Dato: 25.01.2021 INNSPILL TIL DISTRIKTSNÆRINGSUTVALGETS RAPPORT, NOU 2020:12, - Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Norske Utdanningssentre er en frittstående interesseorganisasjon for utdanning- og studiesentrene i Norge. Sammen med våre medlemmer, som er både kommuner og utdanningssentre, er vi opptatt av å sørge for å gi hele landets befolkning en reell mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi. De ca. 50 utdanningssentrene vi representerer driftes på ulike måter, er ulikt organisert, har forskjellig eierskap og har ulike porteføljer, men en fellesnevner er at de alle har vokst frem ut fra et lokalt behov, og fungerer som lokale utviklingsaktører. Operativt nettverk er med andre ord på plass. Strukturendringene i utdanningssektoren har ytterligere aktualisert utdanningssentrene sin rolle som lokal megler, motor og møteplass. Vi har med stor interesse gått igjennom NOU 2020:12 og vil berømme utvalgets omfattende arbeid med meldingen. I Kap.6.3.2 Kompetanseutvikling lokalt og regionalt/ Studiesentrene etterlyser utvalget mer informasjon om utdanningssentrene, produksjon og hvilke økonomiske og organisatoriske rammebetingelser de har. Vi håper vårt innspill vil bidra til økt forståelse for den rollen utdanningssentrene har og det potensialet som ligger i utdanningssentermodellen for å nå målene som settes for kompetanseutviklingen lokalt og regionalt. Ellers gjør vi oppmerksom på at Studiesenteret.no, som nevnes i dette avsnittet, er opphørt som selskap. Utdanningssentrenes aktiviteter kan kort skisseres med tre M-er; møteplass , motor og megler: 1. Møteplass ; utdanningssentrene er fysiske møteplasser og kontaktpunkt for etterspørrere og tilbydere av kompetanse. Sentrene er lokale eller regionale, tilrettelagt for undervisning og studieaktiviteter, utstyrt med bl.a. moderne IKT-utstyr, gode data- og internettlinjer. I noen områder er sentrene samlokalisert med andre tilbydere av kompetanse, karriere-sentre, næringshager, kunnskapsparker, næringsklynger, o.l., og danner robuste utviklings– og kompetansemiljøer i sin kommune/regio 2. Motor; motorrollen omfatter bl.a. kartlegging av kompetansebehov både innen privat og offentlig virksomhet, tilrettelegging og samkjøring av behov lokalt, regionalt eller nasjonalt, markedsføring av tilbud, rekruttering, kvalifisering, hjelp og bistand i søknads - og godkjenningsprosesser, veiledning og praktisk oppfølging underveis i tiltakene, for både studenter og tilbydere. Med andre ord fungerer sentrene som motor og pådriver for kompetanseutviklingen. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter. 3. Megler; meglerrollen omfatter innhenting av kompetansetilbud (alle nivåer, formelle og uformelle), fra lokale-, regionale- eller nasjonale tilbydere, og tilpasses ut fra kartlagte behov. Tilbudene kjøres lokalt eller som felles tilbud via virtuelle klasserom til deler eller hele nettverket med samme registrerte behov. Miljøvennlig og kostnadseffektivt. Organisering: Organiseringen av sentrene varierer. De kan være kommunale, interkommunale, stiftelser eller aksjeselskaper. I de fleste tilfellene er kommunen(e) næringsliv viktige medaktører, og for andre er fylkeskommunene også med. Finansiering: Sentrene finansieres gjennom støtte fra kommunene, lokalt og regionalt næringsliv, kursavgifter, utleie av lokaler, etc. og prosjektmidler. Produksjon; antall studenter/ferdige kandidater/studiepoeng: Antall studenter, ferdige kandidater og produksjon av studiepoeng registreres hos faglig ansvarlig institusjons databaser, eks. UH-sektoren, men er utilgjengelige for sentrene på grunn av personvernhensyn. Sentrene registrerer deltakere på sine tilbud, men nettverket mangler pr. dato en felles base for registrering av tilbud og deltakere. Det vi imidlertid kan si er at det produseres flere titalls tusen studiepoeng og kursdager pr. år i regi av utdanningssentrene. Gjennomføringsgraden er høy, og begrunnes bl.a. med at tilbudene er tilrettelagt lokalt og kan kombineres med jobb og familie. Avsluttende kommentarer: Utdanningssentrenes største utfordringer har vært og er fortsatt: 1. Tilgang på gode nettbaserte kompetansetilbud (alle nivåer) 2. Forutsigbare økonomiske rammer Pandemien vi står i, har bidratt til en revolusjon i bruk av IKT, spesielt innen utdanning. Vi håper erfaringene som er generert vil bidra til utvikling av nye og gode kompetansetilbud fra våre offentlige og private utdanningstilbydere. Mange sentre sliter økonomisk og er forhindret i å dekke de mange kompetanse- og utdanningsbehovene distriktsnæringsliv og kommuner har. Det er derfor stort behov for å få en statlig grunnfinansiering på plass. Potensialet som ligger i vår modell vil kunne forsyne offentlig og privat næringsvirksomhet i distriktene med den kompetansen det til enhver tid er behov for, og slik bidra til utvikling i hele landet. Vi anbefaler derfor at rollen til utdanningssentrene styrkes gjennom årlige grunnbevilgninger til drift- og utviklingsarbeid , og at utdanningssentrene gjennom dette anerkjennes som en viktig del av landets kompetansepolitikk. Dette vil, til en lav kostnad, bidra til at utdanning på alle nivåer kan nå ut til alle. Ambisjonen om livslang læring berører nåværende og fremtidige arbeidstakere i næringsliv og offentlig sektor i alle kommuner. Utdanningssentrene vil bidra til at arbeidslivet får tilgang på relevant arbeidskraft. Se www.norskeutdanningssentre.no for ytterligere informasjon Kommunal- og distriktsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
