Vi viser til høring vedr. implementering av EU-forordning 2019/2088, som gir regler om offentliggjøring av bærekraftsrelatert informasjon i finanssektoren, og EU-forordning 2020/852, som innfører et rammeverk for klassifisering av bærekraftig økonomi aktivitet (taksonomi)
Industri Energi støtter Finanstilsynets forslag til implementering av forordningene.
Slik Finanstilsynet skriver er det et nasjonalt valg om reglene i offentliggjøringsforordningen skal gjelde for produsenter av pensjonsprodukter som forvalter offentlige trygdeordninger (art. 16), samt forsikringsformidlere som yter råd om forsikringsbaserte investeringsprodukter, og verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning, hvis disse har færre enn tre ansatte (art. 17).
Finanstilsynet mener at kravene i offentliggjøringsforordningen også bør gjelde for verdipapirforetak og forsikringsformidlere med færre enn tre ansatte og begrunner dette med at reglene i forordningen har som formål å beskytte sluttinvestorer, herunder forbrukere, og forbedre informasjon som formidles kunder. Finanstilsynets mener at kravene i forordningen heller ikke være særlig byrdefulle for små foretak. Industri Energi er enig i Finanstilsynets vurdering.
Industri Energi støtter også Finanstilsynets vurdering om at en gjennomføring av direktivene ikke er til hinder for å videreføre virkeområdet, det vil si definisjonen av store foretak slik det fremgår av regnskapsloven § 1-5.
Industri Energi er bekymret for kapitaltilgangen, kostnader til finansiering eller investeringsviljen i bransjer/økonomiske aktiviteter som ikke omfattes av EUs taksonomi eller ikke oppfyller tekniske screeningkriterier. Vi antar at finansinstitusjonene vil tilby svært gode finansielle vilkår for å øke investeringene i grønn omstilling for å møte EU-kommisjonen forutsetninger. Det kan bety større forskjeller i vilkår mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter pga. konkurranse på grønne lån, økt "grønn utlånsbalanse" og inkludering av Environmental Social and Governance (ESG) som parameter i finansnæringens risikomodeller.
Forbundet forventer at norske myndigheter, finansnæring, industri og partene i arbeidslivet samarbeider om å ivareta felles interesser i EU, om kunnskapsbygging og om å finne gode løsninger ved norsk implementering av rammeverket.
Industri Energi mener at norske myndigheter må;
- via medlemsstatsekspertgruppe (jf. artikkel 20) jobbe aktivt mot International Platform on Sustainable Finance (IPSF), kommisjonen nyetablerte forum for bærekraftig finans, for å følge opp og informere om konsekvenser for norsk industri og norske klimatiltak.
- følge opp EUs finanstilsynsmyndigheter i deres arbeid med å foreslå utfyllende regler, blant annet om de miljømål som følger av artikkel 9 i klassifiseringsforordningen.
- jobbe for at EUs taksonomi inkluderer flest mulig bransjer og økonomiske aktiviteter. Akvakultur, fiske, CCS, produksjon av naturgass, produksjon av metaller, utvinning av mineraler og kritiske råvarer er alle sentrale næringer i omstillingen av EUs økonomi, og må ikke ekskluderes fra tilgang på grønn finansiering.
- samt at utvikling av taksonomien må bygge på en livsløpstilnærming, der hele verdikjeden fra produksjon, bruksfase og avfallshåndtering (inkl. ombruk/resirkulering av materialer) vurderes. Utvikling av rammeverk og tekniske screeningkriterier i EU må skje på en transparent og forutsigbar måte.
- bidra til at EUs taksonomi utvikles med utgangspunkt i realistiske kriterier, som belønner industri og øvrig næringsliv som er miljømessig best innen sin bransje. Dette innebærer at taksonomien også må kunne gi insentiv til å investere i grønn teknologi i bransjer som i dag oppfattes som forurensende.
- sørge for at Finanstilsynet får tilstrekkelige midler til å løse de nye oppgaver de får som følge av forordningen i og med at det må føres tilsyn med at aktørene rapporterer som de skal, og for øvrig overholder forordningen.
Industri Energi støtter Finanstilsynets forslag til implementering av forordningene.
Slik Finanstilsynet skriver er det et nasjonalt valg om reglene i offentliggjøringsforordningen skal gjelde for produsenter av pensjonsprodukter som forvalter offentlige trygdeordninger (art. 16), samt forsikringsformidlere som yter råd om forsikringsbaserte investeringsprodukter, og verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning, hvis disse har færre enn tre ansatte (art. 17).
Finanstilsynet mener at kravene i offentliggjøringsforordningen også bør gjelde for verdipapirforetak og forsikringsformidlere med færre enn tre ansatte og begrunner dette med at reglene i forordningen har som formål å beskytte sluttinvestorer, herunder forbrukere, og forbedre informasjon som formidles kunder. Finanstilsynets mener at kravene i forordningen heller ikke være særlig byrdefulle for små foretak. Industri Energi er enig i Finanstilsynets vurdering.
Industri Energi støtter også Finanstilsynets vurdering om at en gjennomføring av direktivene ikke er til hinder for å videreføre virkeområdet, det vil si definisjonen av store foretak slik det fremgår av regnskapsloven § 1-5.
Industri Energi er bekymret for kapitaltilgangen, kostnader til finansiering eller investeringsviljen i bransjer/økonomiske aktiviteter som ikke omfattes av EUs taksonomi eller ikke oppfyller tekniske screeningkriterier. Vi antar at finansinstitusjonene vil tilby svært gode finansielle vilkår for å øke investeringene i grønn omstilling for å møte EU-kommisjonen forutsetninger. Det kan bety større forskjeller i vilkår mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter pga. konkurranse på grønne lån, økt "grønn utlånsbalanse" og inkludering av Environmental Social and Governance (ESG) som parameter i finansnæringens risikomodeller.
Forbundet forventer at norske myndigheter, finansnæring, industri og partene i arbeidslivet samarbeider om å ivareta felles interesser i EU, om kunnskapsbygging og om å finne gode løsninger ved norsk implementering av rammeverket.
Industri Energi mener at norske myndigheter må;
- via medlemsstatsekspertgruppe (jf. artikkel 20) jobbe aktivt mot International Platform on Sustainable Finance (IPSF), kommisjonen nyetablerte forum for bærekraftig finans, for å følge opp og informere om konsekvenser for norsk industri og norske klimatiltak.
- følge opp EUs finanstilsynsmyndigheter i deres arbeid med å foreslå utfyllende regler, blant annet om de miljømål som følger av artikkel 9 i klassifiseringsforordningen.
- jobbe for at EUs taksonomi inkluderer flest mulig bransjer og økonomiske aktiviteter. Akvakultur, fiske, CCS, produksjon av naturgass, produksjon av metaller, utvinning av mineraler og kritiske råvarer er alle sentrale næringer i omstillingen av EUs økonomi, og må ikke ekskluderes fra tilgang på grønn finansiering.
- samt at utvikling av taksonomien må bygge på en livsløpstilnærming, der hele verdikjeden fra produksjon, bruksfase og avfallshåndtering (inkl. ombruk/resirkulering av materialer) vurderes. Utvikling av rammeverk og tekniske screeningkriterier i EU må skje på en transparent og forutsigbar måte.
- bidra til at EUs taksonomi utvikles med utgangspunkt i realistiske kriterier, som belønner industri og øvrig næringsliv som er miljømessig best innen sin bransje. Dette innebærer at taksonomien også må kunne gi insentiv til å investere i grønn teknologi i bransjer som i dag oppfattes som forurensende.
- sørge for at Finanstilsynet får tilstrekkelige midler til å løse de nye oppgaver de får som følge av forordningen i og med at det må føres tilsyn med at aktørene rapporterer som de skal, og for øvrig overholder forordningen.