Høringsuttalelse – Forslag til endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)
Norges jeger- og fiskerforbund Østfold (NJFF Østfold, fylkeslag) ønsker å berømme departementet for å komme med klare definisjoner for hva som forstås med kunstig lys.
Dyrevelferdsloven mer enn sikkert skudd
«Formålet med de nye reglene er å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin. () .. innenfor rammene av viltloven og dyrevelferdsloven.» Dette er gode og viktige intensjoner, men det følges ikke (helt) opp i forslaget. Human felling av villsvin under praktisk jakt er ikke bare et spørsmål om å avgi et sikkert og velrettet skudd mot et hvilket som helst villsvin, men i en jaktsituasjon å kunne avgjøre om et bestemt svin er en purke som har unger eller ei. Her synes forslaget å mangle forståelse for de praktiske utfordringene ved villsvinjakt.
«Regjeringen har besluttet at villsvinbestanden i Norge ….». (side 5 i høringsnotatet) Vi kan ikke se at det er dekning for at det foreligger noen beslutning fra Regjeringen. Det må være tilstrekkelig å skrive: De to departementene har ……..
Kap 3.1.3 Her skriver departementet på nytt: «… sikre at dyret blir avlivet med et dødelig skudd i vitale organer (hjerte/lunge-regionen).» Parentesen må strykes, da det ikke er noe absolutt krav at hjerte/lungeregionen er det eneste forsvarlige treffpunktet i alle jaktsituasjoner, selv om Miljødirektoratet gjentatte ganger har hevdet det. Se nylig avsagt rettskraftig dom under villreinjakt.
Kunstig lys i andre land
Kap 3.2 Regler i Norden, er ikke fullstendig. I Danmark er det generelt tillatt å bruke kunstig lys ved jakt på eller bekjempelse av invasive arter som mårhund, villmink, bisamrotte, villsvin, muntjac osv. Likedan kan godkjente ettersøksekvipasjer bruke kunstig ved ettersøk av klauvilt. Også i Sverige er bruk av kunstig lys tillatt ved ettersøk av hjortevilt.
Vi savner at man ved denne høringen ikke har tatt med et forskriftsforslag om adgang til å bruke kunstig synlig lys ved jakt etter mårhund, villmink og bisamrotte; gjerne tilsvarende den svenske bestemmelsen for vilt «stillet for hund». Vi vet at Miljødirektoratet selv har vært opptatt av dette for mårhund, og at det i sin tid har blitt fremmet som forslag i kommentarene til Handlingsplanen for villmink.
Vi savner en gjennomgang/orientering/problematisering av bruk av håndholdt nattoptikk til observasjoner, lokalisering og identifisering av vilt. En slik klargjøring er nødvendig, kfr saken fra RT. 1962 s. 801 som det vises til i høringsnotatet. Departementet gir for øvrig sin vurdering i Kap 4.2.3 hvor det i høringsnotatet skrives: «En villsvinjeger som jakter i den mørke delen av døgnet vil gjerne ha behov for å benytte, eller ha tilgang, til ulike former for kunstig lys. () Jegeren bør ved bruk av synlig lys prioritere situasjoner der jegeren på forhånd, ved hjelp av optisk eller digital kikkert, kan identifisere villsvin som er rolige og på kort hold.»
Konklusjonen må bli at det ikke er, eller skal bli noen restriksjoner på bruk av håndholdt «nattoptikk» hverken på dag- eller nattestid. Dette får gyldighet enten vi snakker om villsvin eller annet vilt.
Synlig bevegelig lys ved jakt på villsvin Kap 4.2.3
Det gis ingen nærmere begrunnelse for hvorfor «Departementet ønsker ikke å åpne for bruk av bevegelig synlig lys ved lokalisering av villsvinet. Det foreslås derfor at bruken avgrenses til å gjelde i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen. Med "umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen" menes sekundene det tar for å kunne identifisere villsvinet, vurderingene forut for skuddøyeblikket, selve skuddøyeblikket, samt observasjon av skuddreaksjon, fluktretning og eventuelt fall til det påskutte villsvinet.» Dette forslaget til avgrensning i sekunder savner grunnlag i praktisk erfaring fra jakt på villsvin, og vil også fort stride mot dyrevelferdshensynet ved fare for felling av purker med unger.
Bruk av kunstig lys ved ettersøk av hjortevilt
Forslaget innebærer en innskrenking av dagens adgang til bruk av kunstig lys av alle typer til ettersøk og det er helt unødvendig med en slik innskrenking.
Skillet i forslagene om bruk av kunstig lys (synlig og ikke synlig) mellom forskrifter etter Naturmangfoldloven og Viltloven ved ordinær jakt, lisensfelling og skadefelling, vil være vanskelig å oppfatte og få klarhet i for den praktiske utøver, og blir en stor pedagogisk utfordring for myndighetene.
Norges jeger- og fiskerforbund Østfold (NJFF Østfold, fylkeslag) ønsker å berømme departementet for å komme med klare definisjoner for hva som forstås med kunstig lys.
Dyrevelferdsloven mer enn sikkert skudd
«Formålet med de nye reglene er å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin. () .. innenfor rammene av viltloven og dyrevelferdsloven.» Dette er gode og viktige intensjoner, men det følges ikke (helt) opp i forslaget. Human felling av villsvin under praktisk jakt er ikke bare et spørsmål om å avgi et sikkert og velrettet skudd mot et hvilket som helst villsvin, men i en jaktsituasjon å kunne avgjøre om et bestemt svin er en purke som har unger eller ei. Her synes forslaget å mangle forståelse for de praktiske utfordringene ved villsvinjakt.
«Regjeringen har besluttet at villsvinbestanden i Norge ….». (side 5 i høringsnotatet) Vi kan ikke se at det er dekning for at det foreligger noen beslutning fra Regjeringen. Det må være tilstrekkelig å skrive: De to departementene har ……..
Kap 3.1.3 Her skriver departementet på nytt: «… sikre at dyret blir avlivet med et dødelig skudd i vitale organer (hjerte/lunge-regionen).» Parentesen må strykes, da det ikke er noe absolutt krav at hjerte/lungeregionen er det eneste forsvarlige treffpunktet i alle jaktsituasjoner, selv om Miljødirektoratet gjentatte ganger har hevdet det. Se nylig avsagt rettskraftig dom under villreinjakt.
Kunstig lys i andre land
Kap 3.2 Regler i Norden, er ikke fullstendig. I Danmark er det generelt tillatt å bruke kunstig lys ved jakt på eller bekjempelse av invasive arter som mårhund, villmink, bisamrotte, villsvin, muntjac osv. Likedan kan godkjente ettersøksekvipasjer bruke kunstig ved ettersøk av klauvilt. Også i Sverige er bruk av kunstig lys tillatt ved ettersøk av hjortevilt.
Vi savner at man ved denne høringen ikke har tatt med et forskriftsforslag om adgang til å bruke kunstig synlig lys ved jakt etter mårhund, villmink og bisamrotte; gjerne tilsvarende den svenske bestemmelsen for vilt «stillet for hund». Vi vet at Miljødirektoratet selv har vært opptatt av dette for mårhund, og at det i sin tid har blitt fremmet som forslag i kommentarene til Handlingsplanen for villmink.
Vi savner en gjennomgang/orientering/problematisering av bruk av håndholdt nattoptikk til observasjoner, lokalisering og identifisering av vilt. En slik klargjøring er nødvendig, kfr saken fra RT. 1962 s. 801 som det vises til i høringsnotatet. Departementet gir for øvrig sin vurdering i Kap 4.2.3 hvor det i høringsnotatet skrives: «En villsvinjeger som jakter i den mørke delen av døgnet vil gjerne ha behov for å benytte, eller ha tilgang, til ulike former for kunstig lys. () Jegeren bør ved bruk av synlig lys prioritere situasjoner der jegeren på forhånd, ved hjelp av optisk eller digital kikkert, kan identifisere villsvin som er rolige og på kort hold.»
Konklusjonen må bli at det ikke er, eller skal bli noen restriksjoner på bruk av håndholdt «nattoptikk» hverken på dag- eller nattestid. Dette får gyldighet enten vi snakker om villsvin eller annet vilt.
Synlig bevegelig lys ved jakt på villsvin Kap 4.2.3
Det gis ingen nærmere begrunnelse for hvorfor «Departementet ønsker ikke å åpne for bruk av bevegelig synlig lys ved lokalisering av villsvinet. Det foreslås derfor at bruken avgrenses til å gjelde i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen. Med "umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen" menes sekundene det tar for å kunne identifisere villsvinet, vurderingene forut for skuddøyeblikket, selve skuddøyeblikket, samt observasjon av skuddreaksjon, fluktretning og eventuelt fall til det påskutte villsvinet.» Dette forslaget til avgrensning i sekunder savner grunnlag i praktisk erfaring fra jakt på villsvin, og vil også fort stride mot dyrevelferdshensynet ved fare for felling av purker med unger.
Bruk av kunstig lys ved ettersøk av hjortevilt
Forslaget innebærer en innskrenking av dagens adgang til bruk av kunstig lys av alle typer til ettersøk og det er helt unødvendig med en slik innskrenking.
Skillet i forslagene om bruk av kunstig lys (synlig og ikke synlig) mellom forskrifter etter Naturmangfoldloven og Viltloven ved ordinær jakt, lisensfelling og skadefelling, vil være vanskelig å oppfatte og få klarhet i for den praktiske utøver, og blir en stor pedagogisk utfordring for myndighetene.