Landbruks- og matdepartementet
postmottak@lmd.dep.no
Høring - forslag til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr
Bondelaga på Jæren krever en rettferdig og romslig behandling av landets pelsdyrbønder i kommende erstatningsutmåling. Prosessen har så langt vært preget av ideologi og hestehandelpolitikk. Nå trenger vi handlekraftig offentlige representanter, som evner å se situasjonen fra bondens perspektiv. Sunn fornuft og omforent erstatningspraksis må ligge til grunn i videre arbeid. Forskrift og lovverk må utformes på en sånn måte at antall tvistesaker reduseres til et minimum. Bondelaga på Jæren tar samtidig til ordet for at statlig oppnevnte personer fortløpende takserer og dokumenterer verdier på det enkelte bruk. En slik ordning vil gi pelsdyrbønder en mulighet for å rive eksisterende bygningsmasse og bygge opp noe nytt allerede til våren.
All næring innebærer risiko. I tillegg til å måtte forholde seg til skiftende marked og varierende etterspørsel, forholder landbruket seg i tillegg til politisk usikkerhet. Den smålige og uforutsigbare håndteringen av pelsdyrbøndene viser oss at den politiske risikoen som knytter seg opp mot norsk landbruk er økende.
Prosessen har etterlatt en tynnslitt tillitt til embetsverket i hele landbruket, ikke bare pelsdyrbøndene. Bondelaga på Jæren oppfatter overgrepene mot pelsdyrbønder som et angrep på hele bondestanden.
Et samlet jærsk landbruk reiser seg mot uretten. Samarbeid fremover må baseres på fornuft, redelighet og en erstatningspraksis som gir pelsdyrbøndene en økonomisk mulighet til å komme videre i livet.
· Dato for hvem som er erstatningsberettiget bør ikke være absolutt. Vilkårlighet som en absolutt dato legger til rette for, strider mot sunn fornuft og allmenn oppfattelse av rettsforståelse. I mange tilfeller kan det sannsynliggjøres at opphold i drift pr januar 2018 ikke kan likestilles med avviklet pelsdyrhold. I tvilstilfeller må bonden være berettiget erstatning.
· Definisjonen av hvem som skal motta erstatning må tydeliggjøres. Både utøvende pelsdyroppdretter og eier av pelsdyranlegget må være berettiget erstatning.
· Det må gjøres tydelig at erstatningsutmålingen gjøres på bakgrunn av alle relevante bygg inkludert fôrrom, lager, pelseri mm. Vi foreslår å ta inn begrepet pelsdyranlegget. Dette begrepet omfatter også relevant infrastruktur som veier, vann og avløp, strøm mm.
· Beregningsgrunnlag: I utmåling av erstatning må kapasitet i pelsdyranlegget legges til grunn. For selve pelsdyrhuset/hallen må antall bur ganget med lovlig innsett pr bur legges til grunn. For de med eget pelseri må utleid kapasitet til andre pelsdyrbønder telle med. Kapasitet og tapt inntekt ved nedleggelse av pelseri må sikres en selvstendig økonomisk vurdering.
Potensiale som utgangspunkt
Kapasiteten og potensiale i et pelsdyranlegg gir grunnlag for sikkerhet og finansiering i bank. Det gir også grunnlag for takst. Investeringer for å bygge opp aktuell kapasitet gir grunnlag for avskrivninger. Kapasitet og potensiale i drifta er med andre ord en omforent og gjennomgående brukt målestokk på verdi og mulighet for verdiskaping. Som beskrevet gjelder dette både i bank, næringsliv og i statens oppbygging av skatterefusjon ved investering.
For å ytterligere belyse dette temaet tar vi med et eksempel fra melkenæringen. Det står i statens eget forslag til ny kvoteforskrift at melkekvoter skal kunne hvile i inntil ti år. Dette var også tidligere praktisert. Et opphold i melkeproduksjonen gir ikke mening med mindre intensjonen er å starte opp igjen. Det foreligger ikke krav om nybygg ved oppstart etter pause i melkeproduksjonen. Så lenge fjøset innfrir gjeldene krav står bonden da fritt til å starte opp igjen. Ved opphold i melkeproduksjonen eller annen næring fortsetter regnskapsmessige muligheter for avskrivninger på lik linje med om fjøset fremdeles var i bruk til melkeproduksjon. Det ligger med andre ord en forståelse av at hvorvidt et fjøs eller en hvilken som helst annen investering faktisk brukes etter intensjonen, ikke påvirker mulighetene for avskrivninger. Det gis åpning for en rett til pause, uten at dette i seg selv er diskvalifiserende for videre drift på et senere tidspunkt. Et opphold i produksjon gir ikke mulighet for 100% avskrivning av restverdi i det året en beslutter pause i virksomheten. Dette vitner også om at den norske staten som forvalter av skattevesenet fullt ut anerkjenner pause og opphold i enhver driftsform som en legitim del av en pågående forretning.
Med bakgrunn i statens egen logikk er det rimelig at selv de med pause på et gitt tidspunkt likestilles med andre og anes som fullt ut berettiget erstatning. Når potensiale for drift legges til grunn i vurderingen av hvem som er berettiget erstatning må den samme logikken gjelde i selve utmålingen av erstatningen. Kapasitet som av ulike årsaker ikke er utnyttet på et gitt tidspunkt må anses som et potensiale for større drift og inntjening. Antall bur og faktisk kapasitet i pelsdyranlegget må derfor brukes som beregningsgrunnlag.
Fortløpende dokumentasjon av verdier
På et gitt tidspunkt må verdier i norske pelsdyranlegg måtte dokumenteres. Vi tar til orde for at dette arbeidet gjøres nå. Tidspunktet for dokumentasjon påvirker ikke kostnaden ved selve dokumentasjonsarbeidet eller faktiske verdier på det enkelte bruk. Tidspunktet er heller ikke førende for hvilke verdier en velger å bruke i videre arbeid med lov/ forskrift. Vi ser ingen opplagte grunner for å vente på ferdigstilling av forskrift/lov.
Bondelaga på jæren ser det som en fordel at pelsdyrbønder som nå befinner seg i en krevende situasjon gis en rask mulighet for å kunne rydde opp i tomme pelsdyranlegg. Den mentale ryddejobben er også viktig. Kanskje kan en hurtig beslutning om taksering og dokumentasjon av verdier være et viktig bidrag som ikke koster noe.
Vi er nå nært den aller siste innspurten i kampen for å sikre norske pelsdyrbønder rettferdig og full erstatning for generasjonsverdiene, livsgrunnlaget og fremtidsplanene de mistet i skandalen på Jeløya i 2018. De om lag 250 norske familiene som rammes er utslitte av omkampene og den evige usikkerheten. Nå finnes muligheten for å sikre rettferdighet for alle pelsdyrbøndene, men det krever politikere som er sitt ansvar bevist. -Bondelaga på Jæren forventer dette!
På vegne av bondelaga på Jæren v/ Bore, Gjesdal, Klepp, Nærbø, Orre, Randaberg, Riska, Sandnes, Sola, Stavanger, Søre Hå, Time og Varhaug.
postmottak@lmd.dep.no
Høring - forslag til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr
Bondelaga på Jæren krever en rettferdig og romslig behandling av landets pelsdyrbønder i kommende erstatningsutmåling. Prosessen har så langt vært preget av ideologi og hestehandelpolitikk. Nå trenger vi handlekraftig offentlige representanter, som evner å se situasjonen fra bondens perspektiv. Sunn fornuft og omforent erstatningspraksis må ligge til grunn i videre arbeid. Forskrift og lovverk må utformes på en sånn måte at antall tvistesaker reduseres til et minimum. Bondelaga på Jæren tar samtidig til ordet for at statlig oppnevnte personer fortløpende takserer og dokumenterer verdier på det enkelte bruk. En slik ordning vil gi pelsdyrbønder en mulighet for å rive eksisterende bygningsmasse og bygge opp noe nytt allerede til våren.
All næring innebærer risiko. I tillegg til å måtte forholde seg til skiftende marked og varierende etterspørsel, forholder landbruket seg i tillegg til politisk usikkerhet. Den smålige og uforutsigbare håndteringen av pelsdyrbøndene viser oss at den politiske risikoen som knytter seg opp mot norsk landbruk er økende.
Prosessen har etterlatt en tynnslitt tillitt til embetsverket i hele landbruket, ikke bare pelsdyrbøndene. Bondelaga på Jæren oppfatter overgrepene mot pelsdyrbønder som et angrep på hele bondestanden.
Et samlet jærsk landbruk reiser seg mot uretten. Samarbeid fremover må baseres på fornuft, redelighet og en erstatningspraksis som gir pelsdyrbøndene en økonomisk mulighet til å komme videre i livet.
· Dato for hvem som er erstatningsberettiget bør ikke være absolutt. Vilkårlighet som en absolutt dato legger til rette for, strider mot sunn fornuft og allmenn oppfattelse av rettsforståelse. I mange tilfeller kan det sannsynliggjøres at opphold i drift pr januar 2018 ikke kan likestilles med avviklet pelsdyrhold. I tvilstilfeller må bonden være berettiget erstatning.
· Definisjonen av hvem som skal motta erstatning må tydeliggjøres. Både utøvende pelsdyroppdretter og eier av pelsdyranlegget må være berettiget erstatning.
· Det må gjøres tydelig at erstatningsutmålingen gjøres på bakgrunn av alle relevante bygg inkludert fôrrom, lager, pelseri mm. Vi foreslår å ta inn begrepet pelsdyranlegget. Dette begrepet omfatter også relevant infrastruktur som veier, vann og avløp, strøm mm.
· Beregningsgrunnlag: I utmåling av erstatning må kapasitet i pelsdyranlegget legges til grunn. For selve pelsdyrhuset/hallen må antall bur ganget med lovlig innsett pr bur legges til grunn. For de med eget pelseri må utleid kapasitet til andre pelsdyrbønder telle med. Kapasitet og tapt inntekt ved nedleggelse av pelseri må sikres en selvstendig økonomisk vurdering.
Potensiale som utgangspunkt
Kapasiteten og potensiale i et pelsdyranlegg gir grunnlag for sikkerhet og finansiering i bank. Det gir også grunnlag for takst. Investeringer for å bygge opp aktuell kapasitet gir grunnlag for avskrivninger. Kapasitet og potensiale i drifta er med andre ord en omforent og gjennomgående brukt målestokk på verdi og mulighet for verdiskaping. Som beskrevet gjelder dette både i bank, næringsliv og i statens oppbygging av skatterefusjon ved investering.
For å ytterligere belyse dette temaet tar vi med et eksempel fra melkenæringen. Det står i statens eget forslag til ny kvoteforskrift at melkekvoter skal kunne hvile i inntil ti år. Dette var også tidligere praktisert. Et opphold i melkeproduksjonen gir ikke mening med mindre intensjonen er å starte opp igjen. Det foreligger ikke krav om nybygg ved oppstart etter pause i melkeproduksjonen. Så lenge fjøset innfrir gjeldene krav står bonden da fritt til å starte opp igjen. Ved opphold i melkeproduksjonen eller annen næring fortsetter regnskapsmessige muligheter for avskrivninger på lik linje med om fjøset fremdeles var i bruk til melkeproduksjon. Det ligger med andre ord en forståelse av at hvorvidt et fjøs eller en hvilken som helst annen investering faktisk brukes etter intensjonen, ikke påvirker mulighetene for avskrivninger. Det gis åpning for en rett til pause, uten at dette i seg selv er diskvalifiserende for videre drift på et senere tidspunkt. Et opphold i produksjon gir ikke mulighet for 100% avskrivning av restverdi i det året en beslutter pause i virksomheten. Dette vitner også om at den norske staten som forvalter av skattevesenet fullt ut anerkjenner pause og opphold i enhver driftsform som en legitim del av en pågående forretning.
Med bakgrunn i statens egen logikk er det rimelig at selv de med pause på et gitt tidspunkt likestilles med andre og anes som fullt ut berettiget erstatning. Når potensiale for drift legges til grunn i vurderingen av hvem som er berettiget erstatning må den samme logikken gjelde i selve utmålingen av erstatningen. Kapasitet som av ulike årsaker ikke er utnyttet på et gitt tidspunkt må anses som et potensiale for større drift og inntjening. Antall bur og faktisk kapasitet i pelsdyranlegget må derfor brukes som beregningsgrunnlag.
Fortløpende dokumentasjon av verdier
På et gitt tidspunkt må verdier i norske pelsdyranlegg måtte dokumenteres. Vi tar til orde for at dette arbeidet gjøres nå. Tidspunktet for dokumentasjon påvirker ikke kostnaden ved selve dokumentasjonsarbeidet eller faktiske verdier på det enkelte bruk. Tidspunktet er heller ikke førende for hvilke verdier en velger å bruke i videre arbeid med lov/ forskrift. Vi ser ingen opplagte grunner for å vente på ferdigstilling av forskrift/lov.
Bondelaga på jæren ser det som en fordel at pelsdyrbønder som nå befinner seg i en krevende situasjon gis en rask mulighet for å kunne rydde opp i tomme pelsdyranlegg. Den mentale ryddejobben er også viktig. Kanskje kan en hurtig beslutning om taksering og dokumentasjon av verdier være et viktig bidrag som ikke koster noe.
Vi er nå nært den aller siste innspurten i kampen for å sikre norske pelsdyrbønder rettferdig og full erstatning for generasjonsverdiene, livsgrunnlaget og fremtidsplanene de mistet i skandalen på Jeløya i 2018. De om lag 250 norske familiene som rammes er utslitte av omkampene og den evige usikkerheten. Nå finnes muligheten for å sikre rettferdighet for alle pelsdyrbøndene, men det krever politikere som er sitt ansvar bevist. -Bondelaga på Jæren forventer dette!
På vegne av bondelaga på Jæren v/ Bore, Gjesdal, Klepp, Nærbø, Orre, Randaberg, Riska, Sandnes, Sola, Stavanger, Søre Hå, Time og Varhaug.