Innspill fra Norges museumsforbund: Høring NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
I NOU 2020:12 trekkes kultur flere steder frem som viktig for opprettholdelse og videreutvikling av levende og bærekraftige lokalsamfunn. Dette utdypes imidlertid i liten grad i teksten og nevnes sjelden i opplisting av utfordringer og muligheter. Den er mest til stede som en underliggende faktor i forbindelse med at reiseliv, bosetning, bolyst og flyttemønstre omtales. Museene er imidlertid kompetanseinstitusjoner og en del av en større næringskjede. Deres arbeid skaper mange ringvirkninger i samfunnet.
Museene er sentrale aktører i reiselivet mange steder i landet. De viser ofte frem kulturarv som gir grunn til å dra dit og gir drahjelp til turistnæringen. Museene i distriktene fungerer imidlertid på ulike måter også både som identitetsbyggere i lokalsamfunnene og partnere i bærekraftig næringsutvikling. De har imidlertid ikke fått noen plass i NOU 2020:12. Det kan naturligvis henge sammen med at man ikke ser på museer som næring, og dermed definerer dem ut. Det kan være forståelig i og med at den verdensomspennende museumsorganisasjonen ICOMs definisjon av museum, som det profesjonelle museumslandskapet forholder seg til, presiserer at museene er ikke kommersielle organisasjoner.
Det betyr imidlertid ikke at museene ikke kan drive kafe og butikk, tjene penger på besøkende publikummere og samhandle med næringslivet rundt dem. Det gjør de på ulike måter, og ringvirkningseffekten av museumsdrift landet rundt er betydelig. De representerer blant annet arbeidsplasser og skatteinntekter i lokalsamfunn, er en del av lokale næringskjeder ved kjøp av varer og tjenester fra alt fra detaljhandel til bygningsindustrien knyttet til drift og vedlikehold av samlinger og bygg samt drift av formidlingstiltak. Museene bidrar også med sesongarbeidsplasser og arbeidstrening til lokale ungdommer, og til at reiselivsbedriftene får kunder. Museene bidrar også til at det blir gode lokalsamfunn å bo i, og at unge ønsker å komme tilbake etter utdanning.
Mange museer samarbeider tett med lokale lag og foreninger og er sentrale arenaer for annen kulturell virksomhet. De er ofte også samarbeidspartnere for lokal produksjon av håndverks- eller lokalmatsprodukter. Noen museer lagrer for eksempel ost for lokale produsenter. Mange museumsbutikker selger varer, kunst og kunsthåndverk fra lokale produsenter og utvikler seg til sentrale gode gavebutikker som også betjener turistmarkedet med lokale kvalitetsprodukter. Det bidrar både til utvikling av næringsliv og kunstnerøkonomien lokalt, samtidig som det styrker bærekraften i levende lokalsamfunn. Gjennom arbeid med å videreføre immateriell kulturarv og duodji bidrar museene direkte, og sammen med andre, til å videreføre tradisjoner og levende håndverk som også gir grunnlag for lokal næringsvirksomhet og bosetning. Dette har også betydning for turisme og reiseliv og videreutvikling av dette lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
I NOU-en understrekes det at koronaen påvirker reiselivet og vil påvirke det mange år fremover. Det viser også Museumsforbundets undersøkelser av besøk og situasjonen for museene i 2020. Mange av museene har mistet store deler av sitt publikum, både de som ligger i større sentra, men også mange i distriktene som har stort utenlandsk publikum. Det betyr at behovet for innovasjon og publikumsutvikling er stort også i museene, og det kan med fordel etableres bedre samarbeid om dette mellom næringsliv og museum.
Under pandemien i 2020 har museene vært stengt ned deler av året, og økonomien er naturligvis påvirket av dette selv om mange har fått noe hjelp gjennom de ulike tiltakene. Det resulterer blant annet i at mange velger å utføre arbeid knyttet til renovering av bygg med egne ansatte fremfor å kjøpe tjenester, og at andre oppdrag settes på vent. I påvente av mer normale forhold kan samarbeid om innovasjon og markedsutvikling bidra til å erstatte og utvikle nye vekstområder. Stimuleringsordninger som kan øke byggearbeider og renovering i lokalsamfunn vil kunne gi positive ringvirkninger i de kommende månedene.
Museene og reiselivet har en felles utfordring i kjølvannet av koronaen knyttet til å utvikle reiselivet og nye segmenter i det de kommende årene. Får man til ny utvikling her vil det også prege andre næringer lokalt, som for eksempel de som leverer varer og tjenester til museene og salg av håndverksprodukter og lokale spesialprodukter.
Museene er kompetansebedrifter som kan bidra til å løfte og utvikle lokalsamfunnet og gi arbeidsplasser til lokale ungdommer som reiser ut for å ta utdanning. De kan dermed bidra til at det blir mer attraktivt å bo der og til å demme opp for flyttestrømmer bort fra små lokalsamfunn. I NOU-en trekkes stedsidentitet frem som viktig for valg av bosted. Et godt fungerende kulturliv kan være en faktor i å skape den identiteten. Museene er derfor vel verdt å satse på for å skape gode lokalsamfunn. Tilrettelegging for gode samarbeids- og utviklingsmuligheter på regionalt og lokalt nivå vil være sentralt for å få dette til.
Norges museumsforbund anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å legge mer vekt på kultur og museer i det videre arbeidet enn det som kommer til syne gjennom NOU 2020:12. Vi bidrar gjerne med ytterligere innspill eller dialog om dette.
I NOU 2020:12 trekkes kultur flere steder frem som viktig for opprettholdelse og videreutvikling av levende og bærekraftige lokalsamfunn. Dette utdypes imidlertid i liten grad i teksten og nevnes sjelden i opplisting av utfordringer og muligheter. Den er mest til stede som en underliggende faktor i forbindelse med at reiseliv, bosetning, bolyst og flyttemønstre omtales. Museene er imidlertid kompetanseinstitusjoner og en del av en større næringskjede. Deres arbeid skaper mange ringvirkninger i samfunnet.
Museene er sentrale aktører i reiselivet mange steder i landet. De viser ofte frem kulturarv som gir grunn til å dra dit og gir drahjelp til turistnæringen. Museene i distriktene fungerer imidlertid på ulike måter også både som identitetsbyggere i lokalsamfunnene og partnere i bærekraftig næringsutvikling. De har imidlertid ikke fått noen plass i NOU 2020:12. Det kan naturligvis henge sammen med at man ikke ser på museer som næring, og dermed definerer dem ut. Det kan være forståelig i og med at den verdensomspennende museumsorganisasjonen ICOMs definisjon av museum, som det profesjonelle museumslandskapet forholder seg til, presiserer at museene er ikke kommersielle organisasjoner.
Det betyr imidlertid ikke at museene ikke kan drive kafe og butikk, tjene penger på besøkende publikummere og samhandle med næringslivet rundt dem. Det gjør de på ulike måter, og ringvirkningseffekten av museumsdrift landet rundt er betydelig. De representerer blant annet arbeidsplasser og skatteinntekter i lokalsamfunn, er en del av lokale næringskjeder ved kjøp av varer og tjenester fra alt fra detaljhandel til bygningsindustrien knyttet til drift og vedlikehold av samlinger og bygg samt drift av formidlingstiltak. Museene bidrar også med sesongarbeidsplasser og arbeidstrening til lokale ungdommer, og til at reiselivsbedriftene får kunder. Museene bidrar også til at det blir gode lokalsamfunn å bo i, og at unge ønsker å komme tilbake etter utdanning.
Mange museer samarbeider tett med lokale lag og foreninger og er sentrale arenaer for annen kulturell virksomhet. De er ofte også samarbeidspartnere for lokal produksjon av håndverks- eller lokalmatsprodukter. Noen museer lagrer for eksempel ost for lokale produsenter. Mange museumsbutikker selger varer, kunst og kunsthåndverk fra lokale produsenter og utvikler seg til sentrale gode gavebutikker som også betjener turistmarkedet med lokale kvalitetsprodukter. Det bidrar både til utvikling av næringsliv og kunstnerøkonomien lokalt, samtidig som det styrker bærekraften i levende lokalsamfunn. Gjennom arbeid med å videreføre immateriell kulturarv og duodji bidrar museene direkte, og sammen med andre, til å videreføre tradisjoner og levende håndverk som også gir grunnlag for lokal næringsvirksomhet og bosetning. Dette har også betydning for turisme og reiseliv og videreutvikling av dette lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
I NOU-en understrekes det at koronaen påvirker reiselivet og vil påvirke det mange år fremover. Det viser også Museumsforbundets undersøkelser av besøk og situasjonen for museene i 2020. Mange av museene har mistet store deler av sitt publikum, både de som ligger i større sentra, men også mange i distriktene som har stort utenlandsk publikum. Det betyr at behovet for innovasjon og publikumsutvikling er stort også i museene, og det kan med fordel etableres bedre samarbeid om dette mellom næringsliv og museum.
Under pandemien i 2020 har museene vært stengt ned deler av året, og økonomien er naturligvis påvirket av dette selv om mange har fått noe hjelp gjennom de ulike tiltakene. Det resulterer blant annet i at mange velger å utføre arbeid knyttet til renovering av bygg med egne ansatte fremfor å kjøpe tjenester, og at andre oppdrag settes på vent. I påvente av mer normale forhold kan samarbeid om innovasjon og markedsutvikling bidra til å erstatte og utvikle nye vekstområder. Stimuleringsordninger som kan øke byggearbeider og renovering i lokalsamfunn vil kunne gi positive ringvirkninger i de kommende månedene.
Museene og reiselivet har en felles utfordring i kjølvannet av koronaen knyttet til å utvikle reiselivet og nye segmenter i det de kommende årene. Får man til ny utvikling her vil det også prege andre næringer lokalt, som for eksempel de som leverer varer og tjenester til museene og salg av håndverksprodukter og lokale spesialprodukter.
Museene er kompetansebedrifter som kan bidra til å løfte og utvikle lokalsamfunnet og gi arbeidsplasser til lokale ungdommer som reiser ut for å ta utdanning. De kan dermed bidra til at det blir mer attraktivt å bo der og til å demme opp for flyttestrømmer bort fra små lokalsamfunn. I NOU-en trekkes stedsidentitet frem som viktig for valg av bosted. Et godt fungerende kulturliv kan være en faktor i å skape den identiteten. Museene er derfor vel verdt å satse på for å skape gode lokalsamfunn. Tilrettelegging for gode samarbeids- og utviklingsmuligheter på regionalt og lokalt nivå vil være sentralt for å få dette til.
Norges museumsforbund anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å legge mer vekt på kultur og museer i det videre arbeidet enn det som kommer til syne gjennom NOU 2020:12. Vi bidrar gjerne med ytterligere innspill eller dialog om dette.