HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I TVISTELOVEN MV. - ANKESILING, RETTSMEKLING MV.
Kristiansand tingrett viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 7. oktober 2020, hvor det inviteres til å avgi høringssvar til forslag om endringer i tvisteloven, domstolloven, jordskiftelova, politiregisterloven og forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene.
På vegne av Kristiansand tingrett inngis med dette høringsuttalelse. Forslagene kommenteres i den rekkefølge som de behandles i høringsnotat, med samme nummerering.
2 Unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernsaker
Kristiansand tingrett støtter departementets forslag om å gi mulighet for anonym vitneførsel når barn er plassert på sperret adresse i medhold av bvl § 4-19 annet ledd annet punktum. En slik lovendring vil være til barnets beste og er viktig for å skape klarhet i hva som er gjeldende rett og en logisk sammenheng i lovverket.
Kristiansand tingrett er av den oppfatning at anonym vitneførsel i liten grad utfordrer prinsippet om kontradiksjon så lenge det opplyses hvilken rolle vitnet har overfor barnet, og så lenge partene vil ha anledning til å stille spørsmål til vitnet.
Bakgrunnen for at barn plasseres på sperret adresse i medhold av bvl § 4-19 annet ledd annet punktum, er hensynet til deres sikkerhet eller fosterforeldre/ansatte på institusjonens sikkerhet. Det vil være uheldig om fosterforeldre/ansatte på institusjonen o.l. skal måtte oppgi personalia dersom de skal forklare seg i en sak hvor nettopp hemmelighold av barnas adresse er et av vurderingstemaene. Barnas sikkerhet/trygghet vil i slike tilfeller kunne bli satt i fare, og vil kunne få den konsekvens at de må flytte etter at sakene er behandlet i rettsapparatet. Det er tingrettens syn at hensynet til barnets beste i denne sammenheng må veie tyngre enn hensynet til kontradiksjon.
Domstolene har også ansvar for sakens opplysning i overprøvingssakene, og anonym vitneførsel vil kunne være helt avgjørende for å få saken tilstrekkelig opplyst. Fosterforeldre er ofte sentrale personer for å forklare om adferd hos barnet, uttalelser fra barnet, barnets utvikling mv. Kristiansand tingrett mener at det er mindre tilfredsstillende av hensyn til kontradiksjon om at disse opplysningene skal gjenfortelles gjennom saksbehandler fra barneverntjenesten enn ved anonym vitneførsel.
Kristiansand tingrett er videre av den oppfatning at det vil være et tilstrekkelig vilkår for å tillate anonym vitneførsel, at barnet er plassert på sperret adresse i medhold av bvl § 4-19. At barnet er plassert på en slik bestemmelse innebærer at fylkesnemnda allerede har vurdert at det er en reell fare for barnets sikkerhet og trygghet dersom foreldrene får kjennskap til hvor det oppholder seg. Det må legges til grunn at fylkesnemnda gjennomgående vil ha et bedre grunnlag for å vurdere dette etter en full behandling av spørsmålet, enn det tingretten/lagmannsretten vil ha i forkant av en hovedforhandling/ankeforhandling hvor spørsmålet om anonym vitneførsel skal vurderes.
Kristiansand tingrett er enig med departementet i at vitnets personalia må oppgis til retten skriftlig og at disse opplysningene ikke inntas i rettsboken og unntas fra innsynsretten.
Av hensyn til et mest mulig oversiktlig regelverk, mener Kristiansand tingrett at bestemmelsene om anonym vitneførsel bør inntas i tvisteloven § 24-8 tredje ledd som foreslått av departementet. Det bør tilligge retten å treffe avgjørelsen - ikke « rettens leder », slik det fremgår av forslaget. Det legges til grunn at meningen er at den samlede rett treffer beslutningen dersom spørsmålet oppstår under hovedforhandlingen, men at forberedende dommer alene treffer beslutningen under saksforberedelsen.
Departementet har fremsatt to alternative endringsforslag for å oppnå at flere saker rettsmekles. Det første alternativet er å «snu utgangspunktet» i § 8-3 første ledd første punktum, ved å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling i tingretten i alle sivile saker med fri rådighet, og å oppstille en unntaksregel om at rettsmekling skal kunne unnlates dersom saken ikke er egnet for det. Det andre alternativet er å videreføre bestemmelsen i § 8-3 første ledd, men å gjøre endringer som innebærer en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er til stede.
Kristiansand tingrett er av den oppfatning at rettsmekling er en effektiv og god måte å løse tvister på, og at flere saker burde vært rettsmeklet. Vi har stort fokus på rettsmekling i domstolen og er opptatt av at dommerne skal ha en aktiv rolle i forhold til å øke antallet saker som rettsmekles.
Kristiansand tingrett mener at det første alternativet, hvor man innfører rettsmekling som en hovedregel i dispositive saker, vil være best egnet til å fremme formålet om en bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i rettsmeklingsordningen. Tingretten er videre enig med departementet i at reglene bør utformes slik at det er vurderingen av sakens egnethet som er avgjørende for om rettsmekling skal gjennomføres eller unnlates – ikke partenes vilje. En slik lovendring vil ha en klar signaleffekt og det vil kunne bidra til en mer positiv holdning til rettsmekling hos dem som i utgangspunktet av ulike grunner ikke ønsker det.
Økt bruk av rettsmekling vil bli ressurskrevende for den enkelte domstol og det stiller et ekstra krav til kompetanse og innsats hos dommerne som rettsmeklere. Det er viktig at det er høy kvalitet på domstolenes meklingstilbud. Rollen som mekler skiller seg i stor grad fra rollen som dommer, og Kristiansand tingrett er enig med departementet i at det vil være særlig viktig at det for domstolene legges opp til at kompetansen i domstolen på rettsmekling styrkes og at rammevilkårene gjøres best mulig for rettsmekling, jf høringsnotatet side 22.
Kristiansand tingrett peker på at ordningen eventuelt vil kunne innføres ved enkelte domstoler som en lengre prøveordning.
Kristiansand tingrett er videre enige med departementet i at småkravssaker ofte egner seg for rettsmekling og at disse sakene bør rettsmekles i større utstrekning enn i dag. Samtidig har dette en side til hva som er fornuftig ressursbruk, særlig i saker hvor tvistegjenstanden har liten verdi, slik at det må foretas en konkret vurdering av egnethet.
4 Forslag om unntak fra bevisplikten ved bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker
Av høringsnotatet fremgår at departementet mener at det er grunn til å vurdere en lovendring som åpner for å skjerme interne straffesaksdokumenter i forbindelse med sivile saker.
Det fremgår av høringsnotatet side 30 at interne opplysninger blant annet omfatter politiets egne vurderinger, interne påtegninger og korrespondanse, sammenstillinger som ikke er nedfelt i politirapporter og taktiske overveielser.
Kristiansand tingrett har forståelse for at politiet og påtalemyndigheten har et behov for å holde såkalte interne dokumenter utenfor innsyn slik at de kan arbeide internt og uforstyrret med egne vurderinger. De samme hensyn gjør seg imidlertid ikke gjeldende etter at straffesaken er avsluttet, og etter Kristiansand tingretts syn kan det være betenkeligheter knyttet til å nekte bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker etter at straffesaken er avsluttet. Hvis de interne vurderingene unntas fra innsyn, vil det ikke være åpenhet i de vurderinger som gjøres og de kan medføre at den sivile saken ikke blir tilstrekkelig opplyst. Det vil da bli vanskelig å vurdere politiets og påtalemyndighetens arbeid i forhold til en vurdering av eventuelt skyldansvar i forbindelse med erstatningssak mot staten i etterkant av straffesak. Det må også ha en generell samfunnsverdi at det i en slik sammenheng er adgang til innsyn i politiets og påtalemyndighetens arbeid i forbindelse med avsluttede straffesaker.
Det antas at en del av de opplysninger forslaget gjelder, uansett vil være omfattet av bestemmelser om taushetsplikt.
Når det gjelder forslaget til endring av politiregisterloven § 30, er det Kristiansand tingretts syn at dagens regulering i politiregisterloven § 30 med tilhørende forskrifter fungerer tilfredsstillende og bør videreføres. Departementets forslag fremstår noe upraktisk.
5 Forslag om å tillate partshjelp fra Sivilombudsmannen
Kristiansand tingrett deler de motforestillinger som departementet har gitt uttrykk for. Det vises til at Sivilombudsmannen skal være en uavhengig og nøytral kontrollinstans.
6 Forslag om endring i domstolloven som gjelder fristavbrytelse ved elektronisk kommunikasjon med domstolene
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag.
Kristiansand tingrett vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at det er fristavbrytende å sende inn dokumentet per e-post med etterfølgende innsendelse i Aktørportalen dersom den elektroniske løsningen ikke fungerer, jf Prop 62 L (2017-2018) avsnitt 3.1.4.
7 Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag.
En ordning hvor registreringsplikten i Aktørportalen er knyttet til innføring i advokatregisteret/autorisasjon til å være advokatfullmektig, vil være praktisk, enkelt håndterbart og oversiktlig. Registreringsplikten bør også gjelde rettshjelpere.
8 Sakskostnadsbegrensningen i jordskiftelova § 7-9
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag.
10 Strømming av rettsmøter på domstolens nettsider
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag om å lovfeste adgangen til å kunne strømme rettsmøter på domstolenes egne nettsider.
Samtidig som dette er den naturlige utviklingen med dagens teknologi, har Covid-19 pandemien gjort at smittevernhensyn har begrenset adgangen for offentligheten i tinghuset, og strømming av rettsmøtene vil bidra til å sikre at offentlighetsprinsippet blir ivaretatt.
Det er viktig at strømming av rettsmøter gjøres på en måte som sikrer at hensynet til personvern blir ivaretatt. Det gjelder spesielt i forhold til at man ved strømming ikke vil ha kontroll over hvem som følger rettsmøtet eller om det gjøres opptak, og da særlig i forhold til sensitiv personinformasjon og eventuelt kulturelle aspekter. Det kan også bli utfordringer blant annet knyttet til at vitner ikke skal overvære forhandlingene før de skal forklare seg, og at det for parter og vitner kan oppleves vanskeligere å avgi forklaring når saken strømmes. Kristiansand tingrett slutter seg til at dette må vurderes konkret i hver enkelt sak.
Strømming av rettssaker vil kreve teknisk utstyr og kompetanse, slik at det derfor ikke kan være noe pålegg til alle domstoler om til enhver tid å kunne strømme rettssaker.
Kristiansand tingrett
Steinar Langholm Monica Haugedal sorenskriver tingrettsdommer
Kristiansand tingrett viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 7. oktober 2020, hvor det inviteres til å avgi høringssvar til forslag om endringer i tvisteloven, domstolloven, jordskiftelova, politiregisterloven og forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene.
På vegne av Kristiansand tingrett inngis med dette høringsuttalelse. Forslagene kommenteres i den rekkefølge som de behandles i høringsnotat, med samme nummerering.
2 Unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernsaker
Kristiansand tingrett støtter departementets forslag om å gi mulighet for anonym vitneførsel når barn er plassert på sperret adresse i medhold av bvl § 4-19 annet ledd annet punktum. En slik lovendring vil være til barnets beste og er viktig for å skape klarhet i hva som er gjeldende rett og en logisk sammenheng i lovverket.
Kristiansand tingrett er av den oppfatning at anonym vitneførsel i liten grad utfordrer prinsippet om kontradiksjon så lenge det opplyses hvilken rolle vitnet har overfor barnet, og så lenge partene vil ha anledning til å stille spørsmål til vitnet.
Bakgrunnen for at barn plasseres på sperret adresse i medhold av bvl § 4-19 annet ledd annet punktum, er hensynet til deres sikkerhet eller fosterforeldre/ansatte på institusjonens sikkerhet. Det vil være uheldig om fosterforeldre/ansatte på institusjonen o.l. skal måtte oppgi personalia dersom de skal forklare seg i en sak hvor nettopp hemmelighold av barnas adresse er et av vurderingstemaene. Barnas sikkerhet/trygghet vil i slike tilfeller kunne bli satt i fare, og vil kunne få den konsekvens at de må flytte etter at sakene er behandlet i rettsapparatet. Det er tingrettens syn at hensynet til barnets beste i denne sammenheng må veie tyngre enn hensynet til kontradiksjon.
Domstolene har også ansvar for sakens opplysning i overprøvingssakene, og anonym vitneførsel vil kunne være helt avgjørende for å få saken tilstrekkelig opplyst. Fosterforeldre er ofte sentrale personer for å forklare om adferd hos barnet, uttalelser fra barnet, barnets utvikling mv. Kristiansand tingrett mener at det er mindre tilfredsstillende av hensyn til kontradiksjon om at disse opplysningene skal gjenfortelles gjennom saksbehandler fra barneverntjenesten enn ved anonym vitneførsel.
Kristiansand tingrett er videre av den oppfatning at det vil være et tilstrekkelig vilkår for å tillate anonym vitneførsel, at barnet er plassert på sperret adresse i medhold av bvl § 4-19. At barnet er plassert på en slik bestemmelse innebærer at fylkesnemnda allerede har vurdert at det er en reell fare for barnets sikkerhet og trygghet dersom foreldrene får kjennskap til hvor det oppholder seg. Det må legges til grunn at fylkesnemnda gjennomgående vil ha et bedre grunnlag for å vurdere dette etter en full behandling av spørsmålet, enn det tingretten/lagmannsretten vil ha i forkant av en hovedforhandling/ankeforhandling hvor spørsmålet om anonym vitneførsel skal vurderes.
Kristiansand tingrett er enig med departementet i at vitnets personalia må oppgis til retten skriftlig og at disse opplysningene ikke inntas i rettsboken og unntas fra innsynsretten.
Av hensyn til et mest mulig oversiktlig regelverk, mener Kristiansand tingrett at bestemmelsene om anonym vitneførsel bør inntas i tvisteloven § 24-8 tredje ledd som foreslått av departementet. Det bør tilligge retten å treffe avgjørelsen - ikke « rettens leder », slik det fremgår av forslaget. Det legges til grunn at meningen er at den samlede rett treffer beslutningen dersom spørsmålet oppstår under hovedforhandlingen, men at forberedende dommer alene treffer beslutningen under saksforberedelsen.
Departementet har fremsatt to alternative endringsforslag for å oppnå at flere saker rettsmekles. Det første alternativet er å «snu utgangspunktet» i § 8-3 første ledd første punktum, ved å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling i tingretten i alle sivile saker med fri rådighet, og å oppstille en unntaksregel om at rettsmekling skal kunne unnlates dersom saken ikke er egnet for det. Det andre alternativet er å videreføre bestemmelsen i § 8-3 første ledd, men å gjøre endringer som innebærer en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er til stede.
Kristiansand tingrett er av den oppfatning at rettsmekling er en effektiv og god måte å løse tvister på, og at flere saker burde vært rettsmeklet. Vi har stort fokus på rettsmekling i domstolen og er opptatt av at dommerne skal ha en aktiv rolle i forhold til å øke antallet saker som rettsmekles.
Kristiansand tingrett mener at det første alternativet, hvor man innfører rettsmekling som en hovedregel i dispositive saker, vil være best egnet til å fremme formålet om en bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i rettsmeklingsordningen. Tingretten er videre enig med departementet i at reglene bør utformes slik at det er vurderingen av sakens egnethet som er avgjørende for om rettsmekling skal gjennomføres eller unnlates – ikke partenes vilje. En slik lovendring vil ha en klar signaleffekt og det vil kunne bidra til en mer positiv holdning til rettsmekling hos dem som i utgangspunktet av ulike grunner ikke ønsker det.
Økt bruk av rettsmekling vil bli ressurskrevende for den enkelte domstol og det stiller et ekstra krav til kompetanse og innsats hos dommerne som rettsmeklere. Det er viktig at det er høy kvalitet på domstolenes meklingstilbud. Rollen som mekler skiller seg i stor grad fra rollen som dommer, og Kristiansand tingrett er enig med departementet i at det vil være særlig viktig at det for domstolene legges opp til at kompetansen i domstolen på rettsmekling styrkes og at rammevilkårene gjøres best mulig for rettsmekling, jf høringsnotatet side 22.
Kristiansand tingrett peker på at ordningen eventuelt vil kunne innføres ved enkelte domstoler som en lengre prøveordning.
Kristiansand tingrett er videre enige med departementet i at småkravssaker ofte egner seg for rettsmekling og at disse sakene bør rettsmekles i større utstrekning enn i dag. Samtidig har dette en side til hva som er fornuftig ressursbruk, særlig i saker hvor tvistegjenstanden har liten verdi, slik at det må foretas en konkret vurdering av egnethet.
4 Forslag om unntak fra bevisplikten ved bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker
Av høringsnotatet fremgår at departementet mener at det er grunn til å vurdere en lovendring som åpner for å skjerme interne straffesaksdokumenter i forbindelse med sivile saker.
Det fremgår av høringsnotatet side 30 at interne opplysninger blant annet omfatter politiets egne vurderinger, interne påtegninger og korrespondanse, sammenstillinger som ikke er nedfelt i politirapporter og taktiske overveielser.
Kristiansand tingrett har forståelse for at politiet og påtalemyndigheten har et behov for å holde såkalte interne dokumenter utenfor innsyn slik at de kan arbeide internt og uforstyrret med egne vurderinger. De samme hensyn gjør seg imidlertid ikke gjeldende etter at straffesaken er avsluttet, og etter Kristiansand tingretts syn kan det være betenkeligheter knyttet til å nekte bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker etter at straffesaken er avsluttet. Hvis de interne vurderingene unntas fra innsyn, vil det ikke være åpenhet i de vurderinger som gjøres og de kan medføre at den sivile saken ikke blir tilstrekkelig opplyst. Det vil da bli vanskelig å vurdere politiets og påtalemyndighetens arbeid i forhold til en vurdering av eventuelt skyldansvar i forbindelse med erstatningssak mot staten i etterkant av straffesak. Det må også ha en generell samfunnsverdi at det i en slik sammenheng er adgang til innsyn i politiets og påtalemyndighetens arbeid i forbindelse med avsluttede straffesaker.
Det antas at en del av de opplysninger forslaget gjelder, uansett vil være omfattet av bestemmelser om taushetsplikt.
Når det gjelder forslaget til endring av politiregisterloven § 30, er det Kristiansand tingretts syn at dagens regulering i politiregisterloven § 30 med tilhørende forskrifter fungerer tilfredsstillende og bør videreføres. Departementets forslag fremstår noe upraktisk.
5 Forslag om å tillate partshjelp fra Sivilombudsmannen
Kristiansand tingrett deler de motforestillinger som departementet har gitt uttrykk for. Det vises til at Sivilombudsmannen skal være en uavhengig og nøytral kontrollinstans.
6 Forslag om endring i domstolloven som gjelder fristavbrytelse ved elektronisk kommunikasjon med domstolene
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag.
Kristiansand tingrett vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at det er fristavbrytende å sende inn dokumentet per e-post med etterfølgende innsendelse i Aktørportalen dersom den elektroniske løsningen ikke fungerer, jf Prop 62 L (2017-2018) avsnitt 3.1.4.
7 Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag.
En ordning hvor registreringsplikten i Aktørportalen er knyttet til innføring i advokatregisteret/autorisasjon til å være advokatfullmektig, vil være praktisk, enkelt håndterbart og oversiktlig. Registreringsplikten bør også gjelde rettshjelpere.
8 Sakskostnadsbegrensningen i jordskiftelova § 7-9
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag.
10 Strømming av rettsmøter på domstolens nettsider
Kristiansand tingrett er enig i departementets vurderinger og forslag om å lovfeste adgangen til å kunne strømme rettsmøter på domstolenes egne nettsider.
Samtidig som dette er den naturlige utviklingen med dagens teknologi, har Covid-19 pandemien gjort at smittevernhensyn har begrenset adgangen for offentligheten i tinghuset, og strømming av rettsmøtene vil bidra til å sikre at offentlighetsprinsippet blir ivaretatt.
Det er viktig at strømming av rettsmøter gjøres på en måte som sikrer at hensynet til personvern blir ivaretatt. Det gjelder spesielt i forhold til at man ved strømming ikke vil ha kontroll over hvem som følger rettsmøtet eller om det gjøres opptak, og da særlig i forhold til sensitiv personinformasjon og eventuelt kulturelle aspekter. Det kan også bli utfordringer blant annet knyttet til at vitner ikke skal overvære forhandlingene før de skal forklare seg, og at det for parter og vitner kan oppleves vanskeligere å avgi forklaring når saken strømmes. Kristiansand tingrett slutter seg til at dette må vurderes konkret i hver enkelt sak.
Strømming av rettssaker vil kreve teknisk utstyr og kompetanse, slik at det derfor ikke kan være noe pålegg til alle domstoler om til enhver tid å kunne strømme rettssaker.
Kristiansand tingrett
Steinar Langholm Monica Haugedal sorenskriver tingrettsdommer