Ungdommens distriktspanel består av 10 ungdommer fra hele landet som våren 2021 skal gi regjeringen 10 gode råd om framtidas distriktspolitikk. Siden januar 2020 har Ungdommens distriktspanel spurt andre ungdommer om hva som skal til for at det skal være godt og attraktivt å bo og arbeide i hele Norge også i framtida. Svarene er brukt for å lage konkrete forslag til ny politikk.
Panelet får i perioden fram til 1.februar 2021 tilbakemelding på forslagene sine - fra ungdomsråd, kommuner, frivillige organisasjoner osv. I denne høringsuttalelsen legger dermed Ungdommens distriktspanel til grunn sine foreløpige forslag til ny politikk. De endelige rådene som gis til regjeringen til våren kan dermed være litt annerledes.
Uttalelsen er bygd opp rundt utvalgets vurderinger og forslag, kap. 9. Noen av forslagene våre er derfor naturlig å gjenta flere ganger i uttalelsen, fordi de har betydning for flere av utvalgets forslag.
Ungdommens distriktspanel er enige i at det må skje en endring i unges bostedspreferanser for å unngå fortsatt utflytting og befolkningsnedgang i distriktene. I forbindelse med vårt arbeid, har Distriktssenteret gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om unges ønsker for framtidig bosted og motivasjon for å bo i en distriktskommune. Svarene viser at mange ungdommer ønsker å bosette seg i distriktene. For at vi skal gjøre det, er det viktig blant annet med bedre kollektivtilbud, mer levende sentrum i tettstedene og et mer variert arbeidsmarked. De viktigste verdiene for ungdom når det gjelder valg av framtidig bosted, er muligheten til en sikker arbeidsplass, og et godt oppvekstmiljø for (framtidige) barn.
Det er altså en myte at norsk ungdom ikke vil bo i distriktene, men vi vil være sikre på at vi har jobb. Derfor er vi også glade for at utvalget peker på at for de minst sentrale kommunene har antall arbeidsplasser i offentlig sektor vært like viktig som utviklingen i det private næringslivet.
Ungdommens distriktspanel er enig i at spredning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning er viktig for å skape et variert arbeidsmarked, som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene. Vi foreslår derfor at det må opprettes kontorfellesskap for å bidra til større fagmiljø og jobbfellesskap for unge som etablerer seg eller som tar med seg jobben sin til distriktene. Offentlig forvaltning må vedta ny personalpolitikk slik at det aktivt legges til rette for fjernarbeid. Dette skal synliggjøres i alle stillingsannonser. Staten kan bidra med økonomiske virkemidler til etablering av kontorfellesskap. Kontorfellesskapene må ha høyhastighetsinternett, og planlegges med fleksible løsninger.
Ungdommens distriktspanel er enige i at investeringer i tettstedsutvikling, infrastruktur og lokale utdanningstilbud er tiltak som kan øke bostedsattraktiviteten, og samtidig øke konkurranseevnen og langsiktige vekstutsikter for næringslivet i distriktene. Vi mener at høyhastighetsnett til alle innbyggere og bedrifter i distriktene er noe av det aller viktigste å prioritere raskt. Høyhastighetsnett må anses som en grunnleggende infrastruktur som alle har lik rett til.
Utvalget mener det bør gjennomføres en ny, nasjonal flyttemotivundersøkelse for å kartlegge hvilke forhold som er avgjørende for unges bostedspreferanser. Et sentralt formål med kartleggingen bør være å
belyse hvilke politiske grep som kan gjøres for å påvirke unges valg av bosted. Ungdommens distriktspanel støtter forslaget. Ungdom og unge voksne må involveres i planlegging, gjennomføring og etterarbeid.
Ungdommens distriktspanel er enige i at ny teknologi skaper nye muligheter for næringslivet i distriktene. Vi mener at høyhastighetsnett til alle innbyggere og bedrifter i distriktene er noe av det aller viktigste å prioritere raskt. Utbyggingen må komme i distriktene først fordi der er behovet størst
Utvalget sier at det viktigste for politikkutviklingen er å møte utfordringene i distriktsnæringslivet som skyldes den økonomiske og demografiske utviklingen, og som på sikt vil gjøre arbeidskraftstilgangen enda mer krevende for distriktsnæringslivet. Ungdommens distriktspanel mener det er behov for ulike løsninger og tiltak, og kommer med flere forslag i denne høringsuttalelsen.
Ungdommens distriktspanel er enige i at kompetansepolitikken viktig for distriktsnæringslivet. Vi er særlig glade for og støtter utvalgets forslag om at universiteter, høyskoler og fagskoler skal etablere flercampusmodeller for å møte arbeids- og næringslivets behov over hele landet. Vi er også svært enige i at insentivsystemet og finansieringen av universitetene, høyskolene og fagskolene bør utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur.
Ungdommens distriktspanel mener også at videregående opplæring er særlig viktig for distriktsnæringslivet. Vi mener at de videregående skolene må ha en desentralisert struktur som tilbyr fag som næringslivet i regionen etterspør. For å sikre at elever og lærlinger fullfører opplæringen sin, bør kommunen og fylkeskommunen må ha miljøarbeidere som følger opp ungdommer som bor på hybel.
Vi mener at læreplassgaranti for elever på yrkesfag vil være effektivt virkemiddel for å sikre kompetent arbeidskraft. I områder med små fagmiljøer og lange avstander har det offentlige et spesielt ansvar for å tilby lærlingeplasser. Ungdommens distriktspanel mener at staten må sikre fullfinansiering av lærlingeordningen.
Vi mener også at NAV må arbeide målrettet mot ungdom i alderen 15-25 år, og foreslår at Ungjobb etableres som en egen underliggende etat til NAV. Den nye etaten bemannes med regionale jobbkoordinatorer som har kontorfellesskap med næringsapparatet. Jobbkoordinatorenes oppgaver vil være å koble ungdom til lokalt næringsliv og tilby sommerjobb, deltidsjobb, praksisplass og fast heltidsjobb.
Ungdommens distriktspanel støtter utvalgets forslag om at flere regioner bør vurdere å etablere trainee-ordninger eller videreutvikle eksisterende ordninger, slik at flere bedrifter kan delta. Vi mener at regionalt næringsliv og offentlig sektor må samarbeide for å få dette på plass.
Utvalget peker på at digitale læringsplattformer kan brukes i større grad enn tidligere. Det er vi enige i, men høyhastighetsnett til alle husstander og bedrifter i hele landet er en forutsetning for at dette skal fungere. Derfor må staten være med å sikre at høyhastighetsnett blir en grunnleggende infrastruktur som alle har lik rett til.
Utvalget foreslår også effektive personrettede tiltak, uten at tiltakene er nærmere spesifisert. Ungdommens distriktspanel foreslår
- Det må være støtteordninger til reduksjon av studielån, unge gründere og bedrifter som tar inn ungdommer på sommerjobb og praksisplass
- Distriktsungdom fra hele landet skal bidra i utformingen av støtteordningene
- Investeringsfond som bidrar med kapital til unge etablerere
- Ungt entreprenørskap skal styrkes som faglig tilbud på videregående skoler i distriktene
- Distriktskommuner har Ungbo sammen med Husbanken og lokale banker. De skal gjøre finansieringsordninger kjent for førstegangsetablerere
Ungdommens distriktspanel er enige i at grønn omstilling er nødvendig, og at flere typiske distriktsnæringer er en del av løsningen hvis Norge skal nå sine klimaforpliktelser.
Vi ønsker mer trøkk i omstillingsarbeidet og foreslår at Regjeringen gir ansvaret for å koordinere det nasjonale arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 til en egen bærekraftstatsråd. For å koordinere det lokale og regionale arbeidet foreslår vi at staten bevilger penger i 10 år til å etablere lokale og regionale bærekraftskoordinatorer. De kan være ansatt i kommunen, eller gjennom et interkommunalt samarbeid
Ungdommens distriktspanel mener at ved alle utbyggingssaker skal det være en konsekvensvurdering. Disse må i større grad vurdere og verdsette konsekvensene for fremtidens generasjoner. Nærhet til naturen må få større betydning i arbeidet med lokal samfunnsutvikling hvor det tas hensyn til rekreasjon, bosetting og næring. For å sikre selvforsyningen må kommunene vedta nullvisjon for nedbygging av matjord.
Utvalget peker på at norsk fornybar kraft produseres i stor grad i distriktene. Ungdommens distriktspanel mener at konkurransedyktig fornybar energi produsert i distriktene må inngå i framtidens transportløsninger.
Ungdommens distriktspanel er enig i at god infrastruktur er avgjørende for utviklingen av levende lokalsamfunn og et livskraftig næringsliv i distriktene. Vi mener at kortbanenettet må bygges ut og tilpasses for å ta imot fremtidens luftfart. Fylkesveier og fylkesveiferger må få et økonomisk løft slik at varene som produseres og folket som bor der kommer frem. I tillegg er vi opptatt av at jernbanen utbygges til flere distrikter.
Utvalget sier at digital infrastruktur er i dag en grunnleggende og kritisk infrastruktur og kan ha kompenserende effekt på distriktenes avstandsmessige ulemper. Vi er enige i at statlig støtte til bredbåndsutbygging og fiberløsninger må forsterkes ytterligere for de områdene av landet som ikke ivaretas av private utbyggere. Ungdommens distriktspanel mener at distriktene må prioriteres høyere enn i dag, slik at distriktene får høyhastighetsnett først ettersom behovet er størst der. Vi mener også at den konkurransedyktige fornybare energien som produseres i distriktene må inngå i fremtidens transportløsninger.
Ungdommens distriktspanel er enige i at god infrastruktur har positiv betydning for arbeid og bosetting i distriktene. Utvalget sier at den omfattende veiutbyggingen som har funnet sted de siste årene, er med på å gjøre avstandene kortere mellom sentrum og periferi. Vi vet at for ungdom er det ikke nok å ha veier, vi trenger også kollektivtransport som bruker veiene på land og hav. Ungdommens distriktspanel foreslår
· Etablering av ordningen HENT MEG hvor du bestiller transport fra der du er til ønsket møtested på alle dager
· Billettpriser på all transport må senkes for ungdom
· Trygghet med å bo i distriktene må økes ved å sikre rasutsatte strekninger, bygge gang- og sykkelveier og plassere flere gatelys
Ungdommens distriktspanel synes det er interessant at næringslivet i distriktene ser ut til å bruke virkemiddelapparatet i større grad enn næringslivet i resten av landet.
Utvalget sier at nasjonale ordninger er imidlertid ikke tilstrekkelig for omstilling og videreutvikling av næringslivet i distriktene. Utvalget sier de er kjent med at fylkeskommunene er kritiske til de senere års reduksjon i regionale utviklingsmidler og at dette har gjort det regionale mobiliseringsarbeidet mer krevende enn tidligere.
Ungdommens distriktspanel er enige i at det er viktig at det samlede virkemiddelapparatet, regionalt og lokalt, har handlingsrom og økonomiske virkemidler til å styrke utviklingen i distrikter med tynne innovasjonssystemer. Vi mener det bør etableres et nytt utviklingsprogram for kommuner i sentralitet 4,5 og 6, der det er mulig å søke på midler til langsiktige utviklingsprosjekter. I tillegg foreslår vi
- Det må være støtteordninger til reduksjon av studielån, unge gründere og bedrifter som tar inn ungdommer på sommerjobb og praksisplass
- Distriktsungdom fra hele landet skal bidra i utformingen av støtteordningene
- Investeringsfond som bidrar med kapital til unge etablerere
Ungdommens distriktspanel er enige i at fylkeskommunen har en viktig rolle. Vi mener at fylkeskommunen er særlig viktig bidragsyter i arbeidet med å bygge høyhastighetsnett i distriktene. Det er også viktig for distriktsnæringslivet at ungt entreprenørskap styrkes som faglig tilbud på videregående skoler i distriktene.
Ungdommens distriktspanel mener også at videregående opplæring er særlig viktig for distriktsnæringslivet, og fylkeskommunen er ansvarlig for den videregående opplæringen. Vi mener at de videregående skolene må ha en desentralisert struktur som tilbyr fag som næringslivet i regionen etterspør. For å sikre at elever og lærlinger fullfører opplæringen sin, bør kommunen og fylkeskommunen må ha miljøarbeidere som følger opp ungdommer som bor på hybel.
Vi mener at læreplassgaranti for elever på yrkesfag vil være effektivt virkemiddel for å sikre kompetent arbeidskraft. I områder med små fagmiljøer og lange avstander har det offentlige et spesielt ansvar for å tilby lærlingeplasser. Ungdommens distriktspanel mener at staten må sikre fullfinansiering av lærlingeordningen. Dersom ungdommene ikke får lærlingeplass mener vi at de skal ha garanti for plass på påbygging til generell studiekompetanse slik at de kan fortsette å øke sin kompetanse og bli relevante for arbeid i ulike næringer
Ungdommens distriktspanel mener også at fylkeskommunene bør vedta strategi for attraktive lokalsamfunn. Vi mener at arbeidstakere/innbyggere som trives på bostedet sitt blir mer stabil arbeidskraft, noe som er særlig viktig i de delene av Distrikts-Norge der mangel på kompetent arbeidskraft er en utfordring.
Ungdommens distriktspanel er enige i at kommunene har en svært viktig rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for bostedsattraktivitet. Vi mener at arbeidstakere/innbyggere som trives på bostedet sitt blir mer stabil arbeidskraft, noe som er særlig viktig i de delene av Distrikts-Norge der mangel på kompetent arbeidskraft er en utfordring. Vi vet også at boligtilbud har betydning for unge som ønsker å bosette seg i distriktene. Vi foreslår derfor at distriktskommuner i samarbeid med Husbanken og lokale banker etablerer Ungbo. De skal gjøre finansieringsordninger kjent for førstegangsetablerere.
Ungdommens distriktspanel er svært glade for at utvalget mener det bør gjennomføres et nytt, nasjonalt utviklingsprogram for samarbeidende distriktskommuner for å styrke rollen som tilrettelegger for næringsutvikling og bostedsattraktivitet. Vi mener det bør etableres et nytt utviklingsprogram for kommuner i sentralitetsklasse 4,5 og 6, der det er mulig å søke på midler til langsiktige utviklingsprosjekter. Flere av de 15 forslagene våre har innhold som kan inngå i et program:
· Distriktsungdom fra hele landet skal bidra i utformingen av støtteordningene (programmet)
· Investeringsfond som bidrar med kapital til unge etablerere
· Ungt entreprenørskap skal styrkes som faglig tilbud på videregående skoler i distriktene
· Distriktskommuner har Ungbo sammen med Husbanken og lokale banker. De skal gjøre finansieringsordninger kjent for førstegangsetablerere
· Fylkeskommunene vedtar strategi for attraktive lokalsamfunn, og frivilligheten blir anerkjent som limet i lokalsamfunnet
· Vi må ha frivillighetssentraler som koordinerer arbeidet med å lage gode, trygge og inkluderende møteplasser på tvers av generasjoner
· Alle kommuner har strategier for samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, og tilbyr gratis lokalleie i kommunale bygg
· Tilbud om billig lokalleie for unge gründere, kulturelle og kreative unge næringsutøvere
· Etablering av ordningen HENT MEG hvor du bestiller transport fra der du er til ønsket møtested på alle dager
· Billettpriser på all transport må senkes for ungdom
· Det blir laget en plattform for digitalt innbyggertorg for ungdom som tilbys distriktskommunene gratis. Distriktsungdom skal delta aktivt i utformingen av torget og samfunnsfagtimene i grunnskolen og videregående skole brukes til å lære å bruke det.
· Kommunen og fylkeskommunen må ha miljøarbeidere som følger opp ungdommer som bor på hybel
· Nærhet til naturen må få større betydning i arbeidet med lokal samfunnsutvikling hvor det tas hensyn til rekreasjon, bosetting og næring.
· Regionale jobbkoordinatorer skal arbeide med å koble ungdom til lokalt næringsliv og tilby sommerjobb, deltidsjobb, praksisplass og fast heltidsjobb.
· Fagmiljø og jobbfellesskap for unge som etablerer seg eller som tar med seg jobben sin til distriktene. Det finnes egne økonomiske virkemidler til etablering av kontorfellesskap
Panelet får i perioden fram til 1.februar 2021 tilbakemelding på forslagene sine - fra ungdomsråd, kommuner, frivillige organisasjoner osv. I denne høringsuttalelsen legger dermed Ungdommens distriktspanel til grunn sine foreløpige forslag til ny politikk. De endelige rådene som gis til regjeringen til våren kan dermed være litt annerledes.
Uttalelsen er bygd opp rundt utvalgets vurderinger og forslag, kap. 9. Noen av forslagene våre er derfor naturlig å gjenta flere ganger i uttalelsen, fordi de har betydning for flere av utvalgets forslag.
Ungdommens distriktspanel er enige i at det må skje en endring i unges bostedspreferanser for å unngå fortsatt utflytting og befolkningsnedgang i distriktene. I forbindelse med vårt arbeid, har Distriktssenteret gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om unges ønsker for framtidig bosted og motivasjon for å bo i en distriktskommune. Svarene viser at mange ungdommer ønsker å bosette seg i distriktene. For at vi skal gjøre det, er det viktig blant annet med bedre kollektivtilbud, mer levende sentrum i tettstedene og et mer variert arbeidsmarked. De viktigste verdiene for ungdom når det gjelder valg av framtidig bosted, er muligheten til en sikker arbeidsplass, og et godt oppvekstmiljø for (framtidige) barn.
Det er altså en myte at norsk ungdom ikke vil bo i distriktene, men vi vil være sikre på at vi har jobb. Derfor er vi også glade for at utvalget peker på at for de minst sentrale kommunene har antall arbeidsplasser i offentlig sektor vært like viktig som utviklingen i det private næringslivet.
Ungdommens distriktspanel er enig i at spredning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning er viktig for å skape et variert arbeidsmarked, som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene. Vi foreslår derfor at det må opprettes kontorfellesskap for å bidra til større fagmiljø og jobbfellesskap for unge som etablerer seg eller som tar med seg jobben sin til distriktene. Offentlig forvaltning må vedta ny personalpolitikk slik at det aktivt legges til rette for fjernarbeid. Dette skal synliggjøres i alle stillingsannonser. Staten kan bidra med økonomiske virkemidler til etablering av kontorfellesskap. Kontorfellesskapene må ha høyhastighetsinternett, og planlegges med fleksible løsninger.
Ungdommens distriktspanel er enige i at investeringer i tettstedsutvikling, infrastruktur og lokale utdanningstilbud er tiltak som kan øke bostedsattraktiviteten, og samtidig øke konkurranseevnen og langsiktige vekstutsikter for næringslivet i distriktene. Vi mener at høyhastighetsnett til alle innbyggere og bedrifter i distriktene er noe av det aller viktigste å prioritere raskt. Høyhastighetsnett må anses som en grunnleggende infrastruktur som alle har lik rett til.
Utvalget mener det bør gjennomføres en ny, nasjonal flyttemotivundersøkelse for å kartlegge hvilke forhold som er avgjørende for unges bostedspreferanser. Et sentralt formål med kartleggingen bør være å
belyse hvilke politiske grep som kan gjøres for å påvirke unges valg av bosted. Ungdommens distriktspanel støtter forslaget. Ungdom og unge voksne må involveres i planlegging, gjennomføring og etterarbeid.
Ungdommens distriktspanel er enige i at ny teknologi skaper nye muligheter for næringslivet i distriktene. Vi mener at høyhastighetsnett til alle innbyggere og bedrifter i distriktene er noe av det aller viktigste å prioritere raskt. Utbyggingen må komme i distriktene først fordi der er behovet størst
Utvalget sier at det viktigste for politikkutviklingen er å møte utfordringene i distriktsnæringslivet som skyldes den økonomiske og demografiske utviklingen, og som på sikt vil gjøre arbeidskraftstilgangen enda mer krevende for distriktsnæringslivet. Ungdommens distriktspanel mener det er behov for ulike løsninger og tiltak, og kommer med flere forslag i denne høringsuttalelsen.
Ungdommens distriktspanel er enige i at kompetansepolitikken viktig for distriktsnæringslivet. Vi er særlig glade for og støtter utvalgets forslag om at universiteter, høyskoler og fagskoler skal etablere flercampusmodeller for å møte arbeids- og næringslivets behov over hele landet. Vi er også svært enige i at insentivsystemet og finansieringen av universitetene, høyskolene og fagskolene bør utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur.
Ungdommens distriktspanel mener også at videregående opplæring er særlig viktig for distriktsnæringslivet. Vi mener at de videregående skolene må ha en desentralisert struktur som tilbyr fag som næringslivet i regionen etterspør. For å sikre at elever og lærlinger fullfører opplæringen sin, bør kommunen og fylkeskommunen må ha miljøarbeidere som følger opp ungdommer som bor på hybel.
Vi mener at læreplassgaranti for elever på yrkesfag vil være effektivt virkemiddel for å sikre kompetent arbeidskraft. I områder med små fagmiljøer og lange avstander har det offentlige et spesielt ansvar for å tilby lærlingeplasser. Ungdommens distriktspanel mener at staten må sikre fullfinansiering av lærlingeordningen.
Vi mener også at NAV må arbeide målrettet mot ungdom i alderen 15-25 år, og foreslår at Ungjobb etableres som en egen underliggende etat til NAV. Den nye etaten bemannes med regionale jobbkoordinatorer som har kontorfellesskap med næringsapparatet. Jobbkoordinatorenes oppgaver vil være å koble ungdom til lokalt næringsliv og tilby sommerjobb, deltidsjobb, praksisplass og fast heltidsjobb.
Ungdommens distriktspanel støtter utvalgets forslag om at flere regioner bør vurdere å etablere trainee-ordninger eller videreutvikle eksisterende ordninger, slik at flere bedrifter kan delta. Vi mener at regionalt næringsliv og offentlig sektor må samarbeide for å få dette på plass.
Utvalget peker på at digitale læringsplattformer kan brukes i større grad enn tidligere. Det er vi enige i, men høyhastighetsnett til alle husstander og bedrifter i hele landet er en forutsetning for at dette skal fungere. Derfor må staten være med å sikre at høyhastighetsnett blir en grunnleggende infrastruktur som alle har lik rett til.
Utvalget foreslår også effektive personrettede tiltak, uten at tiltakene er nærmere spesifisert. Ungdommens distriktspanel foreslår
- Det må være støtteordninger til reduksjon av studielån, unge gründere og bedrifter som tar inn ungdommer på sommerjobb og praksisplass
- Distriktsungdom fra hele landet skal bidra i utformingen av støtteordningene
- Investeringsfond som bidrar med kapital til unge etablerere
- Ungt entreprenørskap skal styrkes som faglig tilbud på videregående skoler i distriktene
- Distriktskommuner har Ungbo sammen med Husbanken og lokale banker. De skal gjøre finansieringsordninger kjent for førstegangsetablerere
Ungdommens distriktspanel er enige i at grønn omstilling er nødvendig, og at flere typiske distriktsnæringer er en del av løsningen hvis Norge skal nå sine klimaforpliktelser.
Vi ønsker mer trøkk i omstillingsarbeidet og foreslår at Regjeringen gir ansvaret for å koordinere det nasjonale arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 til en egen bærekraftstatsråd. For å koordinere det lokale og regionale arbeidet foreslår vi at staten bevilger penger i 10 år til å etablere lokale og regionale bærekraftskoordinatorer. De kan være ansatt i kommunen, eller gjennom et interkommunalt samarbeid
Ungdommens distriktspanel mener at ved alle utbyggingssaker skal det være en konsekvensvurdering. Disse må i større grad vurdere og verdsette konsekvensene for fremtidens generasjoner. Nærhet til naturen må få større betydning i arbeidet med lokal samfunnsutvikling hvor det tas hensyn til rekreasjon, bosetting og næring. For å sikre selvforsyningen må kommunene vedta nullvisjon for nedbygging av matjord.
Utvalget peker på at norsk fornybar kraft produseres i stor grad i distriktene. Ungdommens distriktspanel mener at konkurransedyktig fornybar energi produsert i distriktene må inngå i framtidens transportløsninger.
Ungdommens distriktspanel er enig i at god infrastruktur er avgjørende for utviklingen av levende lokalsamfunn og et livskraftig næringsliv i distriktene. Vi mener at kortbanenettet må bygges ut og tilpasses for å ta imot fremtidens luftfart. Fylkesveier og fylkesveiferger må få et økonomisk løft slik at varene som produseres og folket som bor der kommer frem. I tillegg er vi opptatt av at jernbanen utbygges til flere distrikter.
Utvalget sier at digital infrastruktur er i dag en grunnleggende og kritisk infrastruktur og kan ha kompenserende effekt på distriktenes avstandsmessige ulemper. Vi er enige i at statlig støtte til bredbåndsutbygging og fiberløsninger må forsterkes ytterligere for de områdene av landet som ikke ivaretas av private utbyggere. Ungdommens distriktspanel mener at distriktene må prioriteres høyere enn i dag, slik at distriktene får høyhastighetsnett først ettersom behovet er størst der. Vi mener også at den konkurransedyktige fornybare energien som produseres i distriktene må inngå i fremtidens transportløsninger.
Ungdommens distriktspanel er enige i at god infrastruktur har positiv betydning for arbeid og bosetting i distriktene. Utvalget sier at den omfattende veiutbyggingen som har funnet sted de siste årene, er med på å gjøre avstandene kortere mellom sentrum og periferi. Vi vet at for ungdom er det ikke nok å ha veier, vi trenger også kollektivtransport som bruker veiene på land og hav. Ungdommens distriktspanel foreslår
· Etablering av ordningen HENT MEG hvor du bestiller transport fra der du er til ønsket møtested på alle dager
· Billettpriser på all transport må senkes for ungdom
· Trygghet med å bo i distriktene må økes ved å sikre rasutsatte strekninger, bygge gang- og sykkelveier og plassere flere gatelys
Ungdommens distriktspanel synes det er interessant at næringslivet i distriktene ser ut til å bruke virkemiddelapparatet i større grad enn næringslivet i resten av landet.
Utvalget sier at nasjonale ordninger er imidlertid ikke tilstrekkelig for omstilling og videreutvikling av næringslivet i distriktene. Utvalget sier de er kjent med at fylkeskommunene er kritiske til de senere års reduksjon i regionale utviklingsmidler og at dette har gjort det regionale mobiliseringsarbeidet mer krevende enn tidligere.
Ungdommens distriktspanel er enige i at det er viktig at det samlede virkemiddelapparatet, regionalt og lokalt, har handlingsrom og økonomiske virkemidler til å styrke utviklingen i distrikter med tynne innovasjonssystemer. Vi mener det bør etableres et nytt utviklingsprogram for kommuner i sentralitet 4,5 og 6, der det er mulig å søke på midler til langsiktige utviklingsprosjekter. I tillegg foreslår vi
- Det må være støtteordninger til reduksjon av studielån, unge gründere og bedrifter som tar inn ungdommer på sommerjobb og praksisplass
- Distriktsungdom fra hele landet skal bidra i utformingen av støtteordningene
- Investeringsfond som bidrar med kapital til unge etablerere
Ungdommens distriktspanel er enige i at fylkeskommunen har en viktig rolle. Vi mener at fylkeskommunen er særlig viktig bidragsyter i arbeidet med å bygge høyhastighetsnett i distriktene. Det er også viktig for distriktsnæringslivet at ungt entreprenørskap styrkes som faglig tilbud på videregående skoler i distriktene.
Ungdommens distriktspanel mener også at videregående opplæring er særlig viktig for distriktsnæringslivet, og fylkeskommunen er ansvarlig for den videregående opplæringen. Vi mener at de videregående skolene må ha en desentralisert struktur som tilbyr fag som næringslivet i regionen etterspør. For å sikre at elever og lærlinger fullfører opplæringen sin, bør kommunen og fylkeskommunen må ha miljøarbeidere som følger opp ungdommer som bor på hybel.
Vi mener at læreplassgaranti for elever på yrkesfag vil være effektivt virkemiddel for å sikre kompetent arbeidskraft. I områder med små fagmiljøer og lange avstander har det offentlige et spesielt ansvar for å tilby lærlingeplasser. Ungdommens distriktspanel mener at staten må sikre fullfinansiering av lærlingeordningen. Dersom ungdommene ikke får lærlingeplass mener vi at de skal ha garanti for plass på påbygging til generell studiekompetanse slik at de kan fortsette å øke sin kompetanse og bli relevante for arbeid i ulike næringer
Ungdommens distriktspanel mener også at fylkeskommunene bør vedta strategi for attraktive lokalsamfunn. Vi mener at arbeidstakere/innbyggere som trives på bostedet sitt blir mer stabil arbeidskraft, noe som er særlig viktig i de delene av Distrikts-Norge der mangel på kompetent arbeidskraft er en utfordring.
Ungdommens distriktspanel er enige i at kommunene har en svært viktig rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for bostedsattraktivitet. Vi mener at arbeidstakere/innbyggere som trives på bostedet sitt blir mer stabil arbeidskraft, noe som er særlig viktig i de delene av Distrikts-Norge der mangel på kompetent arbeidskraft er en utfordring. Vi vet også at boligtilbud har betydning for unge som ønsker å bosette seg i distriktene. Vi foreslår derfor at distriktskommuner i samarbeid med Husbanken og lokale banker etablerer Ungbo. De skal gjøre finansieringsordninger kjent for førstegangsetablerere.
Ungdommens distriktspanel er svært glade for at utvalget mener det bør gjennomføres et nytt, nasjonalt utviklingsprogram for samarbeidende distriktskommuner for å styrke rollen som tilrettelegger for næringsutvikling og bostedsattraktivitet. Vi mener det bør etableres et nytt utviklingsprogram for kommuner i sentralitetsklasse 4,5 og 6, der det er mulig å søke på midler til langsiktige utviklingsprosjekter. Flere av de 15 forslagene våre har innhold som kan inngå i et program:
· Distriktsungdom fra hele landet skal bidra i utformingen av støtteordningene (programmet)
· Investeringsfond som bidrar med kapital til unge etablerere
· Ungt entreprenørskap skal styrkes som faglig tilbud på videregående skoler i distriktene
· Distriktskommuner har Ungbo sammen med Husbanken og lokale banker. De skal gjøre finansieringsordninger kjent for førstegangsetablerere
· Fylkeskommunene vedtar strategi for attraktive lokalsamfunn, og frivilligheten blir anerkjent som limet i lokalsamfunnet
· Vi må ha frivillighetssentraler som koordinerer arbeidet med å lage gode, trygge og inkluderende møteplasser på tvers av generasjoner
· Alle kommuner har strategier for samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, og tilbyr gratis lokalleie i kommunale bygg
· Tilbud om billig lokalleie for unge gründere, kulturelle og kreative unge næringsutøvere
· Etablering av ordningen HENT MEG hvor du bestiller transport fra der du er til ønsket møtested på alle dager
· Billettpriser på all transport må senkes for ungdom
· Det blir laget en plattform for digitalt innbyggertorg for ungdom som tilbys distriktskommunene gratis. Distriktsungdom skal delta aktivt i utformingen av torget og samfunnsfagtimene i grunnskolen og videregående skole brukes til å lære å bruke det.
· Kommunen og fylkeskommunen må ha miljøarbeidere som følger opp ungdommer som bor på hybel
· Nærhet til naturen må få større betydning i arbeidet med lokal samfunnsutvikling hvor det tas hensyn til rekreasjon, bosetting og næring.
· Regionale jobbkoordinatorer skal arbeide med å koble ungdom til lokalt næringsliv og tilby sommerjobb, deltidsjobb, praksisplass og fast heltidsjobb.
· Fagmiljø og jobbfellesskap for unge som etablerer seg eller som tar med seg jobben sin til distriktene. Det finnes egne økonomiske virkemidler til etablering av kontorfellesskap