Høringsuttalelse på endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)
Utmarksforvaltningen As har i flere tilfeller oppfordret myndighetene til å åpne for bruk av kunstig bevegelig lys ved jakt på villsvin. Vi vil gi Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet honnør for å forsøke å få dette på plass.
Handlingsplanen mot villsvin har satt et klart ønske om at villsvinpopulasjonen i Norge skal begrenses til et minimum, både i utbredelse og bestandsstørrelse. Bruk av nattoptikk og andre former for kunstig lys til jakt på villsvin vil kunne være et viktig verktøy for å nærme seg målet som ble satt i Handlingsplanen. Det tilfaller dog et stort ansvar til den enkelte jeger som benytter seg av denne teknologien om å forvisse seg om at bruken foregår på en forsvarlig og trygg måte. Departementets forslag om å kun tillate bruk av nattoptikk ved åtejakt og jakt på villsvin i «åpent terreng», anser vi som hensiktsmessig. Ved åtejakt på villsvin vil situasjonene som regel være kontrollerte og skytter vil ha god tid til å vurdere forsvarligheten og sikkerheten ved et skudd. En definisjon av hva som menes med «åpent areal», slik det er beskrevet i høringsnotatet, burde komme frem av lovteksten. På «åpent areal» vil situasjonen som regel være oversiktlig og jegeren vil kunne gjøre en god vurdering av om f.eks. skuddet er forsvarlig og bakgrunnen er sikker nok.
Håndholdte enheter kontra siktemiddel
Vi savner en gjennomgang/orientering/problematisering av bruk av håndholdt nattoptikk til observasjoner, lokalisering og identifisering av vilt. En slik klargjøring er nødvendig, jfr saken fra RT. 1962 s. 801 som det vises til i høringsnotatet.
Bruk av håndholdt nattoptikk gir mange praktiske, sikkerhetsmessige og humane fordeler ved jakt på flere arter – også i dagslys. Eksempler er identifisering/observasjon av andre jegere på reinsjakt, skille dyr når flere dyr er sammen og ikke minst på ettersøk. Slik forslaget lyder forbys håndholdt nattoptikk til all bruk på jakt, og det er uheldig.
Kunstig lys på ettersøk var et stort fremskritt for dyrevelferden og for løsning av det praktiske ettersøket. Definisjonen av når jakten går over til ettersøk er dog lite hensiktsmessig, da det ikke gir rom for å benytte kunstig lys før man har sporet et visst antall meter. Definisjonen av når ettersøk starter bør endres, for å sikre at påskutt vilt blir funnet så raskt som mulig. Høringsforslaget viderefører muligheten for bruk av kunstig lys på ettersøk på hjortevilt og villsvin, men foreslår kun å åpne for bruk av nattoptikk på ettersøk av villsvin. Det er fornuftig å åpne for det på ettersøk av villsvin, men det bør også være tillatt på hjortevilt – slik som kunstig (synlig) lys. Ved å benytte håndholdt nattoptikk vil jegeren kunne finne igjen dyr som legger seg i tett vegetasjon, både såret og dødt. Det vil kunne sikre at kjøttkvaliteten opprettholdes ved at dyret finnes igjen raskt, men enda viktigere vil det kunne korte ned lidelsene til skadeskutt hjortevilt. Om viltet ikke finnes igjen, i umiddelbar nærhet og det er behov for ettersøksekvipasje, vil det være til stor fordel for ettersøksjegeren å kunne benytte håndholdt nattoptikk. Dette vil gjelde både i dagslys og i mørket. Spesielt termiske enheter er til stor hjelp ved praktisk ettersøk, da man vil kunne finne skadd dyr raskere og observere dem på en bedre måte.
Konklusjonen må bli at det ikke er, eller skal bli noen restriksjoner på bruk av håndholdt «nattoptikk» hverken på dag- eller nattestid. Dette får gyldighet enten vi snakker om villsvin eller annet vilt. Det betyr at det bør skilles mellom håndholdt nattoptikk og siktemiddel. Forslaget likestiller det, noe vi mener er uheldig og lite hensiktsmessig
Det gis ingen nærmere begrunnelse for: « Departementet ønsker ikke å åpne for bruk av bevegelig synlig lys ved lokalisering av villsvinet. Det foreslås derfor at bruken avgrenses til å gjelde i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen. Med "umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen" menes sekundene det tar for å kunne identifisere villsvinet, vurderingene forut for skuddøyeblikket, selve skuddøyeblikket, samt observasjon av skuddreaksjon, fluktretning og eventuelt fall til det påskutte villsvinet.»
Dette forslaget til avgrensning i sekunder savner grunnlag i praktisk erfaring fra jakt på villsvin. Slik forslaget foreligger vil bruk av kunstig lys i kun «umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen» kunne føre til brudd på fredningen av ungeførende sugge (jakttidsforskriften), da jegeren oftest trenger mer tid på seg til å finne ut om villsvinet er en sugge med unger eller ei. Om lyset skrus på rett før skuddet skal avfyres, vil lyset kunne skremme unna villsvinene, slik at et sikkert skudd ikke lar seg gjennomføre. Det vil være en bedre løsning å tillate bruk av synlig bevegelig lys på villsvinjakt uten tidsbegrensning, for å sikre en effektiv, sikker og dyrevelferdsmessig avskyting av villsvin.
Andre arter Vi ønsker i tillegg at artene mårhund, bisamrotte og villmink (som er fremmede arter) også bør kunne jaktes med kunstig lys i form av bevegelig synlig lys. Dette for å få en mer effektiv jakt, som samtidig er mer human for viltet og sikrere enn dagens mulighet. Det er ulogisk at kun villsvin av de fremmede artene kan jaktes med slike midler. For mink er det en stor fordel å kunne benytte synlig bevegelig lys for å sikkert og humant kan avlive mink som er jaget inn bak steiner eller i bergsprekker. I dag er det ikke lov, og jakten er dermed begrenset til å skyte minken før den er jaget inn, eller når den stikker ut. Det er unødvendig lite effektivt og kan by på mer skadeskyting og mindre sikre skudd (rikosjetter osv).
For mårhund er bruk av bevegelig lys avgjørende under hundejakt, da jakten gjerne foregår i mørket, og med stillende hunder. Dette er den mest effektive, humane og sikre jakten på mårhund, og dagens regelverk begrenser mulighetene for denne formen for uttak av denne fremmede arten med svært høy risiko for vår fauna.
Utmarksforvaltningen As har i flere tilfeller oppfordret myndighetene til å åpne for bruk av kunstig bevegelig lys ved jakt på villsvin. Vi vil gi Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet honnør for å forsøke å få dette på plass.
Handlingsplanen mot villsvin har satt et klart ønske om at villsvinpopulasjonen i Norge skal begrenses til et minimum, både i utbredelse og bestandsstørrelse. Bruk av nattoptikk og andre former for kunstig lys til jakt på villsvin vil kunne være et viktig verktøy for å nærme seg målet som ble satt i Handlingsplanen. Det tilfaller dog et stort ansvar til den enkelte jeger som benytter seg av denne teknologien om å forvisse seg om at bruken foregår på en forsvarlig og trygg måte. Departementets forslag om å kun tillate bruk av nattoptikk ved åtejakt og jakt på villsvin i «åpent terreng», anser vi som hensiktsmessig. Ved åtejakt på villsvin vil situasjonene som regel være kontrollerte og skytter vil ha god tid til å vurdere forsvarligheten og sikkerheten ved et skudd. En definisjon av hva som menes med «åpent areal», slik det er beskrevet i høringsnotatet, burde komme frem av lovteksten. På «åpent areal» vil situasjonen som regel være oversiktlig og jegeren vil kunne gjøre en god vurdering av om f.eks. skuddet er forsvarlig og bakgrunnen er sikker nok.
Håndholdte enheter kontra siktemiddel
Vi savner en gjennomgang/orientering/problematisering av bruk av håndholdt nattoptikk til observasjoner, lokalisering og identifisering av vilt. En slik klargjøring er nødvendig, jfr saken fra RT. 1962 s. 801 som det vises til i høringsnotatet.
Bruk av håndholdt nattoptikk gir mange praktiske, sikkerhetsmessige og humane fordeler ved jakt på flere arter – også i dagslys. Eksempler er identifisering/observasjon av andre jegere på reinsjakt, skille dyr når flere dyr er sammen og ikke minst på ettersøk. Slik forslaget lyder forbys håndholdt nattoptikk til all bruk på jakt, og det er uheldig.
Kunstig lys på ettersøk var et stort fremskritt for dyrevelferden og for løsning av det praktiske ettersøket. Definisjonen av når jakten går over til ettersøk er dog lite hensiktsmessig, da det ikke gir rom for å benytte kunstig lys før man har sporet et visst antall meter. Definisjonen av når ettersøk starter bør endres, for å sikre at påskutt vilt blir funnet så raskt som mulig. Høringsforslaget viderefører muligheten for bruk av kunstig lys på ettersøk på hjortevilt og villsvin, men foreslår kun å åpne for bruk av nattoptikk på ettersøk av villsvin. Det er fornuftig å åpne for det på ettersøk av villsvin, men det bør også være tillatt på hjortevilt – slik som kunstig (synlig) lys. Ved å benytte håndholdt nattoptikk vil jegeren kunne finne igjen dyr som legger seg i tett vegetasjon, både såret og dødt. Det vil kunne sikre at kjøttkvaliteten opprettholdes ved at dyret finnes igjen raskt, men enda viktigere vil det kunne korte ned lidelsene til skadeskutt hjortevilt. Om viltet ikke finnes igjen, i umiddelbar nærhet og det er behov for ettersøksekvipasje, vil det være til stor fordel for ettersøksjegeren å kunne benytte håndholdt nattoptikk. Dette vil gjelde både i dagslys og i mørket. Spesielt termiske enheter er til stor hjelp ved praktisk ettersøk, da man vil kunne finne skadd dyr raskere og observere dem på en bedre måte.
Konklusjonen må bli at det ikke er, eller skal bli noen restriksjoner på bruk av håndholdt «nattoptikk» hverken på dag- eller nattestid. Dette får gyldighet enten vi snakker om villsvin eller annet vilt. Det betyr at det bør skilles mellom håndholdt nattoptikk og siktemiddel. Forslaget likestiller det, noe vi mener er uheldig og lite hensiktsmessig
Det gis ingen nærmere begrunnelse for: « Departementet ønsker ikke å åpne for bruk av bevegelig synlig lys ved lokalisering av villsvinet. Det foreslås derfor at bruken avgrenses til å gjelde i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen. Med "umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen" menes sekundene det tar for å kunne identifisere villsvinet, vurderingene forut for skuddøyeblikket, selve skuddøyeblikket, samt observasjon av skuddreaksjon, fluktretning og eventuelt fall til det påskutte villsvinet.»
Dette forslaget til avgrensning i sekunder savner grunnlag i praktisk erfaring fra jakt på villsvin. Slik forslaget foreligger vil bruk av kunstig lys i kun «umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen» kunne føre til brudd på fredningen av ungeførende sugge (jakttidsforskriften), da jegeren oftest trenger mer tid på seg til å finne ut om villsvinet er en sugge med unger eller ei. Om lyset skrus på rett før skuddet skal avfyres, vil lyset kunne skremme unna villsvinene, slik at et sikkert skudd ikke lar seg gjennomføre. Det vil være en bedre løsning å tillate bruk av synlig bevegelig lys på villsvinjakt uten tidsbegrensning, for å sikre en effektiv, sikker og dyrevelferdsmessig avskyting av villsvin.
Andre arter Vi ønsker i tillegg at artene mårhund, bisamrotte og villmink (som er fremmede arter) også bør kunne jaktes med kunstig lys i form av bevegelig synlig lys. Dette for å få en mer effektiv jakt, som samtidig er mer human for viltet og sikrere enn dagens mulighet. Det er ulogisk at kun villsvin av de fremmede artene kan jaktes med slike midler. For mink er det en stor fordel å kunne benytte synlig bevegelig lys for å sikkert og humant kan avlive mink som er jaget inn bak steiner eller i bergsprekker. I dag er det ikke lov, og jakten er dermed begrenset til å skyte minken før den er jaget inn, eller når den stikker ut. Det er unødvendig lite effektivt og kan by på mer skadeskyting og mindre sikre skudd (rikosjetter osv).
For mårhund er bruk av bevegelig lys avgjørende under hundejakt, da jakten gjerne foregår i mørket, og med stillende hunder. Dette er den mest effektive, humane og sikre jakten på mårhund, og dagens regelverk begrenser mulighetene for denne formen for uttak av denne fremmede arten med svært høy risiko for vår fauna.