Viltloven har ingen regler som uttrykkelig tillater eller forbyr jakt i mørket. § 19 om human jakt er en rettslig standard for hva som til enhver tid er god jegermoral. Bestemmelsen rammer også situasjoner hvor det er fare for at dyret påføres unødvendige lidelser.
Spørsmålet om du kan jakte i mørket, har vært omdiskutert. Det ble fra enkelte hold uriktig påstått at viltloven § 19 medførte et generelt forbud mot nattjakt. Dette synet ble forkastet av Høyesterett i 2009. Et etterfølgende forslag om å forby nattjakt ble heller ikke vedtatt.
Forvaltningsmessig har nattjakt på hjort blitt et meget viktig verktøy for å kunne kontrollere en stadig økende hjortebestand. Mange steder er hjorteviltbestandene kommet ut av kontroll og man står ovenfor betydelig forvaltningsmessige utfordringer med tanke på CWD, lave slaktevekter og enorme beiteskader. Øvrige land i Europa har ikke hatt likende åpning for nattjakt på hjortedyr som det Norge har hatt. Som nevnt over har nattjakt gjentatte ganger vært gjenstand for rettslige vurderinger. Fordelene og ulempene ved nattjakt har derfor i multiple rettsinstanser vært gjenstand for grundige gjennomganger.
Fordeler ved nattjakt, uavhengig av sikte, er blant annet roligere dyr i skuddøyeblikket, ofte korte skuddavstander med godt anlegg, man har hatt god tid til å vurdere hvilke type dyr man har forran seg. Dette er alle momenter som dyrevelferdsmessig vil medføre human jaktutøvelse. Ulempen med nattjakt er at dette, uansett hvordan den utføres, medfører en viss økt risiko for omgivelsene da lysforholdene er mer begrenset enn på dagjakt. Man vil i dårlig lys, i langt mindre grad enn ved godt lys, alltid ha nedsatt mulighet til å vurdere bakenforliggende omgivelser og objekter. Det kan være mennesker som går tur, det kan være andre dyr som man i begrenset lys simpelthen ikke klarer å se. På tross av at nattjakt altså har vært gjenstand for flere vurderinger i rettsvesenet har ikke dette tidligere blitt forbudt. Man har tidligere kommet til at fordelene ved nattjakt har vært så store og veldokumenterte, at de har veiet opp for de ulempene og risikomomentene de medfører. Et termisk eller et annet lysforsterkende sikte, håndholdt eller påmontert, vil utvistelig kunne bedre sikkerheten ved nattjakt. Følgelig vil det være galt av hensyn til sikkerheten å begrense bruken av slike siktemidler til kun å omfatte villsvin. Omgivelsenes krav til sikkerhet bør være uavhengig arten det jaktes på. På samme vis vil human jaktutøvelse kunne bedres ved bruk av termiske eller andre lysforsterkende sikter. At man under ettersøk av alt skadet vilt skal kunne benytte de teknologiske hjelpemidler man måtte ha tilgjengelig, mener jeg er en selvfølge. Å forby, eller begrense bruken av slike siktemidler til ettersøk på en viltart, vil medføre prinsippløshet og medføre manglende respekt for loven. I mine øyne er saken klar;
-enten kan nattjakt på hjortevilt forbys i Norge, på lik linje med andre europeiske land. -eller nattjakt på hjortevilt kontinueres tillatt, med tillatt bruk av termiske sikter og lysforsterkende midler på lik linje som for villsvin. Dette vil bedre den humane jaktutøvelsen og ivareta sikkerheten til omgivelsene.
Spørsmålet om du kan jakte i mørket, har vært omdiskutert. Det ble fra enkelte hold uriktig påstått at viltloven § 19 medførte et generelt forbud mot nattjakt. Dette synet ble forkastet av Høyesterett i 2009. Et etterfølgende forslag om å forby nattjakt ble heller ikke vedtatt.
Forvaltningsmessig har nattjakt på hjort blitt et meget viktig verktøy for å kunne kontrollere en stadig økende hjortebestand. Mange steder er hjorteviltbestandene kommet ut av kontroll og man står ovenfor betydelig forvaltningsmessige utfordringer med tanke på CWD, lave slaktevekter og enorme beiteskader. Øvrige land i Europa har ikke hatt likende åpning for nattjakt på hjortedyr som det Norge har hatt. Som nevnt over har nattjakt gjentatte ganger vært gjenstand for rettslige vurderinger. Fordelene og ulempene ved nattjakt har derfor i multiple rettsinstanser vært gjenstand for grundige gjennomganger.
Fordeler ved nattjakt, uavhengig av sikte, er blant annet roligere dyr i skuddøyeblikket, ofte korte skuddavstander med godt anlegg, man har hatt god tid til å vurdere hvilke type dyr man har forran seg. Dette er alle momenter som dyrevelferdsmessig vil medføre human jaktutøvelse. Ulempen med nattjakt er at dette, uansett hvordan den utføres, medfører en viss økt risiko for omgivelsene da lysforholdene er mer begrenset enn på dagjakt. Man vil i dårlig lys, i langt mindre grad enn ved godt lys, alltid ha nedsatt mulighet til å vurdere bakenforliggende omgivelser og objekter. Det kan være mennesker som går tur, det kan være andre dyr som man i begrenset lys simpelthen ikke klarer å se. På tross av at nattjakt altså har vært gjenstand for flere vurderinger i rettsvesenet har ikke dette tidligere blitt forbudt. Man har tidligere kommet til at fordelene ved nattjakt har vært så store og veldokumenterte, at de har veiet opp for de ulempene og risikomomentene de medfører. Et termisk eller et annet lysforsterkende sikte, håndholdt eller påmontert, vil utvistelig kunne bedre sikkerheten ved nattjakt. Følgelig vil det være galt av hensyn til sikkerheten å begrense bruken av slike siktemidler til kun å omfatte villsvin. Omgivelsenes krav til sikkerhet bør være uavhengig arten det jaktes på. På samme vis vil human jaktutøvelse kunne bedres ved bruk av termiske eller andre lysforsterkende sikter. At man under ettersøk av alt skadet vilt skal kunne benytte de teknologiske hjelpemidler man måtte ha tilgjengelig, mener jeg er en selvfølge. Å forby, eller begrense bruken av slike siktemidler til ettersøk på en viltart, vil medføre prinsippløshet og medføre manglende respekt for loven. I mine øyne er saken klar;
-enten kan nattjakt på hjortevilt forbys i Norge, på lik linje med andre europeiske land. -eller nattjakt på hjortevilt kontinueres tillatt, med tillatt bruk av termiske sikter og lysforsterkende midler på lik linje som for villsvin. Dette vil bedre den humane jaktutøvelsen og ivareta sikkerheten til omgivelsene.