Høringssvar forslag lov om opplysninger om bærekraft
Etisk handel Norge (Initiativ for etisk handel) takker for muligheten til å komme med høringssvar om implementering av EU forordning 2020/852, kriterier for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig, i norsk rett.
Etisk handel Norge ser det som positivt at det etableres en felles forståelse og legal definisjon om hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Finansdepartementets forslag er imidlertid noe mangelfull og vi savner en mer presis detaljering av hvilke kriterier som kreves for å oppfylle opplysningsplikten spesielt hva angår sosiale rettigheter, samt henvisning til den pågående lovprosessen om Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger.
1. Se EU-forordningen i sammenheng med lovforslaget til Åpenhetsloven ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-foreslar-etikkinformasjonsplikt/id2680049/ ) som hviler på samme internasjonale rammeverk UNGP og OECDs retningslinjer som EU-forordningen: EU forordningens krav til at alle økonomiske aktiviteter skal møte minimumsstandard til sosiale krav: Artikkel 18 (jf. artikkel 3 bokstav c) stiller nærmere krav til minimumsvilkår for sosiale rettigheter som foretakene må overholde for å bidra til bærekraft. Foretakene må blant annet forholde seg til "OECD Guidelines for Multinational Enterprises" og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. I tillegg må prinsippet om å ikke gjøre vesentlig skade etter offentliggjøringsforordningen artikkel 2 punkt 17, overholdes.
I praksis betyr dette at virksomheter som faller inn under forordningen har en aktsomhetsvurderingsplikt slik også Åpenhetsloven foreslår (men Åpenhetsloven omfatter flere virksomheter, trolig 8 000 norske virksomheter). Målgruppen for EU-forordningen er finansielle foretak og økonomiske aktiviteter men vil sannsynlig også gjelde bedrifter som søker finansiell støtte –og forordningen vil derfor kunne omfatte langt flere virksomheter enn det fremgår av lovtekst-forslaget.
2. Aktsomhetsvurderinger slik de fremgår av UNGP og OECD, kan omfatte både miljø/klima, menneskerettigheter inkludert arbeidstakerrettigheter (sosiale krav) og anti-korrupsjon, og bør skrives eksplisitt inn i lovforslaget. Her kan Åpenhetslovens formuleringer tas i bruk, som igjen baserer seg på UNGP og OECDs formuleringer. EU-forordning 2020/852 legger til grunn at virksomheter utfører aktsomhetsvurderinger, men dette fremgår ikke av forslag til lovtekst og bør derfor presiseres.
3. Rapportering om bærekraft-opplysninger (jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav a). må også ses i sammenheng med regnskapsloven. § 3-3 c og samtidig kan bestemmelsene i regnskapsloven revideres i tråd med EUs regnskapsdirektiv, der "aktsomhetsvurderinger" m.m. er nevnt eksplisitt. Virksomhetene kan rapportere gjennom årsrapportering som bør være lett tilgjengelig på nettsider eller tilsvarende, slik at opplysninger om bærekraft er lett tilgjengelige, forståelige og etterprøvbare.
Etisk handel Norge har for eksempel krav om aktsomhetsvurderings-rapportering for sine medlemmer og rapportene er offentlig tilgjengelig på etiskhandel.no. Etisk handel Norge har nylig utarbeidet en egen elektronisk rapporteringsmal basert på UNGP og OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger. 11 objektive dokumentasjonskrav tilfredsstiller et basisnivå innenfor aktsomhetsvurderinger ( i tillegg til 3 øvrige nivåer hvorav det siste nivå er Ledende. Se mer under punkt 2 Medlemsforpliktelser: https://etiskhandel.no/bli-medlem/?tab=2#medlemsforpliktelser ). Etisk handel Norges aktsomhetsvurderings-rapporteringen vil trolig kunne oppfylle både de sosiale kravene i EU-forordningen, Åpenhetsloven og bestemmelsene i regnskapsloven (forutsetter revidering av regnskapsloven slik at den er i tråd med den opprinnelige EU-forordningen som regnskapslovens 3-3 c baserer seg på).
4. Tilsynsorgan og veiledningskompetanse
Det foreslås at Finanstilsynet skal ha tilsynsansvar med loven, men bare hvis det er begrenset til en kontroll av at det er gitt opplysninger i tråd med kravene. I forslag til Åpenhetslov foreslår Etikkinformasjonsutvalget (hvor Etisk handel Norge var representert) at Forbrukertilsynet skal ha tilsyn med loven. Det bør derfor være et tilsynsorgan og ikke to ulike organer som skal ha tilsyn med henholdsvis lov om opplysninger om bærekraft og Åpenhetsloven.
Både Finanstilsynet og Forbrukertilsynet mangler kompetanse til å gjøre en kvalitativ vurdering av foretakenes bærekraftopplsyninger (slik det også fremgår av Finansdepartementets høringsforslag om Finanstilsynets rolle) og må derfor få tilført kompetanse ifra andre fagmiljøer slik som f.eks. OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Etisk handel Norge – ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis, som må sies å være de ledende fagmiljøene på bærekraftig forretningspraksis. Begge har 20 års erfaring med å gi praktisk veiledning og verktøy til bedrifter som vil ha en ansvarlig/bærekraftig forretningspraksis.
Les gjerne mer om Etisk handel Norge her: https://etiskhandel.no/om-oss/
Høringssvaret er basert på Etisk handel Norges sekretariats mange års faglige erfaring med bærekraftig forretningspraksis
Etisk handel Norge (Initiativ for etisk handel) takker for muligheten til å komme med høringssvar om implementering av EU forordning 2020/852, kriterier for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig, i norsk rett.
Etisk handel Norge ser det som positivt at det etableres en felles forståelse og legal definisjon om hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Finansdepartementets forslag er imidlertid noe mangelfull og vi savner en mer presis detaljering av hvilke kriterier som kreves for å oppfylle opplysningsplikten spesielt hva angår sosiale rettigheter, samt henvisning til den pågående lovprosessen om Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger.
1. Se EU-forordningen i sammenheng med lovforslaget til Åpenhetsloven ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-foreslar-etikkinformasjonsplikt/id2680049/ ) som hviler på samme internasjonale rammeverk UNGP og OECDs retningslinjer som EU-forordningen: EU forordningens krav til at alle økonomiske aktiviteter skal møte minimumsstandard til sosiale krav: Artikkel 18 (jf. artikkel 3 bokstav c) stiller nærmere krav til minimumsvilkår for sosiale rettigheter som foretakene må overholde for å bidra til bærekraft. Foretakene må blant annet forholde seg til "OECD Guidelines for Multinational Enterprises" og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. I tillegg må prinsippet om å ikke gjøre vesentlig skade etter offentliggjøringsforordningen artikkel 2 punkt 17, overholdes.
I praksis betyr dette at virksomheter som faller inn under forordningen har en aktsomhetsvurderingsplikt slik også Åpenhetsloven foreslår (men Åpenhetsloven omfatter flere virksomheter, trolig 8 000 norske virksomheter). Målgruppen for EU-forordningen er finansielle foretak og økonomiske aktiviteter men vil sannsynlig også gjelde bedrifter som søker finansiell støtte –og forordningen vil derfor kunne omfatte langt flere virksomheter enn det fremgår av lovtekst-forslaget.
2. Aktsomhetsvurderinger slik de fremgår av UNGP og OECD, kan omfatte både miljø/klima, menneskerettigheter inkludert arbeidstakerrettigheter (sosiale krav) og anti-korrupsjon, og bør skrives eksplisitt inn i lovforslaget. Her kan Åpenhetslovens formuleringer tas i bruk, som igjen baserer seg på UNGP og OECDs formuleringer. EU-forordning 2020/852 legger til grunn at virksomheter utfører aktsomhetsvurderinger, men dette fremgår ikke av forslag til lovtekst og bør derfor presiseres.
3. Rapportering om bærekraft-opplysninger (jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav a). må også ses i sammenheng med regnskapsloven. § 3-3 c og samtidig kan bestemmelsene i regnskapsloven revideres i tråd med EUs regnskapsdirektiv, der "aktsomhetsvurderinger" m.m. er nevnt eksplisitt. Virksomhetene kan rapportere gjennom årsrapportering som bør være lett tilgjengelig på nettsider eller tilsvarende, slik at opplysninger om bærekraft er lett tilgjengelige, forståelige og etterprøvbare.
Etisk handel Norge har for eksempel krav om aktsomhetsvurderings-rapportering for sine medlemmer og rapportene er offentlig tilgjengelig på etiskhandel.no. Etisk handel Norge har nylig utarbeidet en egen elektronisk rapporteringsmal basert på UNGP og OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger. 11 objektive dokumentasjonskrav tilfredsstiller et basisnivå innenfor aktsomhetsvurderinger ( i tillegg til 3 øvrige nivåer hvorav det siste nivå er Ledende. Se mer under punkt 2 Medlemsforpliktelser: https://etiskhandel.no/bli-medlem/?tab=2#medlemsforpliktelser ). Etisk handel Norges aktsomhetsvurderings-rapporteringen vil trolig kunne oppfylle både de sosiale kravene i EU-forordningen, Åpenhetsloven og bestemmelsene i regnskapsloven (forutsetter revidering av regnskapsloven slik at den er i tråd med den opprinnelige EU-forordningen som regnskapslovens 3-3 c baserer seg på).
4. Tilsynsorgan og veiledningskompetanse
Det foreslås at Finanstilsynet skal ha tilsynsansvar med loven, men bare hvis det er begrenset til en kontroll av at det er gitt opplysninger i tråd med kravene. I forslag til Åpenhetslov foreslår Etikkinformasjonsutvalget (hvor Etisk handel Norge var representert) at Forbrukertilsynet skal ha tilsyn med loven. Det bør derfor være et tilsynsorgan og ikke to ulike organer som skal ha tilsyn med henholdsvis lov om opplysninger om bærekraft og Åpenhetsloven.
Både Finanstilsynet og Forbrukertilsynet mangler kompetanse til å gjøre en kvalitativ vurdering av foretakenes bærekraftopplsyninger (slik det også fremgår av Finansdepartementets høringsforslag om Finanstilsynets rolle) og må derfor få tilført kompetanse ifra andre fagmiljøer slik som f.eks. OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Etisk handel Norge – ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis, som må sies å være de ledende fagmiljøene på bærekraftig forretningspraksis. Begge har 20 års erfaring med å gi praktisk veiledning og verktøy til bedrifter som vil ha en ansvarlig/bærekraftig forretningspraksis.
Les gjerne mer om Etisk handel Norge her: https://etiskhandel.no/om-oss/
Høringssvaret er basert på Etisk handel Norges sekretariats mange års faglige erfaring med bærekraftig forretningspraksis