Redd Barnas høringsuttalelse – Høring, endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.)
Vi viser til høringsbrev av 09.10.2020 om endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.) og takker for muligheten til å kommentere.
Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Redd Barnas Norgesprogram arbeider for styrking av barns rettigheter og overvåker og bekjemper brudd på barnerettighetene i Norge med særlig fokus på barn i sårbare livssituasjoner. Som et ledd i dette arbeidet jobber Redd Barna med gjennomføringen av barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, jf. Barnekonvensjonen artikkel 19 og 34. Denne høringen reiser spørsmål av betydning for barn som blir utsatt for overgrep på internett, som befinner seg i en svært sårbar situasjon.
Redd Barna synspunkter knytter seg til forslagets betydning for muligheten til å etterforske overgrep mot barn på internett og liknende kriminelle handlinger. Vi er enige i at det bør innføres en hjemmel for lagring av IP-adresser, men vi har ikke tatt stilling til hvor lang lagringstiden bør være. Barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep, herunder seksuell utnyttelse og overgrep over internett. For at barns rettighetsvern skal være reelt må politiet ha etterforskningsmidler som står i forhold til den økende tilgangen til internett og risikoene dette utgjør for barn.
Materielle vilkår for utlevering
Som departementene påpeker, er det utfordrende å finne en balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Det er to sentrale menneskerettigheter som må avveies mot hverandre; retten til privatliv og retten til beskyttelse mot vold og overgrep. Begge disse rettighetene er nedfelt i barnekonvensjonen, jf. konvensjonens artikkel 16, og 19 og 34.
Redd Barna anerkjenner at lagring og utlevering av IP-adresser mv. vil kunne utgjøre et inngrep i retten til privatliv etter for eksempel EMK artikkel 8, samt at regulering vil kunne by på vanskelige avveininger mot ytringsfriheten og pressens kildevern som er vernet av både Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Vi anerkjenner også de praktiske utfordringene knyttet til bruk av IP-adresser i etterforskning og iretteføring. At spørsmålet om plikt til lagring og utlevering er regulert så forskjellig i de nordiske landene understreker etter vårt syn utfordringene knyttet til lovfesting.
I alle tilfelle må de materielle vilkårene for utlevering av lagrede opplysninger være strenge nok til å være i tråd med menneskerettslige krav. Vi er derfor enige med departementene i at kriminaliteten må være av en viss alvorlighetsgrad. Videre er vi enige i at strafferammen i seg selv ikke nødvendigvis er noe godt mål på om kriminaliteten skal ansees alvorlig nok til å begrunne utlevering. Som departementene selv skriver vil handlinger som rammes av straffeloven § 305 om seksuelt krenkende adferd mv. overfor barn under 16 år og § 306 om avtale om møte for å begå seksuelle overgrep kunne oppleves som alvorlige for dem som rammes, selv om strafferammen er relativt lav. Vi slutter oss derfor til departementenes forslag om å kombinere et krav til strafferamme med henvisninger til spesifikke straffebud, eventuelt at strafferammen settes lavt nok til å omfatte blant annet straffebud som omhandler utnyttelse av barn.
Forpliktelsen til å beskytte barn mot overgrep
Samtidig ser vi behovet for å effektivt kunne etterforske straffesaker, for eksempel i internettrelaterte overgrepssaker der fornærmede er barn. Vi mener dette er sentralt for å ivareta barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, jf. barnekonvensjonen artikkel 19 og 34.
Barn har etter barnekonvensjonen krav på særlig beskyttelse mot vold og overgrep. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 19 at myndighetene skal treffe «alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barn mot alle former for (...) vold (…) herunder seksuelt misbruk». Beskyttelsestiltakene bør, om nødvendig, omfatte effektive prosedyrer for rettslig oppfølging. Barnekonvensjonen artikkel 34 retter seg spesifikt mot alle former for seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk, og pålegger statene å treffe alle egnede tiltak for å hindre dette.
Barnekomiteen har i sin generelle kommentar nr. 13 «The right of the child to freedom from all forms of violence” gitt nærmere føringer for hvilke forpliktelser barnekonvensjonen artikkel 19 innebærer for myndighetene. Her heter det at statenes ansvar ovenfor barn inkluderer en plikt til å etterforske og straffe gjerningspersoner.
Kripos har beskrevet seksuell utnyttelse av barn og unge over internett som «et stort og voksende kriminalitetsområde». EPCAT beskriver den økende tilgangen til teknologi og internett som at barn lever i en digital verden, der grensene mellom online og offline viskes ut. Den samme tilgangen gir økt risiko for å bli utsatt for overgrep.
Interpol rapporterer at Covid-19 pandemien kan ha bidratt til en økning av internettrelatert seksuell utnyttelse og overgrep mot barn. I NKVTS’ undersøkelse av vold, overgrep og psykisk helse blant barn og unge under koronakrisen kommer det frem at nesten halvparten av respondentene som hadde erfart nettovergrep opplevde dette for første gang under skolenedstengingen våren 2020. Dette viser at kriminalitetsområdet er omfattende, og at omfanget kan ha økt det siste året.
I sin rapport «Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett» fremhevet Kripos at manglende krav til lagring av abonnementsinformasjon for IP-adresser er en utfordring for politi og påtalemyndighet ved etterforskning og iretteføring av seksuallovbrudd begått ved bruk av internett. Manglende tilgang til slik informasjon gjør det vanskeligere for politiet å identifisere både gjerningspersoner og fornærmede. I tillegg peker Kripos på at det er en risiko for at norsk politi ikke kan delta i internasjonalt samarbeid for kriminalitetsbekjempelse.
At politi og påtalemyndighet selv mener manglende lagringsplikt utgjør et hinder for etterforskning og iretteføring er etter vårt syn et vektig argument i favør av å innføre en slik plikt.
På denne bakgrunn støtter Redd Barna forslaget om å åpne for plikt til lagring av IP-adresser, slik at disse kan brukes for å etterforske seksuell utnyttelse og overgrep mot barn over internett og liknende kriminalitet rettet mot barn som menneskehandel. En slik plikt vil kunne styrke barns vern mot vold og overgrep, jf. barnekonvensjonen artikkel 19 og 34. Det er en forutsetning for å innføre lagringsplikt at denne ivaretar menneskerettslige forpliktelser, herunder retten til privatliv i for eksempel barnekonvensjonen artikkel 16.
Vi viser til høringsbrev av 09.10.2020 om endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.) og takker for muligheten til å kommentere.
Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Redd Barnas Norgesprogram arbeider for styrking av barns rettigheter og overvåker og bekjemper brudd på barnerettighetene i Norge med særlig fokus på barn i sårbare livssituasjoner. Som et ledd i dette arbeidet jobber Redd Barna med gjennomføringen av barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, jf. Barnekonvensjonen artikkel 19 og 34. Denne høringen reiser spørsmål av betydning for barn som blir utsatt for overgrep på internett, som befinner seg i en svært sårbar situasjon.
Redd Barna synspunkter knytter seg til forslagets betydning for muligheten til å etterforske overgrep mot barn på internett og liknende kriminelle handlinger. Vi er enige i at det bør innføres en hjemmel for lagring av IP-adresser, men vi har ikke tatt stilling til hvor lang lagringstiden bør være. Barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep, herunder seksuell utnyttelse og overgrep over internett. For at barns rettighetsvern skal være reelt må politiet ha etterforskningsmidler som står i forhold til den økende tilgangen til internett og risikoene dette utgjør for barn.
Materielle vilkår for utlevering
Som departementene påpeker, er det utfordrende å finne en balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Det er to sentrale menneskerettigheter som må avveies mot hverandre; retten til privatliv og retten til beskyttelse mot vold og overgrep. Begge disse rettighetene er nedfelt i barnekonvensjonen, jf. konvensjonens artikkel 16, og 19 og 34.
Redd Barna anerkjenner at lagring og utlevering av IP-adresser mv. vil kunne utgjøre et inngrep i retten til privatliv etter for eksempel EMK artikkel 8, samt at regulering vil kunne by på vanskelige avveininger mot ytringsfriheten og pressens kildevern som er vernet av både Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Vi anerkjenner også de praktiske utfordringene knyttet til bruk av IP-adresser i etterforskning og iretteføring. At spørsmålet om plikt til lagring og utlevering er regulert så forskjellig i de nordiske landene understreker etter vårt syn utfordringene knyttet til lovfesting.
I alle tilfelle må de materielle vilkårene for utlevering av lagrede opplysninger være strenge nok til å være i tråd med menneskerettslige krav. Vi er derfor enige med departementene i at kriminaliteten må være av en viss alvorlighetsgrad. Videre er vi enige i at strafferammen i seg selv ikke nødvendigvis er noe godt mål på om kriminaliteten skal ansees alvorlig nok til å begrunne utlevering. Som departementene selv skriver vil handlinger som rammes av straffeloven § 305 om seksuelt krenkende adferd mv. overfor barn under 16 år og § 306 om avtale om møte for å begå seksuelle overgrep kunne oppleves som alvorlige for dem som rammes, selv om strafferammen er relativt lav. Vi slutter oss derfor til departementenes forslag om å kombinere et krav til strafferamme med henvisninger til spesifikke straffebud, eventuelt at strafferammen settes lavt nok til å omfatte blant annet straffebud som omhandler utnyttelse av barn.
Forpliktelsen til å beskytte barn mot overgrep
Samtidig ser vi behovet for å effektivt kunne etterforske straffesaker, for eksempel i internettrelaterte overgrepssaker der fornærmede er barn. Vi mener dette er sentralt for å ivareta barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, jf. barnekonvensjonen artikkel 19 og 34.
Barn har etter barnekonvensjonen krav på særlig beskyttelse mot vold og overgrep. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 19 at myndighetene skal treffe «alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barn mot alle former for (...) vold (…) herunder seksuelt misbruk». Beskyttelsestiltakene bør, om nødvendig, omfatte effektive prosedyrer for rettslig oppfølging. Barnekonvensjonen artikkel 34 retter seg spesifikt mot alle former for seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk, og pålegger statene å treffe alle egnede tiltak for å hindre dette.
Barnekomiteen har i sin generelle kommentar nr. 13 «The right of the child to freedom from all forms of violence” gitt nærmere føringer for hvilke forpliktelser barnekonvensjonen artikkel 19 innebærer for myndighetene. Her heter det at statenes ansvar ovenfor barn inkluderer en plikt til å etterforske og straffe gjerningspersoner.
Kripos har beskrevet seksuell utnyttelse av barn og unge over internett som «et stort og voksende kriminalitetsområde». EPCAT beskriver den økende tilgangen til teknologi og internett som at barn lever i en digital verden, der grensene mellom online og offline viskes ut. Den samme tilgangen gir økt risiko for å bli utsatt for overgrep.
Interpol rapporterer at Covid-19 pandemien kan ha bidratt til en økning av internettrelatert seksuell utnyttelse og overgrep mot barn. I NKVTS’ undersøkelse av vold, overgrep og psykisk helse blant barn og unge under koronakrisen kommer det frem at nesten halvparten av respondentene som hadde erfart nettovergrep opplevde dette for første gang under skolenedstengingen våren 2020. Dette viser at kriminalitetsområdet er omfattende, og at omfanget kan ha økt det siste året.
I sin rapport «Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett» fremhevet Kripos at manglende krav til lagring av abonnementsinformasjon for IP-adresser er en utfordring for politi og påtalemyndighet ved etterforskning og iretteføring av seksuallovbrudd begått ved bruk av internett. Manglende tilgang til slik informasjon gjør det vanskeligere for politiet å identifisere både gjerningspersoner og fornærmede. I tillegg peker Kripos på at det er en risiko for at norsk politi ikke kan delta i internasjonalt samarbeid for kriminalitetsbekjempelse.
At politi og påtalemyndighet selv mener manglende lagringsplikt utgjør et hinder for etterforskning og iretteføring er etter vårt syn et vektig argument i favør av å innføre en slik plikt.
På denne bakgrunn støtter Redd Barna forslaget om å åpne for plikt til lagring av IP-adresser, slik at disse kan brukes for å etterforske seksuell utnyttelse og overgrep mot barn over internett og liknende kriminalitet rettet mot barn som menneskehandel. En slik plikt vil kunne styrke barns vern mot vold og overgrep, jf. barnekonvensjonen artikkel 19 og 34. Det er en forutsetning for å innføre lagringsplikt at denne ivaretar menneskerettslige forpliktelser, herunder retten til privatliv i for eksempel barnekonvensjonen artikkel 16.
Med vennlig hilsen
Redd Barna
Redd Barna