Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund takker for muligheten til å dele våre innspill til NOU 2020:12 - Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Norges Rederiforbund vil kommentere følgende tema:

• Maritim næring - en av Norges viktigste distriktsnæringer

• Gode ordninger sikrer lokalt eierskap

• Det grønne skiftet skjer langs kysten

• Vindkraft til havs – et nytt kapittel for energinasjonen Norge

• Økt digitalisering styrker distriktsnæringslivet

• Kompetanse og forskning i samarbeid med distriktsnæringslivet

Langs norskekysten finner vi verdens mest komplette maritime klynge. Den norske maritime næringen består av rederiene, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører. Samlet har denne næringen en verdiskaping på 142 milliarder kroner og sysselsetter om lag 85 000 mennesker over hele landet.

Næringen spiller en viktig rolle for utviklingen av lokalsamfunnene i Norge, og er en av Norges viktigste næringer for sysselsetting i distriktene. 86 prosent av verdiskapingen og 92 prosent av sysselsettingen i maritim næring skjer utenfor Oslo. Det er særlig i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal at sysselsettingen i de maritime næringene er størst. Likevel merkes ringvirkningene fra næringen over hele landet, noe utvalget også fastslår: “Maritim industri er overrepresentert i distriktene. Industrien bidrar til verdiskaping og sysselsetting langs kysten, men også bedrifter i innlandet har en vesentlig del av sine leveranser til maritim sektor.” (s. 113).

Verdiskaping per sysselsatt er rundt 70 prosent høyere i den maritime næringen enn i det øvrige næringslivet (ekskludert oljeoperatørene). Rederiene er drivkraften i den norske maritime klyngen og skaper muligheter for å opprettholde og utvikle grønn verdiskaping og kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Det er fortsatt svært krevende tider for den norske rederinæringen, både som følge av Covid-19 utbruddet og fallet i aktivitet på norsk sokkel. Rederiene i offshoresegmentene oppgir en kraftig vekst i opplagstallene, og forventer en vesentlig økning av disse. Flere rederier har sett seg nødt til å nedbemanne og permittere ansatte. I denne situasjonen er det særlig viktig at næringens rammebetingelser er stabile og forutsigbare.

Det private langsiktige eierskapet i den maritime næringen er svært viktig. Dette er eiere med industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er derfor sentralt for videreutviklingen av den maritime verdiskapingen i Norge.

Distriktsnæringsutvalget anser det som uheldig dersom økt utenlandsk eierskap fører til en utflytting av hovedkontorer og sentralisering av strategiske funksjoner, da lokalisering av bedrifters hovedkontorer er viktig av flere årsaker. Utvalget viser til at formuesskatten kan ha negative effekter for norsk privat eierskap. Deretter vises det til at eiere med lokal tilknytning ofte har eierskapsfortrinn, men formuesskatten kan bidra til at norske private eiere selger, flytter eller blir utkonkurrert av utenlandske eiere. Utvalget slår deretter fast at en formuesskatt som demotiverer norsk privat eierskap og begrenser distriktsnæringslivets tilgang på kapital vil være uheldig.

Norges Rederiforbund kan i det vesentlige stille seg bak Distriktnæringsutvalgets vurderinger av formuesskatten. Vi vil likevel særlig understreke at formuesskatten er en særskatt på norsk eierskap, som systematisk diskriminerer norske private eiere i forhold til statlige og utenlandske eiergrupper. Videre tapper den bedriftene for kapital som kunne gått til innovasjon, omstillingstiltak og nye arbeidsplasser. Den svekker også incentivene til å fornye virksomheten, da formuesverdien for nye driftsmidler vil være betydelig høyere enn for eldre, langt nedskrevne driftsmidler. Dette svekker produktivitetsveksten, og innovasjonstakten blir svakere. I tillegg ilignes formuesskatt regelmessig på eierskap, uavhengig av selskapets lønnsomhet og likviditet, noe som gjør selskapene spesielt sårbare i nedgangstider. Dette har vi sett flere eksempler på i 2020, som ble et særdeles krevende år for norsk næringsliv, der mange bedrifter har store likviditetsutfordringer som følge av korona-pandemien og oljeprisfallet.

Norges Rederiforbund mener hovedutfordringen er formuesskatt på næringsrelatert kapital, såkalt arbeidende kapital. De siste års reduksjoner i formuesskatten på arbeidende kapital er viktige skritt i riktig retning for å styrke rammebetingelsene for privat norsk eierskap. Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas helt for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør gjeldende verdsettelsesrabatt på 45 prosent økes ytterligere.

Rederiene representerer en av våre mest globaliserte næringer. Investeringer i nye skip, ny teknologi og nye innovasjoner er svært kapitalintensivt. Tilgang på kapital er derfor helt avgjørende for vekst, utvikling og omstilling i den maritime næringen. Etter finanskrisen i 2008 har banker og finansinstitusjoner radikalt endret sine krav til soliditet og inntjening på de prosjektene de er villige til å finansiere. Tilgangen på kapital er således svekket, og kapitalen som tilbys kan være mer kostbar.

Gode eksportfinansieringsordninger er derfor helt avgjørende for den maritime næringens konkurransekraft og sysselsetting. Et velfungerende eksportfinansieringstilbud som sikrer tilgangen til finansiering av svært kapitalkrevende investeringer er viktig, og et nødvendig supplement til tradisjonell bankfinansiering.

I sin rapport påpeker utvalget at «det [er] viktig å huske på at mange norske bedrifter allerede har et svært lite klimagassavtrykk sammenlignet med bedrifter i resten av verden. Dette kan bidra til økt konkurransedyktighet i et lavutslippssamfunn der forurenserne i større grad må ta kostnadene for sine utslipp.» Norges Rederiforbund vil understreke at den norske maritime næringen ikke bare har lavere utslipp sammenlignet med andre maritime næringer internasjonalt, den er også med på å utvikle klima- og miljøteknologi som vil bidra til både å skape arbeidsplasser og verdiskaping langs hele norskekysten, samt redusere klimautslippene fra all internasjonal skipsfart.

Utvalget påpeker også dette når de skriver følgende: «Norge er en stor skipsfartsnasjon og det er viktig at Norge på slike områder går foran og skaper insentiver og markeder for nye grønne teknologier og løsninger som kan gi norske bedrifter konkurransefortrinn på et globalt marked.» Norges Rederiforbund sier seg enig i disse betraktningene og savner at norske myndigheter tar innover seg potensialet som ligger i å ta i bruk konkurransefortrinnet Norge har, som en av verdens ledende maritime nasjoner, til å utvikle maritim klima- og miljøteknologi som i stadig større grad etterspørres internasjonalt. Her kan norske myndigheter spille en sentral rolle i å legge til rette for å koble akademia, næring og myndigheter tettere for å bidra til at det internasjonale klimaarbeidet i næringen utløser verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Videre skriver utvalget at «det er (…) sentralt at norske bedrifter ikke underlegges et strengere regime for klimagassutslipp enn bedriftenes utenlandske konkurrenter.» Og videre: «Det er viktig at det arbeides for internasjonale reguleringer og standarder, slik at norsk næringslivs løsninger får et internasjonalt marked og det ikke etableres særnorske standarder som begrenser mulighetene for et større marked.» Norges Rederiforbund vil gi sin tilslutning til denne posisjonen. Strenge klima- og miljøkrav er et konkurransefortrinn for den norske maritime næringen, så lenge klima- og miljøkravene er felles for alle de internasjonale aktørene. Norges Rederiforbund savner en mer ambisiøs tilnærming til det internasjonale klimaarbeidet for skipsfarten fra norske myndigheter. Norge bør lede an i å sikre ambisiøse internasjonale klimakrav og reguleringer for maritim næring. Ambisiøse internasjonale klimamål vil utgjøre et konkurransefortrinn for norsk maritim næring, som allerede er godt i gang med omstillingen.

Norskbasert havvindindustri kan potensielt omsette for nærmere 85 milliarder kroner i 2050. Stadig flere maritime bedrifter har aktivitet innen havvind, ikke minst gjelder dette selskaper med lang erfaring fra kompliserte offshore-operasjoner i Nordsjøen. Dette er i høyeste grad bedrifter som bidrar til verdiskaping i norske distrikter.

Norges Rederiforbund mener det er på høy tid at norske myndigheter fastslår en ambisjon for norsk havvindindustri og legger til rette for at konkurransefortrinnet den norske maritime klyngen besitter kan tas i bruk. Det er positivt at regjeringen åpnet områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fornybar energiproduksjon til havs den 1. januar i år. Dette gjør at næringen kan ta i bruk norsk sokkel som testarena for å utvikle ny teknologi og grønne løsninger.

Norges Rederiforbund mener det bør etableres et rammeverk som sikrer et bredt aktørmangfold på sokkelen, blant annet gjennom kvalitative tildelingskriterier og ikke rene auksjoner, og at det må gis økonomiske rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i havvind i Norge.

Maritim næring må gis mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen. En helhetlig digital næringspolitikk, et virkemiddelapparat som bidrar til å redusere risiko som grunnlag for næringslivets satsing på innovasjon og akademia er sentralt i dette. Næringen må stimuleres til å utnytte mulighetsrommet som den digitale teknologien åpner for gjennom ulike stadier fra innovasjon til operasjonell drift.

Utvalget peker på behovet for en god, digital infrastruktur som kan veie opp for distriktenes avstandsmessige ulemper. Pandemien har med all tydelighet vist at norsk næringsliv evner å raskt endre på tradisjonelle arbeidsmetoder. Bredbåndsutbygging og fiberløsninger er blitt enda viktigere for distriktsnæringslivet etter pandemien. Utvalget skriver at full utbygging av eksisterende bredbånd og 5G i hele landet vil være svært ressurskrevende og trolig lite samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis ikke de store forretningsmessige mulighetene som åpner seg blir utnyttet. Norges Rederiforbund mener derfor at det parallelt må legges til rette for regulatoriske sandkasser som åpner for testing av kunstig intelligens og automatisering langs kysten. Dette vil styrke den maritime klyngens konkurransekraft, og det vil bidra til at utbyggingen av digital infrastruktur blir samfunnsøkonomisk lønnsom.

I Stortingsmeldingen Grønnere og smartere – morgendagens maritime melding varsles en kartlegging av hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring. Norges Rederiforbund ønsker initiativet velkommen, og mener det er viktig at næringen involveres i å identifisere muligheter og konkrete tiltak som kan fremskynde digitaliseringen. Harmonisering, forenkling og oppdatering av regelverk og tilrettelegging av testarenaer for autonomi er viktige stikkord.

Klima- og miljøutfordringer, teknologisk utvikling og store krav til omstilling gjør at Norge vil få betydelige endringer i kompetansebehov i fremtiden. For å møte disse behovene er et nært samarbeid mellom næringsliv og utdannings- og forskningsinstitusjoner avgjørende.

Videregående og høyere utdanning finnes langs hele kysten. Utvalget peker på at god samhandling mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner er viktig for regional og nasjonal verdiskaping. Et konkret eksempel på dette er samarbeidsprosjektet MARKOM2020, som i de senere år har spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim utdanning. Prosjektet har bidratt til å utvikle et helhetlig utdanningsløp fra fagskole via bachelor- og masterutdanninger til maritim forskning med doktorgradsprogram innen nautiske operasjoner. En langsiktig videreføring av denne satsingen er helt avgjørende for videre styrking av de maritime profesjons- og fagskoleutdanningene. Utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Lokal tilstedeværelse er viktig for å sikre utvikling og et godt tilbud over hele landet, men samordning, arbeidsdeling og kvalitetsheving bør ytterligere forsterkes med en videreføring av MARKOM2020.

I en tid der kompetansekrav endres raskt er det også behov for en omfattende satsing på etter- og videreutdanning. Utvalget peker på at myndighetene må utvikle etter- og videreutdanningssystemet, slik at det møter næringslivets endrede kompetansebehov. Videre skriver utvalget at det kan være behov for å gi bedriftene sterkere incentiver til å investere i opplæring og kompetanseheving for egne ansatte, Norges Rederiforbund støtter dette. Norges Rederiforbund deler også utvalgets syn på at dagens finansieringssystem for høyere utdanning må endes slik at det i større grad stimulerer til at disse kan tilby etter- og videreutdanning som tilfredsstiller næringsliv og enkeltindividers behov for korte kurs og moduler av høy faglig kvalitet og relevans. Det bør utføres en egen utredning av hvordan man kan tilpasse dagens regelverk og finansieringssystem for høyere utdanning for å bedre stimulere til livslang læring. Initiativ som treparts bransjeprogram kan være viktige arenaer for kompetanseutvikling, det er svært viktig at de regionale aktørene engasjeres i slike satsninger.

Norge er i front når det gjelder utvikling av fremtidens miljøvennlige og bærekraftige løsninger knyttet til skipsfart. For å beholde posisjonen er fortsatt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi nødvendig. Næringslivets tilgang til fysisk infrastruktur for utvikling og innovasjon er helt avgjørende for konkurranseevnen og fremtidig verdiskaping i Norge.

Realiseringen av Ocean Space Centre i Trondheim er en svært viktig brikke for utviklingen i maritim næring og for det grønne skiftet næringen skal gjennom. Forskningen ved Marinteknisk senter har vært i internasjonal toppklasse og har i nært samarbeid med næringslivet bidratt til å skape store verdier gjennom flere tiår. Fremover vil vi måtte utnytte enda flere muligheter som havet gir oss i den grønne omstillingen. I et kortere perspektiv ser vi at det skjer også i forbindelse med koronakrisen, der svært mange bedrifter velger innovasjon som strategi for å komme styrket ut av pandemien med nye produkter og tjenester som styrker norsk konkurransekraft. I det korte og det lange perspektivet trenger vi sterke norske forskningsmiljøer og en forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Dagens Marintekniske senter er slitt og på en dramatisk forvitringskurve. Våre viktigste verktøy for innovasjon og nyutvikling er i ferd med å forsvinne, og det er dramatisk. Forprosjektet Ocean Space Centre leveres til NFD 1. mars 2021, og vil vise at det kan realiseres til en kostnadsramme nær OFP-rapporten. Vi ønsker en sterkere forpliktelse til å finansiere Ocean Space Centre gjennom en positiv investeringsbeslutning synliggjort i forslag til statsbudsjett for 2022.