Hovedutvalg for utvikling i Snåsa kommune mener Distriktsnæringsutvalgets melding «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn» er en grundig rapport som i stor grad belyser de utfordringene en liten distriktskommune som Snåsa står overfor i årene som kommer, samt hvilken betydning det lokale næringslivet har for samfunnsutviklingen.
Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig tiltak for å sikre lokalt næringsliv og hovedutvalget støtter utvalgets konklusjon om at differensiert arbeidsgiveravgift må videreføres som nasjonal ordning.
Etter hovedutvalgets mening bør det i tillegg vurderes å differensiere arbeidsgiveravgiften enda mer og redusere avgiften ytterligere for sone 3 og sone 4.
Primærnæringene, for Snåsas vedkommende landbruk, skogbruk og reindrift, er svært viktig for sysselsettingen i kommunen. Primærnæringene er lite omtalt og behandlet i meldingen. Mye av Snåsas ordinære næringsliv er direkte eller indirekte avhengig av aktiviteten som primærnæringene skaper. For å få vekst i næringslivet i distriktene er man derfor også helt avhengig av en politikk som gir vekst i primærnæringene.
For næringslivet i Snåsa vil tilskudd fra nasjonale aktører som Forskningsrådet og Innovasjon Norge i mange tilfeller ikke være aktuelt. Derfor er det viktig å ha et oppegående kommunalt næringsfond som kan støtte opp om gode prosjekter som ikke når opp i de nasjonale ordningene. Krevende kommuneøkonomi gjør det ofte vanskelig å prioritere tilførsel av midler til næringsfondet, og en større bruk av direktetilskudd fra stat/fylkeskommune til kommunale næringsfond kan derfor være et viktig bidrag for å gi lokalt næringsliv nødvendig utviklingsstøtte.
Meldingen peker også på at det for næringslivet i distriktene fremover vil den største utfordringen være mangel på arbeidskraft og kompetanse. For å bøte på dette mener hovedutvalget man i større grad burde igangsatt økonomiske virkemidler rettet mot privatpersoner som gir insentiver til å flytte til distriktskommuner. Eksempler her kan være å utvide de økonomiske virkemidlene som man har i Finnmark og Nord-Troms, der innbyggerne blant annet får nedskrevet studielån og lavere skatt, til å gjelde i større deler av Distrikts-Norge.
I enda større grad enn i dag bør man vurdere ytterligere bruk av grunnrentebeskatning, eller andre varige kompensasjonsordninger, for å sikre at bruk av naturressurser kommer fellesskapet til gode. Mye av dagens økonomiske kompensasjon til lokalsamfunnene for bruk og nedbygging av natur, eksempelvis fra kraftverk, kommer via eiendomsskatt. Eiendomsskatten har blitt redusert de siste årene og mange tar til orde for å fjerne denne helt. Uten eiendomsskatt vil lokalsamfunnene ofte sitte igjen med liten økonomisk gevinst for bruk av lokal natur. Det er derfor viktig å sikre varige ordninger som gir lokalsamfunnene og storsamfunnet for øvrig en økonomisk rettferdig kompensasjon ved utnyttelse av naturressurser .
Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig tiltak for å sikre lokalt næringsliv og hovedutvalget støtter utvalgets konklusjon om at differensiert arbeidsgiveravgift må videreføres som nasjonal ordning.
Etter hovedutvalgets mening bør det i tillegg vurderes å differensiere arbeidsgiveravgiften enda mer og redusere avgiften ytterligere for sone 3 og sone 4.
Primærnæringene, for Snåsas vedkommende landbruk, skogbruk og reindrift, er svært viktig for sysselsettingen i kommunen. Primærnæringene er lite omtalt og behandlet i meldingen. Mye av Snåsas ordinære næringsliv er direkte eller indirekte avhengig av aktiviteten som primærnæringene skaper. For å få vekst i næringslivet i distriktene er man derfor også helt avhengig av en politikk som gir vekst i primærnæringene.
For næringslivet i Snåsa vil tilskudd fra nasjonale aktører som Forskningsrådet og Innovasjon Norge i mange tilfeller ikke være aktuelt. Derfor er det viktig å ha et oppegående kommunalt næringsfond som kan støtte opp om gode prosjekter som ikke når opp i de nasjonale ordningene. Krevende kommuneøkonomi gjør det ofte vanskelig å prioritere tilførsel av midler til næringsfondet, og en større bruk av direktetilskudd fra stat/fylkeskommune til kommunale næringsfond kan derfor være et viktig bidrag for å gi lokalt næringsliv nødvendig utviklingsstøtte.
Meldingen peker også på at det for næringslivet i distriktene fremover vil den største utfordringen være mangel på arbeidskraft og kompetanse. For å bøte på dette mener hovedutvalget man i større grad burde igangsatt økonomiske virkemidler rettet mot privatpersoner som gir insentiver til å flytte til distriktskommuner. Eksempler her kan være å utvide de økonomiske virkemidlene som man har i Finnmark og Nord-Troms, der innbyggerne blant annet får nedskrevet studielån og lavere skatt, til å gjelde i større deler av Distrikts-Norge.
I enda større grad enn i dag bør man vurdere ytterligere bruk av grunnrentebeskatning, eller andre varige kompensasjonsordninger, for å sikre at bruk av naturressurser kommer fellesskapet til gode. Mye av dagens økonomiske kompensasjon til lokalsamfunnene for bruk og nedbygging av natur, eksempelvis fra kraftverk, kommer via eiendomsskatt. Eiendomsskatten har blitt redusert de siste årene og mange tar til orde for å fjerne denne helt. Uten eiendomsskatt vil lokalsamfunnene ofte sitte igjen med liten økonomisk gevinst for bruk av lokal natur. Det er derfor viktig å sikre varige ordninger som gir lokalsamfunnene og storsamfunnet for øvrig en økonomisk rettferdig kompensasjon ved utnyttelse av naturressurser .