Høringssvar - NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Viser til utredningen NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og oversender med dette Utsira kommune sitt høringssvar. Høringssvaret er behandlet av Utsira kommune i kommestyremøte den 17. desember 2020.
Utsira er en øy midt i Nordsjøen. 18 Km fra fastlandet og 23 Km fra regionssenteret Haugesund. Eneste kommunikasjonsmiddel er båtforbindelse 3 til 4 ganger daglig. Overfarten er på 75 minutter.
I henhold til SSB sin Sentralitetsindeks av 27. februar 2020, er Utsira kommune med en indeks på 295 Norges minst sentrale kommune.
Høringssvaret er basert på noen utvalgte punkter i utvalgets vurderinger og forslag (Del V – Anbefalinger, kapittel 9)
Kapittel 9.4 – Bidrar differensiert arbeidsgiveravgift til å fremme næringsutvikling i distriktene?
Utvalget mener at « Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål og bør videreføres .»
Til tross for at Utsira er Norges minst sentrale kommune, er kommunen inndelt i sone 2, med en arbeidsgiveravgift på 10,2 %. Samme sone som F.Eks. Kongsvinger.
Utsira kommune mener at den differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål og bør videreføres. Når en plasser de enkelte kommunene i ulike soner, bør en ta høyde for SSBs sentralitetsindeks. Distriktskommuner i sentralitetsklasse 6 og med svært lav sentralitetsindeks (som Utsira kommune) bør plasseres i laveste sone (Sone V) med en arbeidsgiveravgift på 0 %.
Kapittel 9.6 Hva betyr infrastruktur og markedsavstand for næringslivet i distriktene?
Utvalget mener at «Store eksportnæringer er lokalisert til distriktene og effektive eksportkorridorer bør prioriteres for å styrke landets konkurransekraft. Store deler av eksportnæringene er lokalisert langs kysten, i lokalsamfunn som er avhengig av ferger. Dette innebærer store ekstrakostnader for folk og varetransport, noe som bør vektlegges i infrastrukturprioriteringene.»
I forbindelse med grønn omstilling har Rogaland fylkeskommune vedtatt å elektrifisere ruteforbindelsen til Utsira. Dette vil medføre en mindre velfungerende infrastruktur. Lengre tid ved kai mellom anløpene og redusert marsjfart.
Som en distriktskommune langs kysten er næringslivet på Utsira avhengig av god ferjeforbindelse. I forbindelse med grønn omstilling, bør en for distriktskommuner vektlegge at dette ikke skal gå på bekostning av infrastrukturen. Nåværende infrastruktur, med tilhørende fartstid og rutetabeller, bør som et minimumskrav opprettholdes. Dårligere infrastruktur, som en følge av grønn omstilling, vil øke markedsavstanden for næringslivet i distriktene.
Kapittel 9.7 I hvilken grad benytter næringslivet i distriktene virkemiddelapparatet?
Som utredningen påpeker – «I distriktene spiller kommunen en viktig rolle som næringsutvikler».
Distriktsnæringslivet sliter med å kvalifisere seg for utviklingsprosjekter, og når ikke opp. Videre er kommunene avskåret, som alle andre kommuner i Norge, fra å benytte seg av store deler av virkemiddelapparatets omfattende spekter av virkemidler. Disse er ofte forbeholdt næringen selv.
En større andel av virkemiddelapparatet bør vinkles inn mot små distriktskommuner i sentralitetsklasse 6. I disse kommunene spiller kommune ofte selv en viktig rolle som næringsutvikler, og virkemiddelapparatet / Innovasjon Norge bør derfor åpne for at slike kommuner selv kan søke virkemidler som ellers ville vært forbeholdt næringen selv.
For å drive næringsutvikling i de minste distriktskommunene, bør også Fylkeskommunen gis større ansvar for virkemidlene og handlingsrommet.
Utvalget mener at « Lokal beskatningsrett ved utnyttelse av lokale naturressurser, er et målrettet tiltak som kan bidra til å realisere nasjonale klimamål gjennom bedre utnyttelse av fornybare energikilder ».
Som en distriktskommune langs kysten, så er Utsira avskåret fra eiendomsskatt fra alle installasjoner som befinner seg utenfor grunnlinjen (grunnlinjen trekkes som en rett linje mellom de ytterst skjær langs kysten). Da grunnlinjen går i fjæresteinene på vestsiden av Utsira, vil etableringer innen havbruk eller fornybar energiproduksjon til havs, ikke gi Utsira noen beskatningsrett. Null inntekter altså, dette til tross for at de kun ligger noen få meter fra land.
I tilfeller der en utnytter naturresursene innen en kommunegrense til en distriktskommune i se ntralitetsklasse 6, bør kommunen få kunne stille krav til lokalt innhold. Det være seg med arbeidsplasser plassert i kommunen, service- og vedlikeholdsbaser i kommunen, eller annet lokalt innhold. Uansett bør det her ligge et ytelse-mot-ytelse-prinsipp til grunn. En liten vertskommune må få noe igjen for å stille sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.
Viser til utredningen NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og oversender med dette Utsira kommune sitt høringssvar. Høringssvaret er behandlet av Utsira kommune i kommestyremøte den 17. desember 2020.
Utsira er en øy midt i Nordsjøen. 18 Km fra fastlandet og 23 Km fra regionssenteret Haugesund. Eneste kommunikasjonsmiddel er båtforbindelse 3 til 4 ganger daglig. Overfarten er på 75 minutter.
I henhold til SSB sin Sentralitetsindeks av 27. februar 2020, er Utsira kommune med en indeks på 295 Norges minst sentrale kommune.
Høringssvaret er basert på noen utvalgte punkter i utvalgets vurderinger og forslag (Del V – Anbefalinger, kapittel 9)
Kapittel 9.4 – Bidrar differensiert arbeidsgiveravgift til å fremme næringsutvikling i distriktene?
Utvalget mener at « Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål og bør videreføres .»
Til tross for at Utsira er Norges minst sentrale kommune, er kommunen inndelt i sone 2, med en arbeidsgiveravgift på 10,2 %. Samme sone som F.Eks. Kongsvinger.
Utsira kommune mener at den differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål og bør videreføres. Når en plasser de enkelte kommunene i ulike soner, bør en ta høyde for SSBs sentralitetsindeks. Distriktskommuner i sentralitetsklasse 6 og med svært lav sentralitetsindeks (som Utsira kommune) bør plasseres i laveste sone (Sone V) med en arbeidsgiveravgift på 0 %.
Kapittel 9.6 Hva betyr infrastruktur og markedsavstand for næringslivet i distriktene?
Utvalget mener at «Store eksportnæringer er lokalisert til distriktene og effektive eksportkorridorer bør prioriteres for å styrke landets konkurransekraft. Store deler av eksportnæringene er lokalisert langs kysten, i lokalsamfunn som er avhengig av ferger. Dette innebærer store ekstrakostnader for folk og varetransport, noe som bør vektlegges i infrastrukturprioriteringene.»
I forbindelse med grønn omstilling har Rogaland fylkeskommune vedtatt å elektrifisere ruteforbindelsen til Utsira. Dette vil medføre en mindre velfungerende infrastruktur. Lengre tid ved kai mellom anløpene og redusert marsjfart.
Som en distriktskommune langs kysten er næringslivet på Utsira avhengig av god ferjeforbindelse. I forbindelse med grønn omstilling, bør en for distriktskommuner vektlegge at dette ikke skal gå på bekostning av infrastrukturen. Nåværende infrastruktur, med tilhørende fartstid og rutetabeller, bør som et minimumskrav opprettholdes. Dårligere infrastruktur, som en følge av grønn omstilling, vil øke markedsavstanden for næringslivet i distriktene.
Kapittel 9.7 I hvilken grad benytter næringslivet i distriktene virkemiddelapparatet?
Som utredningen påpeker – «I distriktene spiller kommunen en viktig rolle som næringsutvikler».
Distriktsnæringslivet sliter med å kvalifisere seg for utviklingsprosjekter, og når ikke opp. Videre er kommunene avskåret, som alle andre kommuner i Norge, fra å benytte seg av store deler av virkemiddelapparatets omfattende spekter av virkemidler. Disse er ofte forbeholdt næringen selv.
En større andel av virkemiddelapparatet bør vinkles inn mot små distriktskommuner i sentralitetsklasse 6. I disse kommunene spiller kommune ofte selv en viktig rolle som næringsutvikler, og virkemiddelapparatet / Innovasjon Norge bør derfor åpne for at slike kommuner selv kan søke virkemidler som ellers ville vært forbeholdt næringen selv.
For å drive næringsutvikling i de minste distriktskommunene, bør også Fylkeskommunen gis større ansvar for virkemidlene og handlingsrommet.
Utvalget mener at « Lokal beskatningsrett ved utnyttelse av lokale naturressurser, er et målrettet tiltak som kan bidra til å realisere nasjonale klimamål gjennom bedre utnyttelse av fornybare energikilder ».
Som en distriktskommune langs kysten, så er Utsira avskåret fra eiendomsskatt fra alle installasjoner som befinner seg utenfor grunnlinjen (grunnlinjen trekkes som en rett linje mellom de ytterst skjær langs kysten). Da grunnlinjen går i fjæresteinene på vestsiden av Utsira, vil etableringer innen havbruk eller fornybar energiproduksjon til havs, ikke gi Utsira noen beskatningsrett. Null inntekter altså, dette til tross for at de kun ligger noen få meter fra land.
I tilfeller der en utnytter naturresursene innen en kommunegrense til en distriktskommune i se ntralitetsklasse 6, bør kommunen få kunne stille krav til lokalt innhold. Det være seg med arbeidsplasser plassert i kommunen, service- og vedlikeholdsbaser i kommunen, eller annet lokalt innhold. Uansett bør det her ligge et ytelse-mot-ytelse-prinsipp til grunn. En liten vertskommune må få noe igjen for å stille sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.