Vadsø kommune viser til invitasjon til høringsinnspill til NOU 2020:12 og vil uttrykke følgende; Vadsø kommune finner utredningen å være beskrivende for utfordringer og sammenhenger man som distriktskommune har erfart og opplever. Gjeldende distriktspolitikk må endres i retning av en politikk som har i seg nødvendigheten og godheten i det å ivareta og utvikle distriktene. En ny distriktspolitikk basert på de vurderinger og anbefalinger utvalget fremmer synes å være et godt utgangspunkt.
Vadsø kommunes erfaringsbase tilsier at mange av utvalgenes anbefalinger vil kunne være virkningsfulle og vil nytte anledningen til å fokusere følgende særskilt; · Fylkeskommunene bør forventes å ta et helhetlig ansvar hvor dette med å bygge opp nye- og bygge opp under etablerte funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner, arbeids- og fritidsregioner med urbane kvaliteter står sentralt. Dette bør også gjenspeiles i de prioriteringer fylkeskommunen gjør mht næringsutvikling, infrastruktur osv og slikt sett synliggjøre en mer sammenhengende distriktspolitikk
· Utdanningssystemene, fra universitet/høyskole til lokale studiesentre, må i større grad organiseres og styres slik at det gis tilbud om desentrale utdanningsløp og desentral praksis som underbygger bærekraft og verdiskapning i distriktene
· Statens sektoriserte og kostnadseffektive tilnærminger må erstattes av mer helhetlige, samfunnsøkonomiske betraktninger som har i seg behovet for en ny distriktpolitikk. Spesielt viktig er dette med at statlige arbeidsplasser lokaliseres og opprettholdes i sammenhenger hvor dette er avgjørende viktig for lokale næringsstrukturer
· Opprettholde omfordelingen i inntektssystemet til kommunene som sikrer muligheten for å kunne tilby like velferdstjenester til alle samtidig som finansieringen av ressurskrevende tjenester styrkes vesentlig. Ytterligere bør man søke å inkludere løsninger som stimulerer til utvikling av samarbeid og samhandlingsløsninger på et regionalt nivå
Vadsø kommunes erfaringsbase tilsier at mange av utvalgenes anbefalinger vil kunne være virkningsfulle og vil nytte anledningen til å fokusere følgende særskilt; · Fylkeskommunene bør forventes å ta et helhetlig ansvar hvor dette med å bygge opp nye- og bygge opp under etablerte funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner, arbeids- og fritidsregioner med urbane kvaliteter står sentralt. Dette bør også gjenspeiles i de prioriteringer fylkeskommunen gjør mht næringsutvikling, infrastruktur osv og slikt sett synliggjøre en mer sammenhengende distriktspolitikk
· Utdanningssystemene, fra universitet/høyskole til lokale studiesentre, må i større grad organiseres og styres slik at det gis tilbud om desentrale utdanningsløp og desentral praksis som underbygger bærekraft og verdiskapning i distriktene
· Statens sektoriserte og kostnadseffektive tilnærminger må erstattes av mer helhetlige, samfunnsøkonomiske betraktninger som har i seg behovet for en ny distriktpolitikk. Spesielt viktig er dette med at statlige arbeidsplasser lokaliseres og opprettholdes i sammenhenger hvor dette er avgjørende viktig for lokale næringsstrukturer
· Opprettholde omfordelingen i inntektssystemet til kommunene som sikrer muligheten for å kunne tilby like velferdstjenester til alle samtidig som finansieringen av ressurskrevende tjenester styrkes vesentlig. Ytterligere bør man søke å inkludere løsninger som stimulerer til utvikling av samarbeid og samhandlingsløsninger på et regionalt nivå