Endring i lov om kompensasjon for pelsdyroppdrettere
Undertegnede oppdretter er Nils Egil Grude, gnr 3 Bnr 48 i Klepp Kommune. Jeg har en eiendom på 12000 kvm, og på pelsdyrgården er det 1691 avlsdyr, herav 1463 avlstisper som produserer ca 7500 minkskinn pr år.
Det har vært samenhengende produksjon av minkskinn på bruket siden 1950, da min far begynte med minkproduksjon.
Pelsdyrgården er til enhver tid blitt fornyet og ombygget for å oppfylle alle krav som er blitt pålagt næringen opp gjennom åra. Pelsdyrgården er godt vedlikeholdt og det er investert i nytt utstyr med tanke på videre drift i framtiden. Pelsdyrgården har og eget pelseri med fryseanlegg.
Det ble i desember 2019 foretatt verditakst på pelsdyrgården, og taksten ble satt til 9 millioner kroner. Verdien som ligger i pelsdyrgården er min families økonomiske livsverk, og min pensjon.
1. februar 2016 leiet jeg pelsdyrgården ut, komplett med utstyr og avlsdyr til en nabo. Leigen ble satt til kr 245 000,- eks moms pr år. I tillegg kommer vann og strømforbruk. Naboen har nå besluttet å stoppe med pelsdyr, og 16. desember 2020 fikk jeg dyra han leigde tilbake som skinn. Leieavtalen var gjensidig oppsigelig og fornyes ett år av gangen. Planen var å leie ut i noen år, frem til et generasjonsskifte på gården.
Det ble i november 2020 oppfordret til å søke om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr. Jeg mente at jeg skulle ha rett på kompensasjon etter paragraf 6, da jeg er eier av livdyra og til og med har betalt forsikring for disse gjennom utleieperioden.
I slutten av november 2020 sendte jeg inn søknad om kompensasjon. 7. januar 2021 ringte Statsforvalteren meg og fortalte at jeg vil få avslag på søknaden.
Jeg føler meg maktesløs i møte med staten. Etter nåværende regler faller jeg nå utenfor kompensasjon, til tross for at pelsdyrgården er min eiendom, og den har vært i kontinuerlig drift i over 70 år frem til desember 2020. At jeg ikke defineres som pelsdyroppdretter med rett til full erstatning for mine tap oppleves uforståelig og uforklarlig.
Mine og resten av næringens problem er ikke noe vi er selvforskylt har kommet ut for. Det er våre politikere som tok fra oss næringsgrunnlaget, og da mener jeg at vår regjering må stå for det den har forårsaket og rydde opp etter seg, og gi oss full erstatning for avlsdyr og pelsdyrgård.
Jeg har nå et fullstendig oppdatert og fullverdig anlegg som er taksert til kr 9 000 000 kroner. Alle mine verdier tas fra meg.
Arealet som dette bruket representerer blir ikke regnet som et gardsbruk, men det ligger i et LNF område og blir behandlet deretter. Altså ingen mulighet for annen ny næringsvirksomhet.
Det må betales ut full erstatning til alle pelsdyranlegg som var oppgradert etter påbudt lovverk, der de siste oppgraderingene måtte være på plass 1. januar 2015.
Undertegnede oppdretter er Nils Egil Grude, gnr 3 Bnr 48 i Klepp Kommune. Jeg har en eiendom på 12000 kvm, og på pelsdyrgården er det 1691 avlsdyr, herav 1463 avlstisper som produserer ca 7500 minkskinn pr år.
Det har vært samenhengende produksjon av minkskinn på bruket siden 1950, da min far begynte med minkproduksjon.
Pelsdyrgården er til enhver tid blitt fornyet og ombygget for å oppfylle alle krav som er blitt pålagt næringen opp gjennom åra. Pelsdyrgården er godt vedlikeholdt og det er investert i nytt utstyr med tanke på videre drift i framtiden. Pelsdyrgården har og eget pelseri med fryseanlegg.
Det ble i desember 2019 foretatt verditakst på pelsdyrgården, og taksten ble satt til 9 millioner kroner. Verdien som ligger i pelsdyrgården er min families økonomiske livsverk, og min pensjon.
1. februar 2016 leiet jeg pelsdyrgården ut, komplett med utstyr og avlsdyr til en nabo. Leigen ble satt til kr 245 000,- eks moms pr år. I tillegg kommer vann og strømforbruk. Naboen har nå besluttet å stoppe med pelsdyr, og 16. desember 2020 fikk jeg dyra han leigde tilbake som skinn. Leieavtalen var gjensidig oppsigelig og fornyes ett år av gangen. Planen var å leie ut i noen år, frem til et generasjonsskifte på gården.
Det ble i november 2020 oppfordret til å søke om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr. Jeg mente at jeg skulle ha rett på kompensasjon etter paragraf 6, da jeg er eier av livdyra og til og med har betalt forsikring for disse gjennom utleieperioden.
I slutten av november 2020 sendte jeg inn søknad om kompensasjon. 7. januar 2021 ringte Statsforvalteren meg og fortalte at jeg vil få avslag på søknaden.
Jeg føler meg maktesløs i møte med staten. Etter nåværende regler faller jeg nå utenfor kompensasjon, til tross for at pelsdyrgården er min eiendom, og den har vært i kontinuerlig drift i over 70 år frem til desember 2020. At jeg ikke defineres som pelsdyroppdretter med rett til full erstatning for mine tap oppleves uforståelig og uforklarlig.
Mine og resten av næringens problem er ikke noe vi er selvforskylt har kommet ut for. Det er våre politikere som tok fra oss næringsgrunnlaget, og da mener jeg at vår regjering må stå for det den har forårsaket og rydde opp etter seg, og gi oss full erstatning for avlsdyr og pelsdyrgård.
Jeg har nå et fullstendig oppdatert og fullverdig anlegg som er taksert til kr 9 000 000 kroner. Alle mine verdier tas fra meg.
Arealet som dette bruket representerer blir ikke regnet som et gardsbruk, men det ligger i et LNF område og blir behandlet deretter. Altså ingen mulighet for annen ny næringsvirksomhet.
Det må betales ut full erstatning til alle pelsdyranlegg som var oppgradert etter påbudt lovverk, der de siste oppgraderingene måtte være på plass 1. januar 2015.