslag om mest mulig lokal forvaltning av midler til næringsutvikling.
- På samme måte som man nasjonalt har hatt som ambisjon å spre kapital gjennom tilskuddsordninger bør man ha fokus på å spre kompetanse i innovasjon over hele landet, både for privat og offentlig sektor. For distriktene bør det fokuseres på mulighetene for å foredle våre fordeler og fortrinn til lønnsomme arbeidsplasser.
- Kommuneplanens samfunnsdel i Namsos kommune har mange av de samme innsatsområdene som distriktsnæringsutvalget trekker fram, blant annet når det gjelder næringsutvikling, klimaomstilling, bredbånd og annen infrastruktur, som alle er sentrale og viktige områder for god næringsutvikling. Se mer om dette her: Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2032 . 77 bredbåndsprosjekter er meldt inn til Nkom (nasjonale bredbåndsutbyggingsmidler) bare fra Trøndelag i 2020. Dette viser behovet for omfattende støtteordninger til bredbåndsutbygging, og at dette er et område det bør satses på i ytterligere grad. Bredbånd eller fiber må på linje med strøm være en rettighet. For næringsliv i distrikts-Norge må det utvikles bedre støtteordninger til nødvendig infrastruktur som strøm, fiber mm.
- Kommunens økonomiske rammevilkår er viktige på alle områder, også når det gjelder næringsutvikling. Gode velferdstjenester og desentraliserte tilbud er viktige også for distriktsnæringslivet.
- Differensiert arbeidsgiveravgift må videreføres.
- Skatt fra all slags naturbasert virksomhet må i mye større grad komme vertskommunen til gode.
- Norge skal nå Parisavtalens målsettinger fram mot 2030 og 2050. Som utvalget påpeker er det i distriktene at det grønne skifte vil være mest gjennomgripende, og målsettingen om å bli klimanøytral vil gi store omstillingskostnader for distriktene i sær. Staten må legge til rette for klimanøytrale distrikter innen 2030 gjennom gode økonomiske virkemidler.
- En vellykket klimapolitikk må ta høyde for geografiske og sosiale forskjeller i befolkningen. Høye avgifter på innenriks flyreiser, særlig på kortbanenettet, vil virke negativt av to grunner: Den grunnleggende infrastrukturen for deler av landet vil bli dyrere for befolkningen og begrense muligheten for mobilitet i distriktene - og det kan ødelegge potensialet for framtidig satsing på el-fly, siden det vil være naturlig å teste ut og utvikle denne teknologien på kortbanenettet.
- Namsos kommune savner tydeligere ambisjoner for landbruket, skogbruket og næringsmiddelindustrien.
- Den grønne omstillingen bør gis virkemidler som styrker sirkulærøkonomien i ulike bransjer og næringer, og den må se på landbruk, kultur og reiseliv som viktige bærebjelker.
- Det er også behov for mer kunnskap om fritidsboeres/ hytteeieres bruk av offentlig infrastruktur og private og offentlige tjenester.
- Namsos kommune savner det samiske perspektivet i utredningen. Det er viktig å ta hensyn til reindriftspolitikken og det samiske perspektivet i videre politikkutvikling både i et næringsperspektiv og i et utfolksrettighetsperspektiv.
Distriktsnæringsutvalgets NOU Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn inneholder viktig kunnskap og gode forslag til tiltak som kan støtte opp under en positiv utvikling i distrikts-Norge.
Når utvalgets analyser viser at årsaken til at folk flytter til sentrale strøk, i mindre grad handler om mangel på arbeidsplasser og mer om at lokalsamfunn må være attraktive for både hode og hjerte, krever det en helhetlig og aktiv distriktspolitikk for å sikre bosetting i hele landet. På et overordnet nivå er det klokt at makt, kapital og bosetting er fordelt og desentralisert. Sammen med folkestyret er det utgangspunktet for velferdsstaten.
En effektiv distriktspolitikk for næringslivet i distriktene må som utvalget sier, bestå av et bredt spekter av tiltak som gjør det mer attraktivt å flytte til eller bli værende i distriktene. Det krever en aktiv politikk og betyr virkemidler som gir en mer balansert utvikling på alle plan fra innovasjon og utbygging av fiber og annen infrastruktur til desentraliserte arbeidsplasser i offentlig sektor. Et sentralt punkt er en vesentlig styrking av kommunal økonomi og inntektssystemets fordelende rolle. Med en offensiv og helhetlig distriktspolitikk er det mulig å snu dagens sentraliserende tendenser. Distriktspolitikk har ikke bare en sosial og kulturell verdi for storsamfunnet. Den er kjernen i en grønn omstilling, og distriktenes råvareproduserende produksjon gir grunnlag for mange arbeidsplasser i sentrale strøk.
Namsos by er et regionalt sentrum i Namdalen, med viktige funksjoner som sykehus, universitet, flyplass mv. Det er behov for en egen småbypolitikk, som kan styrke de mindre byene og skape mer urbane kvaliteter nært også i distriktene, og virke som en motvekt mot sentralisering inn mot de store byene. Namsos og tilsvarende byer med lengre avstander til andre bysentra er særlig viktige i denne sammenhengen.
Namsos kommune slutter seg videre til de forslag som utredningen foreslår, og vil spesielt trekke fram:
- Viktigheten av desentraliserte og digitaliserte høyere utdanningstilbud, og at finansieringssystemet for høyere utdanning stimulerer til dette. Rekruttering av gode fagfolk både innen offentlig og privat virksomhet blir viktig i årene framover, og lokale studietilbud letter rekrutteringen.
- Namsos kommune deltar sammen med øvrige kommuner i Namdalen i satsingen FoU-stiftelsen for Namdalen, som har som formål å støtte opp og bidra økonomisk til utvikling av universitetstilbudet i Namsos til beste for Namdalen. Prioriterte områder er forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til regional utvikling/ nyskaping i Namdalen, og som bedrer levekår og tjenestetilbud. Samhandling og finansiering som understøtter lokal og regional forskning og utvikling bør prioriteres, også fra statlig hold.
- Betydningen av støtteordninger for samarbeids- og samskapingsprosesser for å skape god tettstedsutvikling, og muligheten for å utforme tiltak og utviklingsprosjekter etter hva som er lokale behov. Namsos kommune har som ett av sine hovedmål at innbyggeren skal være sambygger i Namsos kommune, og som det andre at hele kommunen skal utvikles, og konkrete virkemidler og støtteordninger som understøtter dette vil være svært positivt.
- Utvalgets understreking av effekten av kommunale næringsfond. Statlige/ fylkeskommunale midler til lokal næringsutvikling har blitt sterkt redusert de senere årene, med unntak av siste års ekstraordinære støtteordning i forbindelse med korona-krisen. Det er sterkt ønskelig med en større satsing på økonomiske støtteordninger for bedriftsetableringer, gründere og videreutvikling av det etablerte næringslivet. Namsos kommune støtter utvalgets forslag om mest mulig lokal forvaltning av midler til næringsutvikling.
- På samme måte som man nasjonalt har hatt som ambisjon å spre kapital gjennom tilskuddsordninger bør man ha fokus på å spre kompetanse i innovasjon over hele landet, både for privat og offentlig sektor. For distriktene bør det fokuseres på mulighetene for å foredle våre fordeler og fortrinn til lønnsomme arbeidsplasser.
- Kommuneplanens samfunnsdel i Namsos kommune har mange av de samme innsatsområdene som distriktsnæringsutvalget trekker fram, blant annet når det gjelder næringsutvikling, klimaomstilling, bredbånd og annen infrastruktur, som alle er sentrale og viktige områder for god næringsutvikling. Se mer om dette her: Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2032 . 77 bredbåndsprosjekter er meldt inn til Nkom (nasjonale bredbåndsutbyggingsmidler) bare fra Trøndelag i 2020. Dette viser behovet for omfattende støtteordninger til bredbåndsutbygging, og at dette er et område det bør satses på i ytterligere grad. Bredbånd eller fiber må på linje med strøm være en rettighet. For næringsliv i distrikts-Norge må det utvikles bedre støtteordninger til nødvendig infrastruktur som strøm, fiber mm.
- Kommunens økonomiske rammevilkår er viktige på alle områder, også når det gjelder næringsutvikling. Gode velferdstjenester og desentraliserte tilbud er viktige også for distriktsnæringslivet.
- Differensiert arbeidsgiveravgift må videreføres.
- Skatt fra all slags naturbasert virksomhet må i mye større grad komme vertskommunen til gode.
- Norge skal nå Parisavtalens målsettinger fram mot 2030 og 2050. Som utvalget påpeker er det i distriktene at det grønne skifte vil være mest gjennomgripende, og målsettingen om å bli klimanøytral vil gi store omstillingskostnader for distriktene i sær. Staten må legge til rette for klimanøytrale distrikter innen 2030 gjennom gode økonomiske virkemidler.
- En vellykket klimapolitikk må ta høyde for geografiske og sosiale forskjeller i befolkningen. Høye avgifter på innenriks flyreiser, særlig på kortbanenettet, vil virke negativt av to grunner: Den grunnleggende infrastrukturen for deler av landet vil bli dyrere for befolkningen og begrense muligheten for mobilitet i distriktene - og det kan ødelegge potensialet for framtidig satsing på el-fly, siden det vil være naturlig å teste ut og utvikle denne teknologien på kortbanenettet.
- Namsos kommune savner tydeligere ambisjoner for landbruket, skogbruket og næringsmiddelindustrien.
- Den grønne omstillingen bør gis virkemidler som styrker sirkulærøkonomien i ulike bransjer og næringer, og den må se på landbruk, kultur og reiseliv som viktige bærebjelker.
- Det er også behov for mer kunnskap om fritidsboeres/ hytteeieres bruk av offentlig infrastruktur og private og offentlige tjenester.
- Namsos kommune savner det samiske perspektivet i utredningen. Det er viktig å ta hensyn til reindriftspolitikken og det samiske perspektivet i videre politikkutvikling både i et næringsperspektiv og i et utfolksrettighetsperspektiv.