Landbruks- og matdepartementet
Marianne Osmundsen Bø
Rogaland Bondelag viser til høring fra Landbruks- og matdepartementet 26.november 2020 om «forslag til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr». Det er viktig å minne forvaltningen på at det i skrivende stund er tre år siden Jeløy erklæringa og for de involverte bøndene har det vært en berg- og dalbane av følelser, tanker og ikke minst økonomiske utfordringer.
Den fremlagte kompensasjonsordningen har dessverre vist seg å ikke gi full kompensasjon slik Stortingets intensjonen var. Med å bruke antall tisper ved en spesifikk dato som tallgrunnlag for kompensasjonsberegning, har det vist seg at enkelte bønder er «uheldige» og faller utenfor ordningen.
Noen opplever å falle fullstendig utenfor ordningen fordi de hadde midlertidig opphold i driften 15. januar 2018. Andre opplever avkortning i kompensasjon grunnet redusert antall dyr akkurat i dette tidsrommet. Å bruke antall tisper per 15. januar som tallgrunnlag for kompensasjonsberegning gir uheldig utfall for flere og det gjør også at noen faller fullstendig utenfor ordningen. Dette tallet sier lite om produksjonskapasiteten på et gitt anlegg. Noen har valgt å redusere produksjonen i akkurat dette tidsrommet av faglige og/eller personlige grunner. Det kan derfor være god grunn til å implementere flere parameter og også legge til grunn anlegg som i 2015 var oppgradert til krav som gjaldt da. Det vil være rett å legge til grunn anlegget sin kapasitet, slik at de som av ulike årsaker i perioder har kjørt med lavere kapasitet ikke blir straffa for dette. Ved å legge et riktig beregningsgrunnlag i bunn vil man unngå juridiske og politiske omkamper og sikre en rask prosess. Det vil være viktig at forvaltningen har ordninger som sikrer raske utbetalinger evt. delutbetalinger.
Eiere av pelsdyranlegget faller utenfor ordningen og kompensasjon går til den som leier anlegget . Kompensasjonsordningen må også gjelde eiere av pelsdyranlegg som leies ut. Dette fordi at eier har gjort investeringer i anlegget og sitter med kapitalrisiko. De må også kunne søke om og være berettiget kompensasjon for anleggets verdi. Det ville være i alle sin interesse at alle får en kompensasjon slik at rivning og opprydding skjer på en hensiktsmessig måte.
Gamle bygg rives ikke uten at staten tar på seg ansvaret med å dokumentere tilstanden til anlegget. Det vil påløpe kostnader også når bygget står tomt. Prosessen kan være lang dersom det først skal takseres, deretter gis et tilbud fra staten som ikke godtas og deretter blir begjært et skriftlig skjønn og det eventuelt blir avgjort i rettsapparatet. Det må sørges for at bøndene kan få erstatninga uten lange prosesser i forvaltninga eller rettssystemet. Etter vårt skjønn haster det med å komme i gang med taksering av anlegga, slik at en kan komme videre i livet. Når det gjelder rivning kontra restverdi, må det utøves klokskap og raushet slik at en får til løsninger som er samfunnsmessig bærekraftig. Det er likevel viktig at hele infrastrukturen rundt pelsdyrproduksjonen omfattes av opprydninga slik at bygninger som det ikke er behov for mer blir omfattet av loven og kompensert for i oppryddingen.
Vedtaket om nedlegging av pelsdyr i Norge må vi si at kom som lyn fra klar himmel og har dermed gjort at ingen av bøndene har hatt noen som helst mulighet til å gjør skattemessige tilpasninger. Derfor mener vi det er naturlig at pelsdyrbøndene må slippe å betale inntektsskatt av erstatninga de mottar. Det må videre ses på regelverket rundt førtidspensjon slik at dette ikke slår feil ut, og bare blir fine ord som ingen har mulighet til å ta del i.
Vi leser med bekymring i avisene at omstillingsmiddlenene alt er brukt opp i 2021, dette er ikke holdbart. Pelsdyrbøndene er ei gruppe med grûndere og mange står nå langt framme i skoa for å se seg om etter nye muligheter. Nettopp derfor er det viktig med nok omstillingsmidler og rask saksbehandling slik at de kan komme videre med nye spennende prosjekter.
Når det gjelder saksbehandling er det vårt inntrykk at Fylkesmannen i Rogaland, nå Statsforvalteren, har gått dypt inn i problemstillingene og har en god dialog med næringene. Vi tenker det er viktig at de kan fortsette arbeide sitt. Det vil være viktig for næringa å bli møtt fysisk av personer som evner å sette seg inn utfordringen, og også se menneskene i dette.
Marianne Osmundsen Bø
Rogaland Bondelag viser til høring fra Landbruks- og matdepartementet 26.november 2020 om «forslag til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr». Det er viktig å minne forvaltningen på at det i skrivende stund er tre år siden Jeløy erklæringa og for de involverte bøndene har det vært en berg- og dalbane av følelser, tanker og ikke minst økonomiske utfordringer.
Den fremlagte kompensasjonsordningen har dessverre vist seg å ikke gi full kompensasjon slik Stortingets intensjonen var. Med å bruke antall tisper ved en spesifikk dato som tallgrunnlag for kompensasjonsberegning, har det vist seg at enkelte bønder er «uheldige» og faller utenfor ordningen.
Noen opplever å falle fullstendig utenfor ordningen fordi de hadde midlertidig opphold i driften 15. januar 2018. Andre opplever avkortning i kompensasjon grunnet redusert antall dyr akkurat i dette tidsrommet. Å bruke antall tisper per 15. januar som tallgrunnlag for kompensasjonsberegning gir uheldig utfall for flere og det gjør også at noen faller fullstendig utenfor ordningen. Dette tallet sier lite om produksjonskapasiteten på et gitt anlegg. Noen har valgt å redusere produksjonen i akkurat dette tidsrommet av faglige og/eller personlige grunner. Det kan derfor være god grunn til å implementere flere parameter og også legge til grunn anlegg som i 2015 var oppgradert til krav som gjaldt da. Det vil være rett å legge til grunn anlegget sin kapasitet, slik at de som av ulike årsaker i perioder har kjørt med lavere kapasitet ikke blir straffa for dette. Ved å legge et riktig beregningsgrunnlag i bunn vil man unngå juridiske og politiske omkamper og sikre en rask prosess. Det vil være viktig at forvaltningen har ordninger som sikrer raske utbetalinger evt. delutbetalinger.
Eiere av pelsdyranlegget faller utenfor ordningen og kompensasjon går til den som leier anlegget . Kompensasjonsordningen må også gjelde eiere av pelsdyranlegg som leies ut. Dette fordi at eier har gjort investeringer i anlegget og sitter med kapitalrisiko. De må også kunne søke om og være berettiget kompensasjon for anleggets verdi. Det ville være i alle sin interesse at alle får en kompensasjon slik at rivning og opprydding skjer på en hensiktsmessig måte.
Gamle bygg rives ikke uten at staten tar på seg ansvaret med å dokumentere tilstanden til anlegget. Det vil påløpe kostnader også når bygget står tomt. Prosessen kan være lang dersom det først skal takseres, deretter gis et tilbud fra staten som ikke godtas og deretter blir begjært et skriftlig skjønn og det eventuelt blir avgjort i rettsapparatet. Det må sørges for at bøndene kan få erstatninga uten lange prosesser i forvaltninga eller rettssystemet. Etter vårt skjønn haster det med å komme i gang med taksering av anlegga, slik at en kan komme videre i livet. Når det gjelder rivning kontra restverdi, må det utøves klokskap og raushet slik at en får til løsninger som er samfunnsmessig bærekraftig. Det er likevel viktig at hele infrastrukturen rundt pelsdyrproduksjonen omfattes av opprydninga slik at bygninger som det ikke er behov for mer blir omfattet av loven og kompensert for i oppryddingen.
Vedtaket om nedlegging av pelsdyr i Norge må vi si at kom som lyn fra klar himmel og har dermed gjort at ingen av bøndene har hatt noen som helst mulighet til å gjør skattemessige tilpasninger. Derfor mener vi det er naturlig at pelsdyrbøndene må slippe å betale inntektsskatt av erstatninga de mottar. Det må videre ses på regelverket rundt førtidspensjon slik at dette ikke slår feil ut, og bare blir fine ord som ingen har mulighet til å ta del i.
Vi leser med bekymring i avisene at omstillingsmiddlenene alt er brukt opp i 2021, dette er ikke holdbart. Pelsdyrbøndene er ei gruppe med grûndere og mange står nå langt framme i skoa for å se seg om etter nye muligheter. Nettopp derfor er det viktig med nok omstillingsmidler og rask saksbehandling slik at de kan komme videre med nye spennende prosjekter.
Når det gjelder saksbehandling er det vårt inntrykk at Fylkesmannen i Rogaland, nå Statsforvalteren, har gått dypt inn i problemstillingene og har en god dialog med næringene. Vi tenker det er viktig at de kan fortsette arbeide sitt. Det vil være viktig for næringa å bli møtt fysisk av personer som evner å sette seg inn utfordringen, og også se menneskene i dette.
Med vennlig hilsen
Elektronisk godkjent, uten underskrift
Elektronisk godkjent, uten underskrift