Høringssvar fra Norges Skogeierforbund.
NOU 2020:12: Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Norges Skogeierforbund er en overbygning for 4 regionale skogeiersamvirker med til sammen ca. 35 000 medlemmer over hele landet. Samlet står skogeiersamvirkene for ca. 80 prosent av tømmeromsetningen i landet. Skogeierforbundet arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for en langsiktig, økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig forvaltning av naturen.
Norges Skogeierforbund er svært positive til at regjeringen løfter fram sammenhengen mellom næringslivet og utviklingen av levedyktige og bærekraftige lokalsamfunn. Et aktivt lokalt næringsliv er grunnlaget for arbeidsplasser og bosetting.
Norges Skogeierforbund vil kommentere følgende punkter:
Utvalgets sammensetning og sekretariat - Kap. 1.4
NSF observerer at sekretariatet har bestått av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, mens departementet som har sektoransvaret for landbruket ikke er representert. Med en slik sammensetning taper utredningen viktige perspektiver om en svært sentral del av næringslivet i distrikts-Norge. Norges Skogeierforbund mener dette er en klar svakhet ved utredningen.
Verdiskaping, faktoravlønning og produktivitet - Kap 2.3.8
Det framgår av NOU-en at verdiskapingen defineres som bruttoprodukt. I beregningen er det brukt regnskapsdata for enkeltselskaper som er hentet fra Proff.no. Det er dermed kun foretak som er regnskapspliktige og dermed rapporteringspliktige til Brønnøysund som er med i framstillingen. Dette innebærer at så godt som alle foretak i landbruket er utelatt fra beregningen. Framstillingene av bruttoprodukt i bl.a. fig. 2.22 og 2.23 blir dermed ikke korrekte. Bare en brøkdel av verdiskapingen fra landbruket framkommer i disse figurene. Det at jord- og skogbruket utgjør en svært stor del av næringslivet i mange distriktskommuner kommer dermed ikke fram i utredningen. Norges Skogeierforbund mener dette er en klar svakhet ved utredningen
Med bakgrunn i dette ønsker Norges Skogeierforbund å presentere noen nøkkeltall som illustrerer skogbrukets betydning for næringslivet i distrikts-Norge:
· Det er ca. 25.000 sysselsatte i den skogbruksbaserte næringskjeden (SSB tabell 08228). Av dette utgjør primærskogbruket ca. 9.000 sysselsatte.
· Omsetningen i verdikjeden for skog (SSB tabell 08228, proff.no og Agri Analyse):
o Primærskogbruk 8,2 mrdr. kr
o Trelast og annen tremekanisk industri 31,3 mrdr. kr
o Papirindustri 13,1 mrdr. kr
o Bioraffineri basert på treråstoff 3,5 mrdr. kr
Jordbruk og skogbruk har samlet en stor innflytelse på utviklingen i det øvrige næringslivet i distriktene. Landbruket utgjør mye av grunnlaget for infrastruktur og etterspørsel etter varer og tjenester lokalt. Disse næringene sikrer også en stabilitet i næringslivet over tid ved at de er basert på det lokale ressursgrunnlaget. Viljen til å investere lokalt er dermed betydelig og viktig for etablering av nye bedrifter også innenfor andre næringer.
Næringsliv og sentralisering – Kap. 9.1
Norges Skogeierforbund understreker utvalgets vurdering av at «Spredning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning er viktig for å skape et variert arbeidsmarked, som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene.» og at «Ved oppretting av nye statlige virksomheter, strukturendringer eller omlokaliseringer av eksisterende virksomheter må vurderinger av lokaliseringspolitiske hensyn tillegges langt større vekt enn det som har vært tilfellet fram til i dag. Det offentlige har et særlig ansvar for dette ved lokalisering både av eksisterende og av nye offentlige virksomheter og utdanningsinstitusjoner»
For landbruket, som i stor grad er enkeltpersonsbedrifter, er dette særlig viktig for at det skal være tilgang på attraktive arbeidsplasser for begge ektefeller/samboere.
Kompetent arbeidskraft – kap. 9.3
Utvalget mener «Det bør innføres insentiver for at universiteter, høyskoler og fagskoler skal etablere flercampusmodeller for å møte arbeids- og næringslivets behov over hele landet» og at «Insentivsystemet og finansieringen av universitetene, høyskolene og fagskolene bør utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur.»
Norges Skogeierforbund mener dette er svært viktig både fordi det er en nær sammenheng mellom hvor utdanningen finner sted og valg av bosted etter endt utdanning. Videre er behovet for kompetanse for å skape lønnsomme arbeidsplasser i landbruket stigende. Et lokalt og regionalt utdanningstilbud er viktig for å møte dette behovet.
Grønn omstilling – pkt. 9.5
Skogbruket er en viktig bidragsyter til arbeidet med å nå Norges klimamål. Skogen binder årlig etter hogst omkring halvparten av Norges totale utslipp. Bruk av tre i byggesektoren bidrar til reduserte utslipp og lagring av karbon. I tillegg er trebaserte produkter svært viktige for å redusere utslippene fra andre sektorer gjennom substitusjon av oljebaserte produkter.
Norges Skogeierforbund vil, som utvalget, understreke betydningen av at det offentlige stimulerer til grønn omstilling blant annet gjennom en aktiv innkjøpspolitikk. Bruk av tre eller andre naturbaserte materialer i offentlige bygg er en viktig driver for reduserte klimagassutslipp. Skogeierforbundet mener det må stilles krav klimafotavtrykket i de tekniske byggeforskriftene (TEK). Dette er et krav som også er fremmet av byggenæringa og som er omtalt i den nylig framlagte klimaplan. Disse klimatiltakene har et potensial for å skape store ringvirkninger for næringslivet i distrikts-Norge.
Infrastruktur – pkt. 9.6
Landbruket og tilhørende industri er lokalisert over hele landet og er dermed svært avhengig av gode infrastrukturløsninger. Det investeres årlig omkring 80-90 mrdr. kr på vei og bane over statsbudsjettet hvert år. Norges Skogeierforbund mener det er viktig at disse investeringene særlig rettes mot å bedre næringslivets konkurransekraft. Transportkostnadene til de store treforedlingsindustrianleggene utgjør så mye som 30% av råvarekostnadene. Denne industrien konkurrerer, på samme måte som blå sektor, i et åpent internasjonalt marked.
Utvalget understreker at «Digital infrastruktur er i dag en grunnleggende og kritisk infrastruktur og kan ha kompenserende effekt på distriktenes avstandsmessige ulemper. Statlig støtte til bredbåndsutbygging og fiberløsninger må forsterkes ytterligere for de områdene av landet som ikke ivaretas av private utbyggere». Norges Skogeierforbund støtter dette og understreker at digital infrastruktur er en forutsetning for utviklingen av næringslivet i distrikts-Norge.
Lokalt eierskap til ressursene – pkt. 9.8
Norge har valgt en samfunnsmodell der hoveddelen av naturressursene enten eies av felleskapet eller av mange mindre private eiere. Dette har vist seg å være en robust modell for å skape verdier lokalt og nasjonalt. Norsk skogbruk har sitt fundament i en sterk privat eiendomsrett og har gjennom gererasjoner respondert godt på samfunnstrender og samfunnets krav om hvordan skogressursen skal forvaltes. Norges Skogeierforbund understreker at bærekraftig bruk av ressursene legges til grunn også i den framtidige forvaltningen av ressursene. Dette må legges til grunn for en eventuell gjennomgang av regelverket for forvaltning og utnytting av naturressursene som utvalget tar til orde for.
Fylkeskommunens og kommunenes rolle – pkt. 9.8 og 9.10
Norges Skogeierforbund er enig med utvalget i att det er viktig at fylkeskommunene og kommunene har handlingsrom og økonomiske virkemidler til å kunne ta en sterkere utviklingsrolle.
Nedbygging av skog utgjør årlig ca. 50.000 dekar. Dette svekker det framtidige ressursgrunnlaget for skognæringa og gir samtidig store negative utslag i Norges klimagassregnskap. Kommunen må være pådrivere for å redusere avskogingen og samtidig legge til rette for planting av produksjonsskog på gjengroingsarealer.
Andre innspill til næringsutvikling
I et nasjonalt og et distriktspolitisk perspektiv er det avgjørende at mest mulig av råvarer som produseres i Norge, foredles nasjonalt. Eksporten av tømmer fra Norge er økende. For om lag ti år siden importerte Norge årlig omkring 3 mill. m3 tømmer til vår skogindustri. I dag er situasjonen motsatt, vi eksporterer i overkant av 3 mill. m3, dvs. omkring hver fjerde tømmerstokk som hogges. Dette innebærer at vi går glipp av betydelige verdiskapingsmuligheter. NSF mener det bør være et opplagt politisk mål at vi som et minimum foredler et tømmervolum tilsvarende årlig hogst.
Investeringene i fastlandsindustrien har i gjennomsnitt det siste tiåret ligget på omkring 26 mrdr. kr pr år. Dette er et nivå som knapt opprettholder dagens produksjonsvolum. Til sammenligning investeres det årlig omkring 180 mrdr. kr i oljeindustrien og omkring 230 mrdr. kr i eiendomssektoren. Norges Skogeierforbund mener derfor at investeringsnivået i fastlandsindustrien må økes med minst 50% dersom vi skal få til en reell grønn omstilling i norsk næringsliv. For å få til dette må eksisterende virkemiddelapparat styrkes og industrien må sikres tilgang på risikovennlig kapital. NSF har derfor sammen med skogindustrien tatt til orde for etablering av en statlig lånegarantiordning. Dette er en løsning som i ulike varianter benyttes i mange EU-land.
For Norges Skogeierforbund
NOU 2020:12: Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Norges Skogeierforbund er en overbygning for 4 regionale skogeiersamvirker med til sammen ca. 35 000 medlemmer over hele landet. Samlet står skogeiersamvirkene for ca. 80 prosent av tømmeromsetningen i landet. Skogeierforbundet arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for en langsiktig, økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig forvaltning av naturen.
Norges Skogeierforbund er svært positive til at regjeringen løfter fram sammenhengen mellom næringslivet og utviklingen av levedyktige og bærekraftige lokalsamfunn. Et aktivt lokalt næringsliv er grunnlaget for arbeidsplasser og bosetting.
Norges Skogeierforbund vil kommentere følgende punkter:
Utvalgets sammensetning og sekretariat - Kap. 1.4
NSF observerer at sekretariatet har bestått av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, mens departementet som har sektoransvaret for landbruket ikke er representert. Med en slik sammensetning taper utredningen viktige perspektiver om en svært sentral del av næringslivet i distrikts-Norge. Norges Skogeierforbund mener dette er en klar svakhet ved utredningen.
Verdiskaping, faktoravlønning og produktivitet - Kap 2.3.8
Det framgår av NOU-en at verdiskapingen defineres som bruttoprodukt. I beregningen er det brukt regnskapsdata for enkeltselskaper som er hentet fra Proff.no. Det er dermed kun foretak som er regnskapspliktige og dermed rapporteringspliktige til Brønnøysund som er med i framstillingen. Dette innebærer at så godt som alle foretak i landbruket er utelatt fra beregningen. Framstillingene av bruttoprodukt i bl.a. fig. 2.22 og 2.23 blir dermed ikke korrekte. Bare en brøkdel av verdiskapingen fra landbruket framkommer i disse figurene. Det at jord- og skogbruket utgjør en svært stor del av næringslivet i mange distriktskommuner kommer dermed ikke fram i utredningen. Norges Skogeierforbund mener dette er en klar svakhet ved utredningen
Med bakgrunn i dette ønsker Norges Skogeierforbund å presentere noen nøkkeltall som illustrerer skogbrukets betydning for næringslivet i distrikts-Norge:
· Det er ca. 25.000 sysselsatte i den skogbruksbaserte næringskjeden (SSB tabell 08228). Av dette utgjør primærskogbruket ca. 9.000 sysselsatte.
· Omsetningen i verdikjeden for skog (SSB tabell 08228, proff.no og Agri Analyse):
o Primærskogbruk 8,2 mrdr. kr
o Trelast og annen tremekanisk industri 31,3 mrdr. kr
o Papirindustri 13,1 mrdr. kr
o Bioraffineri basert på treråstoff 3,5 mrdr. kr
Jordbruk og skogbruk har samlet en stor innflytelse på utviklingen i det øvrige næringslivet i distriktene. Landbruket utgjør mye av grunnlaget for infrastruktur og etterspørsel etter varer og tjenester lokalt. Disse næringene sikrer også en stabilitet i næringslivet over tid ved at de er basert på det lokale ressursgrunnlaget. Viljen til å investere lokalt er dermed betydelig og viktig for etablering av nye bedrifter også innenfor andre næringer.
Næringsliv og sentralisering – Kap. 9.1
Norges Skogeierforbund understreker utvalgets vurdering av at «Spredning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning er viktig for å skape et variert arbeidsmarked, som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene.» og at «Ved oppretting av nye statlige virksomheter, strukturendringer eller omlokaliseringer av eksisterende virksomheter må vurderinger av lokaliseringspolitiske hensyn tillegges langt større vekt enn det som har vært tilfellet fram til i dag. Det offentlige har et særlig ansvar for dette ved lokalisering både av eksisterende og av nye offentlige virksomheter og utdanningsinstitusjoner»
For landbruket, som i stor grad er enkeltpersonsbedrifter, er dette særlig viktig for at det skal være tilgang på attraktive arbeidsplasser for begge ektefeller/samboere.
Kompetent arbeidskraft – kap. 9.3
Utvalget mener «Det bør innføres insentiver for at universiteter, høyskoler og fagskoler skal etablere flercampusmodeller for å møte arbeids- og næringslivets behov over hele landet» og at «Insentivsystemet og finansieringen av universitetene, høyskolene og fagskolene bør utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur.»
Norges Skogeierforbund mener dette er svært viktig både fordi det er en nær sammenheng mellom hvor utdanningen finner sted og valg av bosted etter endt utdanning. Videre er behovet for kompetanse for å skape lønnsomme arbeidsplasser i landbruket stigende. Et lokalt og regionalt utdanningstilbud er viktig for å møte dette behovet.
Grønn omstilling – pkt. 9.5
Skogbruket er en viktig bidragsyter til arbeidet med å nå Norges klimamål. Skogen binder årlig etter hogst omkring halvparten av Norges totale utslipp. Bruk av tre i byggesektoren bidrar til reduserte utslipp og lagring av karbon. I tillegg er trebaserte produkter svært viktige for å redusere utslippene fra andre sektorer gjennom substitusjon av oljebaserte produkter.
Norges Skogeierforbund vil, som utvalget, understreke betydningen av at det offentlige stimulerer til grønn omstilling blant annet gjennom en aktiv innkjøpspolitikk. Bruk av tre eller andre naturbaserte materialer i offentlige bygg er en viktig driver for reduserte klimagassutslipp. Skogeierforbundet mener det må stilles krav klimafotavtrykket i de tekniske byggeforskriftene (TEK). Dette er et krav som også er fremmet av byggenæringa og som er omtalt i den nylig framlagte klimaplan. Disse klimatiltakene har et potensial for å skape store ringvirkninger for næringslivet i distrikts-Norge.
Infrastruktur – pkt. 9.6
Landbruket og tilhørende industri er lokalisert over hele landet og er dermed svært avhengig av gode infrastrukturløsninger. Det investeres årlig omkring 80-90 mrdr. kr på vei og bane over statsbudsjettet hvert år. Norges Skogeierforbund mener det er viktig at disse investeringene særlig rettes mot å bedre næringslivets konkurransekraft. Transportkostnadene til de store treforedlingsindustrianleggene utgjør så mye som 30% av råvarekostnadene. Denne industrien konkurrerer, på samme måte som blå sektor, i et åpent internasjonalt marked.
Utvalget understreker at «Digital infrastruktur er i dag en grunnleggende og kritisk infrastruktur og kan ha kompenserende effekt på distriktenes avstandsmessige ulemper. Statlig støtte til bredbåndsutbygging og fiberløsninger må forsterkes ytterligere for de områdene av landet som ikke ivaretas av private utbyggere». Norges Skogeierforbund støtter dette og understreker at digital infrastruktur er en forutsetning for utviklingen av næringslivet i distrikts-Norge.
Lokalt eierskap til ressursene – pkt. 9.8
Norge har valgt en samfunnsmodell der hoveddelen av naturressursene enten eies av felleskapet eller av mange mindre private eiere. Dette har vist seg å være en robust modell for å skape verdier lokalt og nasjonalt. Norsk skogbruk har sitt fundament i en sterk privat eiendomsrett og har gjennom gererasjoner respondert godt på samfunnstrender og samfunnets krav om hvordan skogressursen skal forvaltes. Norges Skogeierforbund understreker at bærekraftig bruk av ressursene legges til grunn også i den framtidige forvaltningen av ressursene. Dette må legges til grunn for en eventuell gjennomgang av regelverket for forvaltning og utnytting av naturressursene som utvalget tar til orde for.
Fylkeskommunens og kommunenes rolle – pkt. 9.8 og 9.10
Norges Skogeierforbund er enig med utvalget i att det er viktig at fylkeskommunene og kommunene har handlingsrom og økonomiske virkemidler til å kunne ta en sterkere utviklingsrolle.
Nedbygging av skog utgjør årlig ca. 50.000 dekar. Dette svekker det framtidige ressursgrunnlaget for skognæringa og gir samtidig store negative utslag i Norges klimagassregnskap. Kommunen må være pådrivere for å redusere avskogingen og samtidig legge til rette for planting av produksjonsskog på gjengroingsarealer.
Andre innspill til næringsutvikling
I et nasjonalt og et distriktspolitisk perspektiv er det avgjørende at mest mulig av råvarer som produseres i Norge, foredles nasjonalt. Eksporten av tømmer fra Norge er økende. For om lag ti år siden importerte Norge årlig omkring 3 mill. m3 tømmer til vår skogindustri. I dag er situasjonen motsatt, vi eksporterer i overkant av 3 mill. m3, dvs. omkring hver fjerde tømmerstokk som hogges. Dette innebærer at vi går glipp av betydelige verdiskapingsmuligheter. NSF mener det bør være et opplagt politisk mål at vi som et minimum foredler et tømmervolum tilsvarende årlig hogst.
Investeringene i fastlandsindustrien har i gjennomsnitt det siste tiåret ligget på omkring 26 mrdr. kr pr år. Dette er et nivå som knapt opprettholder dagens produksjonsvolum. Til sammenligning investeres det årlig omkring 180 mrdr. kr i oljeindustrien og omkring 230 mrdr. kr i eiendomssektoren. Norges Skogeierforbund mener derfor at investeringsnivået i fastlandsindustrien må økes med minst 50% dersom vi skal få til en reell grønn omstilling i norsk næringsliv. For å få til dette må eksisterende virkemiddelapparat styrkes og industrien må sikres tilgang på risikovennlig kapital. NSF har derfor sammen med skogindustrien tatt til orde for etablering av en statlig lånegarantiordning. Dette er en løsning som i ulike varianter benyttes i mange EU-land.
For Norges Skogeierforbund